År 2007 den 1. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres
følgende endringer:
Kapitteloverskriften til kapittel II b skal
lyde:
Kapittel II b. Grenseoverskridende handlinger som skader
forbrukerens kollektive interesser
§ 9 e skal lyde:
§ 9 e Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse
på handlinger foretatt i næringsvirksomhet
som strider mot bestemmelser som i henhold til EØS-avtalen
beskytter forbrukernes kollektive interesser slik de er gjennomført
i norsk rett.
§§ 9 f og 9 g får anvendelse
på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører
EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments-
og rådsdirektiv 98/27/EF om nedlegging
av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsene
får kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet
i Norge som har virkning i en annet EØS-stat eller som
er foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS-stat
og har virkning i Norge.
§ 9 h får anvendelse på handlinger
som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen
som er tatt inn i vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter
med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning. Bestemmelsen
får kun anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere som
har bopel i en annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin opprinnelse
eller har funnet sted, der den næringsdrivende
er etablert eller der bevismaterialet befinner seg.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmelser
som til en hver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser
etter annet og tredje ledd.
§ 9 f skal lyde:
§ 9 f Adgang til å bringe saker inn for Forbrukerombudet
og Markedsrådet
Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er oppført
på listen over godkjente institusjoner som i henhold til
EØS-avtalens bestemmelser offentliggjøres av EU-kommisjonen
i De Europeiske Fellesskapers Tidende og i EØS-tillegget
til dette, kan bringe sak inn for Forbrukerombudet og Markedsrådet
med sikte på å få nedlagt forbud mot
handling som nevnt i § 9 e annet ledd.
§ 9 g første ledd skal lyde:
§ 9 g Godkjenning av myndigheter og organisasjoner
Departementet godkjenner norske myndigheter og organisasjoner
som kan opptre som part i sak i andre EØS-stater med sikte
på å få nedlagt forbud mot handling som
nevnt i § 9 e annet ledd. Departementet
underretter EFTA-statenes faste komité om de utpekte myndigheters
og organisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring
på listen nevnt i § 9 f.
Ny § 9 h skal lyde:
§ 9 h Innlemmelse av forordning om samarbeid mellom
nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning
EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7f (forordning
(EF) nr. 2006/2004) om samarbeid mellom nasjonale myndigheter
med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen
om forbrukervernsamarbeid) gjelder som lov med de tilpasninger som
følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
Departementet oppnevner vedkommende myndigheter
som håndhever forordningens bestemmelser og sentralt kontaktorgan.
§ 12 første ledd skal lyde:
Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner
er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av kapittel
I eller § 9 c, når det finner at inngrep tilsies
av hensyn til forbrukerne, eller, i forhold til § 1 annet
ledd av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet
kan også forby part for Markedsrådet å bruke
vilkår som nevnt i kapittel II eller som ikke oppfyller
kravene i § 9 d, eller foreta handlinger som tilsikter
slik bruk. Markedsrådet kan videre forby en handling som
strider mot bestemmelser som nevnt i § 9 e annet
ledd, hvis handlingen er foretatt i næringsvirksomhet
i Norge og har virkning i en annen EØS-stat. Markedsrådet
kan videre forby en handling der det foreligger brudd på bestemmelser
som nevnt i § 9 e tredje ledd og som Forbrukerombudet etter § 9
h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve.
Markedsrådet kan videre forby handling som rådet
finner er i strid med regler som Forbrukerombudet er tillagt tilsyn
med etter forskrifter gitt i medhold av lov av 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting § 3-1 fjerde ledd, når
det tilsies av hensyn til forbrukerne eller av hensyn til likestilling
mellom kjønnene. Markedsrådet kan forby handlinger
som rådet finner er i strid med lov om alternativ behandling av
sykdom mv. § 8 når hensynet til forbrukerne tilsier dette.
