Edsavleggelsen understreker at Norge er et konstitusjonelt monarki der monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven.

Grunnloven § 9 fastslår følgende:

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Videre står det: Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen på første storting.

Frem til 29. mai 1990 ble Stortinget formelt oppløst av kongen før hver sommer. I mai 1990 ble Grunnloven endret slik at Stortinget nå forblir formelt samlet hele året. En stortingssesjon varer et helt år fra oktober til september påfølgende år. Andre ledd i Grunnloven § 9 har dermed mindre praktisk betydning i dag, med unntak av eventuelle nasjonale hendelser som kan forhindre Stortinget fra å samles.

Siden 1814 har edsavleggelsen blitt gjennomført på ulike måter, avhengig av de konstitusjonelle og praktiske forholdene ved det enkelte tronskiftet. Under følger en oversikt over edsavleggelsene siden 1814.

Edsavleggelser siden 1814

Da Christian Frederik tiltrådte som konge på Eidsvold i 1814, avla han sitt troskapsløfte – ed – til Riksforsamlingen. Eden avgitt av Carl XIII (som hadde navnet Carl II i Norge) ble lest opp på fransk av kronprins Carl Johan i Stortingets møte 10. november 1814. Prins Oscar (senere Oscar I) leste deretter eden på svensk.

Carl Johan avla eden kun skriftlig i statsråd da han ble konge i 1818. 

Da Carl Johan døde i 1844, var ikke Stortinget samlet. Det ble først samlet igjen i 1845, og ved den høytidelige åpningen deltok kong Oscar I. I møtet holdt han trontalen, og han gjentok den eden han tidligere hadde avgitt skriftlig på Stockholms slott ved tiltredelsen. 

Etter at kong Oscar I døde i 1859, ble Carl IV konge, og han møtte i Stortinget ved den høytidelige åpningen samme år. Der gjentok han den eden han tidligere hadde avgitt skriftlig i Stockholm. Den samme praksisen ble fulgt da Oscar II ble konge i 1872 – han innledet trontalen med å gjenta sin skriftlige ed. 

Kong Haakon VII avla sin ed direkte i Stortinget 27. november 1905. Da Olav V etterfulgte Haakon VII i 1957, avla han eden i statsrådet. Han gjentok den ved Stortingets høytidelige åpning i januar 1958.

Etter kong Olav Vs død i 1991 avla kong Harald V eden direkte i Stortinget fire dager etter dødsfallet, den 21. januar. Han sa følgende:

«Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.

Herr stortingspresident! Ved dette første møtet mellom folkets valgte representanter og meg som Norges konge, vil jeg uttrykke håp om at det gode forhold som har vært mellom Stortinget og min far, og før det min farfar, kan opprettholdes og siden utvikles i tråd med de oppgaver landet i fremtiden vil stå overfor. 

Dronningen og jeg vil bekrefte at vi stiller oss til disposisjon for å utføre vår gjerning for land og folk. I denne tradisjon har også jeg som Norges konge tatt valgspråket ‘Alt for Norge’.»