Kronprins Carl Johan

I 1810 ble Carl Johan valgt til svensk kronprins, men han var født fransk og hadde vært en av Napoleons marskalker. Unionen mellom Norge og Sverige var et resultat av hans politikk i årene før 1814, og det var Carl Johan som var arkitekten bak Kieltraktaten. Den bestemte at Norge ble overdratt fra den danske kongen til den svenske kongen.

Fra 1814 og frem til kong Carl 13s død var kronprins Carl Johan den reelle regent i den norsk-svenske unionen, da kongen var ute av stand til å utøve sitt arbeid fordi han var gammel og syk.

Carl Johans ed

Kong Carl 13. døde den 5. februar 1818, og Carl Johan avla samme dag ed som ny konge slik Grunnloven bestemmer:

§ 9. Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflægger Han for Storthinget følgende Eed: «Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Overeensstemmelse med dets Constitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud og Hans hellige Ord!»

Den 11. februar ble Stortinget presentert eden, overrakt av stattholderen og regjeringen.

I sin hilsen til den nye kongen talte stiftamtmann Sibbern, på vegne av Stortinget, blant annet at:

… tilidsfuldt seer Norges Folk de forenede Rigers Scepter i den Konges kraftfulde Haand, der med Europas Beundring forener Rigernes uindskrænkede Kjærlighed og Høiagtelse. […] at aldrig sveg Norges Folk – aldrig vil det svige – sin retmæssige Konge.

Kroningsreise til Trondheim

Carl Johan ble kronet til svensk konge den 11. mai i Storkyrkan i Stockholm. I den anledning sendte Stortinget en deputasjon på 12 representanter for å overvære begivenheten. Den svenske Riksdagen besvarte dette ved å bestemme at det skulle sendes en deputasjon fra dem til kroningen i Norge.

Grunnloven bestemte at kongen skulle krones i Trondheim domkirke, Nidarosdomen. I august 1818 ankom derfor Carl Johan Norge for å reise til Trondheim. Stortinget var samtidig opptatt med sitt arbeid, og Kongen ønsket ikke å forstyrre dem med en kroningsreise til Trondheim, som han skrev i en kunngjøring til Stortinget. Det var derfor enighet om at Stortinget utnevnte en ny 12-manns deputasjon som skulle delta på selve kroningen. Deputasjonen ble ledet av stiftamtmann Wilhelm F. K. Christie, og besto utenom ham av fire gårdbrukere, tre offiserer, tre sorenskrivere og en handelsmann.

Carl Johans kroningsreise gikk fra Christiania til Eidsvoll Verk, deretter reiste han nordover gjennom Østerdalen og Gudbrandsdalen før han ankom Trondheim den 1. september. I løpet av den påfølgende uken ble det avholdt flere ball og festligheter. Stortingets deputasjon ankom Trondheim først den 3. september, hvor de var i audiens hos kongen og kronprinsen. Her overbrakte de den offisielle hilsenen fra Stortinget, og avslutter: «Vi har intet at tilføie, uden vor underdanige Forsikring om det hele Folks Hengivenhed og Troskab.»

Den 7. september ble Carl Johan fulgt til Nidarosdomen i høytidelig prosesjon hvor Stortingets deputasjon deltok, før han ble kronet til konge av Norge. Kronprinsen, den senere Oscar 1., avla samtidig ed til Grunnloven. Kroningen av Carl Johan i 1818 var den første kongekroningen i Norge på 300 år.

Kroningsjubileet feires

Carl Johan besøkte Eidsvoll Verk ved flere anledninger, ikke bare på sin kroningsferd til Trondheim. I 2018 ble 200-års jubileet for kroningen markert av Eidsvoll 1814 med en utstilling som ble åpnet av stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Til utstillingen i Eidsvollsbygningen var det også innlånt dokumenter fra stortingsarkivet.

Les mer om Carl Johan og hans regjeringstid i stortingsarkivets nettpresentasjon Stortinget og unionen med Sverige 1814‒1905.

Les om kroningen på nettsidene til Det Norske Kongehus.

Denne artikkelen ble skrevet i sammenheng med jubileet 7. september 2018.