Kampen for kvinners stemmerett

Den 11. juni 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. På denne siden finner du nettpresentasjoner med historisk materiale fra Stortingets arkiver knyttet til kampen for kvinners politiske rettigheter.

I perioden 1890 til 1913 var stemmerettssaken oppe til behandling i Stortinget 15 ganger. Spørsmålet om statsborgerlig stemmerett for kvinner (endring i Grunnloven) ble behandlet 9 ganger, spørsmålet om kommunal stemmerett for kvinner (endring i formannskapslovene) ble behandlet 6 ganger.

Stemmerettskampen er godt dokumentert. Den avlet flere store debatter i Stortinget og i Stortingets arkiver finnes det tusenvis av underskriftslister til støtte for kvinnenes sak, i tillegg til appeller og opprop.

Stortingsarkivet har samlet, digitalisert og gjort tilgjengelig store deler av denne dokumentasjonen. På denne nettsiden vil du finne lenker til originalmateriale, en kildesamling med de største debattene i Stortinget og en kort historikk om stemmerettskampen.

Stemmerett for kvinner – historikk

Den 11. juni 1913 ble det ført inn en leddsetning i Grunnloven om at stemmeberettigede var de norske borgere, «Mænd og Kvinder». Her kan du lese om den lange kampen for kvinnelig stemmerett. Foto: Drammen museum.

Underskriftsaksjonen i 1890

Noen få dager før spørsmålet om stemmerett for kvinner skulle behandles for første gang, mottok Stortinget en adresse fra Kvindestemmeretsforeningen og 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget.

Underskriftsaksjonen i 1905

I stortingsarkivet ligger pakker med 4-5000 lister fra hele landet med underskriftene til nær 300 000 kvinner. Listene stammer i hovedsak fra Landskvindestemmeretsforeningen (LKSF) sin aksjon i augustdagene i 1905.

Underskriftsaksjonen i 1907

Våren 1907 mottok Stortinget 18 000 underskrifter fra norske kvinner. Anledningen var Stortingets behandling av spørsmålet om kvinners stemmerett ved stortingsvalg.