Fra han kom til Sverige i 1810 hadde Carl Johan i realiteten hatt styret i sine hender. Sverige ble for ham alltid hovedlandet. Norge besøkte han bare 12 ganger i løpet av de 30 årene han styrte rikene. De 12 oppholdene utgjorde en samlet tid av ca. to år. Han åpnet personlig stortingene i 1827 og 1839, og kastet glans over den høytidelige oppløsning av stortingene i 1814, 1816, 1821, 1822 og 1828. Fram til det nye slottet stod ferdig i 1848, ble Det Ankerske Palé brukt som bolig for Bernadottene når de oppholdt seg i Christiania.

Etter at unionen var vedtatt og kongen var valgt, vedtok Stortinget at kronprinsen under kongens sykdom skulle «føre Regjeringen med samme Ret som det tilkommer Kongen efter Grundloven». Vedtaket utgjorde det formelle grunnlaget for at Carl Johan fungerte som Norges regent til han overtok som konge da Carl 13. døde 5. februar 1818.

Stortinget fikk meddelelse om den gamle kongens død i møtet 11. februar. Stattholderen og regjeringen møtte fram og overrakte Carl Johans kunngjøring om tronbestigelsen vedlagt hans ed til Grunnloven, i tråd med Grunnloven § 9.

Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.

Kunngjøring i åpent brev om at kronprins Carl Johan skal styre landet under Carl 13.s sykdom, datert 5. januar 1815. Stortingsarkivet