Markedsrådet kan gi påbud om de tiltak rådet finner
er nødvendige for å sikre at forbudet
overholdes.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Forbrukerombudet kan på anmodning fra myndighet
eller organisasjon som nevnt i § 9 f, med sikte på å verne
forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS-stat,
behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9
e annet ledd.
§ 13 femte ledd skal lyde:
Forbrukerombudet kan kreve skriftlig bekreftelse fra
overtrederen på at ulovlige forhold skal opphøre. Dersom
frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet forelegge
saken for Markedsrådet til avgjørelse etter § 12.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt
i § 12 første ledd, første, annet, tredje,
fjerde, femte og sjette punktum dersom det ikke
er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar
at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets
vedtak.
§ 16 første ledd skal lyde:
I vedtak etter §§ 12 og 14 mot markedsføring
i strid med §§ 1 til 5 eller mot urimelige avtalevilkår som
nevnt i § 9 a skal det fastsettes et tvangsgebyr som den
som vedtaket retter seg mot, skal betale dersom vedkommende overtrer
vedtaket eller medvirker til at en annen foretar den handlingen
vedtaket retter seg mot. Det samme gjelder vedtak etter §§ 12
og 14 som retter seg mot overtredelse av bestemmelser i kapittel
II a. Det samme gjelder i vedtak etter § 12 første ledd
tredje og fjerde punktum og § 14 første
ledd første punktum. Dersom den som vedtaket retter seg
mot, må tilbakekalle annonsekampanjer e l, skal vedkommende
gis en frist for det. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom
særlige grunner tilsier det.
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 2-11 skal lyde:
§ 2-11 Opplysningsplikt.
Enhver plikter å gi Medietilsynet de
opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre
sine gjøremål etter loven eller for å kunne
oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller
internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig
eller muntlig innen en fastsatt frist.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om opplysningsplikten, herunder om hvem som er omfattet
av opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves.
Ny § 2-12 skal lyde:
§ 2-12 Medietilsynets myndighet i forhold til grenseoverskridende
kringkasting
Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse
fra kringkaster under norsk jurisdiksjon på at overtredelse
av bestemmelser som nevnt i § 9 e tredje ledd i lov 16.
juni 1972 nr. 47 om markedsføring skal opphøre. Medietilsynet
kan videre forby kringkasteren å sende innslag hvis det
foreligger slik overtredelse i disse innslagene.
Ved overtredelser som nevnt i første
ledd kan Medietilsynet gjennomføre gransking og besiktigelse
på stedet hvor kringkasteren utøver sin virksomhet
hvis det er nødvendig for at Medietilsynet skal kunne utføre
sine gjøremål etter markedsføringsloven § 9
h.
Medietilsynets kompetanse etter denne bestemmelsen
gjelder kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 9
h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om vedtak om forbud, herunder om framgangsmåte
ved gransking.
§ 10-5 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud
mot å sende reklame og inndragning av konsesjon.
I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader
(tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:
§ 8 første og annet ledd
skal lyde:
§ 8 Sosial- og helsedirektoratet fører
tilsyn med at bestemmelsene i §§ 2 og 3, og bestemmelser
gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Sosial-
og helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse som
det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål
etter loven.
Finner Sosial- og helsedirektoratet at noen av disse bestemmelser
er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet.
Samtidig settes en frist for rettingen. Sosial- og helsedirektoratet
kan kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at
det ulovlige forholdet skal opphøre.
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) gjøres følgende endring:
§ 28 nytt åttende ledd
skal lyde:
Ved overtredelse av legemiddelloven § 19
og 21 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene,
kan departementet kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at
det ulovlige forholdet skal opphøre.
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 Tilsyn
Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med
at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av
denne lov overholdes. Sosial- og helsedirektoratet kan
foreta slik gransking og besiktigelse som det finner nødvendig
for å utføre sine gjøremål etter
loven.
Enhver plikter å gi de opplysninger som
er nødvendige for gjennomføringen av Sosial- og
helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9.
§ 9-4 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Sosial- og helsedirektoratet kan kreve skriftlig
bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal
opphøre.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |