Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Fastsatt av Stortingets presidentskap 14. desember 2023.
Verdipapirhandelloven (lov 29. juni 2007 nr. 75) gjør EUs markedsmisbruksforordning (MAR) til norsk rett. Loven og forordningen legger strenge plikter på personer som har fått innsideinformasjon. Disse lovfestede pliktene gjelder også for stortingsrepresentanter, ansatte i gruppesekretariatene og ansatte i Stortingets administrasjon.
Formålet med disse retningslinjene er å sikre at alle involverte skal være kjent med disse rettslige pliktene, samt å hindre at det skjer ulovlig spredning av innsideinformasjon i Stortinget.
For personer som innehar innsideinformasjon gjelder følgende forbud:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemte regler i MAR kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks år.
Innsideinformasjon kan forenklet beskrives som ikke-offentliggjorte opplysninger som er egnet til å påvirke kursen på ett eller flere finansielle instrumenter (for eksempel aksjer og obligasjoner) som handles på en handelsplass (for eksempel Oslo Børs, Euronext, Expand, Euronext Growth) eller relaterte finansielle instrumenter.
Finanstilsynet legger til grunn at innsideinformasjon bygger på fire hovedkriterier. Innsideinformasjon er opplysninger som:
To grunnleggende spørsmål kan stilles som utgangspunkt for vurdering av om en opplysning er å anse som innsideinformasjon:
Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, er det mest sannsynlig innsideinformasjon.
Proposisjoner og meldinger fra regjeringen har relativt sjelden et innhold som tilsier at det kan genereres innsideinformasjon under behandlingen på Stortinget. Ved tvil bør ansvarlig fagdepartement kontaktes.
Eksempel på sakstyper som kan generere innsideinformasjon:
Statsbudsjettet er her i en særstilling, ved at det som en del av forhandlingene mellom partiene på Stortinget kan bli enighet om for eksempel nye tilskuddsordninger eller nye eller vesentlige endringer av eksisterende skatter og avgifter.
Det nøyaktige skjæringstidspunktet når informasjon er blitt såpass presis at den er å anse som innsideinformasjon, kan være vanskelig å fastsette på forhånd. Dette kan tilsi at det ut fra føre-var-hensyn utvises stor grad av bevissthet ved informasjonshåndtering allerede fra starten av arbeidet med en sak, for eksempel ved oppstart av forhandlinger.
Behandlingen av en sak som inneholder innsideinformasjon i en komité, kan nødvendiggjøre spredning av slik informasjon til noen personer med tjenstlige behov. I tillegg til representanter, rådgivere og komitéråder, vil dette kunne omfatte ansatte i administrasjonen som er involvert i arbeidet med produksjon av innstillingen. Komitéleder må påse at det legges til rette for forsvarlig informasjonshåndtering og at komiteen fører oversikt over alle som får tilgang til innsideinformasjon.
Et tiltak for å øke informasjonssikkerheten kan være at komiteen beslutter å gradere dokumenter som utstedes av komiteen under saksbehandlingen (for eksempel utkast til innstillinger, spørsmål til statsråden mv.) etter beskyttelsesinstruksen. Etter Stortingets forretningsorden § 75 a kan denne instruksen benyttes for å klassifisere informasjon som utstedes i Stortinget. Graderingen vil være bindende for alle personer som involveres i arbeidet med innstillingen.
Presidentskapet har fastsatt Utfyllende retningslinjer til Stortingets forretningsorden § 75 a om behandling av gradert informasjon,og det vises til disse for ytterligere veiledning.
De reelle avklaringer av de enkelte partienes politiske standpunkter skjer i stor grad utenfor rammene av det formelle komitéarbeidet. Informasjon som utarbeides og utveksles i disse prosessene må anses som stortingsgruppenes informasjon. Dette innebærer at det tilligger representanter og ansatte i gruppesekretariatene som arbeider med saken, et personlig ansvar for å identifisere innsideinformasjon og for å behandle denne deretter, herunder å føre oversikt over personer som får tilgang til innsideinformasjon.
Offentliggjøring av innsideinformasjon bør gjøres på en måte som ikke skaper uro i markedene. Om mulig bør det derfor unngås å gjøre dette i børsens åpningstider. Dette gjelder både dersom offentliggjøring skjer f.eks. som ledd i en pressekonferanse om et forhandlingsresultat mellom partiene, eller ved publisering av en komitéinnstilling. Også varsel om pressekonferanse bør helst offentliggjøres utenom børsens åpningstider.
Dersom det har skjedd lekkasjer som fører til spekulasjoner i markedet, bør informasjon likevel offentligjøres så raskt som mulig, selv om dette vil være i børsens åpningstider.
Etter en konkret vurdering kan det også være aktuelt å se hen til åpningstider for utenlandske handelsplasser.