Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå Arbeids- og velferdsetatens praksis for bruk av varig lønnstilskudd og sikre at ordningen benyttes i samsvar med forskriftens formål om å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne får en reell og individuell vurdering av varig lønnstilskudd før de faller ut av arbeidslivet eller innvilges uføretrygd, når fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig.

3. Stortinget ber regjeringen gjennomgå Arbeids- og velferdsetatens praksis knyttet til bruk av unntaksadgangen fra krav om forutgående sykefravær ved progressive sykdomstilstander og sikre en enhetlig praktisering på landsbasis.

4. Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av hvordan dagens organisering og finansiering av varig lønnstilskudd påvirker bruken av ordningen, herunder om finansieringsmodellen bidrar til geografiske forskjeller eller til at tiltaket benyttes mindre enn det ordningens formål tilsier.

5. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak som kan bidra til tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 22. juni 2026 om komiteens vurdering av representantforslaget. Statsrådens svarbrev av 16. september 2026 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig innspill/høring. Komiteen mottok 13 innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak, Julia Brännström Nordtug, Laila Reiertsen og Bjørn-Kristian Svendsrud, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 310 S (2025–2026) fra Sosialistisk Venstreparti om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet.

Komiteen viser til at varig lønnstilskudd er et arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne kan få eller beholde ordinært arbeid, og innebærer at arbeidsgiver kompenseres for den delen av arbeidstakerens produktivitet som er redusert som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for representantforslaget er at formålet med ordningen med varig lønnstilskudd etter forslagsstillernes mening ikke samsvarer med bruken av ordningen. Forslagsstillerne frykter dermed at for få arbeidstakere får tilgang til ordningen, til tross for at evalueringen viser at dette har god samfunnsøkonomisk nytte.

Komiteen har hatt forslaget på skriftlig høring og mottatt 13 innspill. Alle høringsinstanser støtter alle eller deler av forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at ved utgangen av 2025 sto 702 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid eller utdanning. Det tilsvarer 20,5 pst. i aldersgruppen 20 til 66 år, som verken har arbeid eller er selvstendig næringsdrivende, er i høyere utdanning eller har gått av med pensjon.

Flertallet viser til at daværende Nav-direktør Hans Christian Holte i pressemelding 8. august 2025 uttalte følgende:

«Mange av de som står utenfor er mennesker som både evner og ønsker å bidra i arbeidslivet hvis forholdene legges til rette. Tallene viser at mange arbeidsgivere har vært flinke til å inkludere de siste årene, men fortsatt er utenforskapet for høyt. Som samfunn har vi et felles ansvar få hjelpe de som har mulighet ut i arbeid. Vi må senke kravene og gi flere en sjanse i arbeidslivet.»

Flertallet viser til at arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og Nav i september 2026 startet en kampanje der 16 000 unge uføre under 30 år mottar SMS for å undersøke om de ønsker å jobbe eller delta i utdanning.

Flertallet mener det er et paradoks at det brukes betydelige ressurser på å få mennesker inn i arbeidslivet, samtidig som mange med kroniske og progredierende sykdommer opplever at systemet gjør det vanskelig å bli værende i jobb, selv når både arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker det. De skyves ut av arbeidslivet.

Flertallet viser til at strukturelle ordninger kan bidra til at lønnstilskudd benyttes sjeldnere enn det som kan være formålstjenlig, noe Finanspolitikkutvalget også har stilt spørsmål ved:

«Utgifter til uføretrygd dekkes av folketrygden, mens utgifter til lønnstilskudd dekkes av det lokale Nav-kontoret. Er det derfor bare 4 000 mottok lønnstilskudd i fjor, mens 370 000 fikk uføretrygd?» (DN 9. mars 2025).

Flertallet viser til at Proba samfunnsanalyse har beregnet hvilke økonomiske besparelser bruk av lønnstilskudd kan gi sammenlignet med full uføretrygd, og resultatet deres tilsier at det kan gi i underkant av 4 mill. kroner i besparelser for hver person som får innvilget lønnstilskudd.

Flertallet mener varig lønnstilskudd må tas i bruk tidligere og mer forebyggende.

Flertallet viser til Norges Parkinsonforbunds høringsuttalelse, hvor det blant annet uttales:

«Vår erfaring er at personer med Parkinsons sykdom ofte møter et system som er innrettet mot å dokumentere redusert arbeidsevne gjennom langvarige sykefravær og gradvis uttømming av andre virkemidler før varig lønnstilskudd vurderes. Dette skjer til tross for at sykdommens progressive utvikling er godt kjent. (...)

For mange blir resultatet et unødvendig langt sykefravær, redusert tilknytning til arbeidsplassen og økt risiko for uføretrygd. Når arbeidstakeren først har falt ut av arbeidslivet, er veien tilbake ofte betydelig vanskeligere. Motsatt kan tidlig bruk av varig lønnstilskudd bidra til at ansatte blir værende i jobb over lang tid med en arbeidsmengde som er tilpasset sykdomsutviklingen.»

Flertallet merker seg at statsråden i sin uttalelse til komiteen skriver at:

«det er også presisert i retningslinjene at varig lønnstilskudd hovedsakelig skal benyttes til rekruttering, og kun unntaksvis til å beholde arbeid.»

Flertallet viser til tiltaksforskriften § 10-1, hvor det heter:

«Varig lønnstilskudd skal bidra til at tiltaksdeltakerne kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid, samt bidra til å motvirke overgang til uføretrygd.»

I forskriften er «skaffe seg» og «beholde» likeverdige begreper. I den utstrekning hele formålet med varig lønnstilskudd-ordningen er å motvirke utstøting i arbeidslivet – motvirke uføretrygding – vil det være uklokt med en praksis hvor den bare unntaksvis blir benyttet til å bidra til at arbeidstakere med en restarbeidsevne kan bli værende i jobb. Flertallet ber derfor om at den praksis statsråden beskriver, blir endret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at det fremgår av tiltaksforskriften § 10-1. Formål at «varig lønnstilskudd skal bidra til at tiltaksdeltakerne kan skaffe seg eller beholde ordinært arbeid, samt bidra til å motvirke overgang til uføretrygd», og at formålet er overordnet og reflekterer tiltakets mål for de målgrupper som er aktuelle for tiltaket. Disse medlemmer viser videre til at det er personkretsen som definerer nærmere hvilke målgrupper som er aktuelle for tiltaket, og at lønnstilskuddet gis til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, med sikte på et varig arbeidsforhold, og at tilskuddet unntaksvis kan gis til arbeidsgivere som har ansatte med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med full eller gradert sykmelding. Grunnen til at disse medlemmer gjør forslagsstillerne oppmerksomme på dette, er at det forslagsstillerne beskriver som en feilaktig praksis, i realiteten er en praksis som er i tråd med formålet og mandatet til ordningen.

Disse medlemmer viser til at det i merknad blir fremstilt noe uriktig når forslagsstillerne i merknad omformulerer formålet til «å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet», da omformuleringen kan gi en forståelse av at tiltaket primært er rettet mot eksisterende arbeidsforhold, mens det motsatte er tilfelle. Disse medlemmer viser til at forskriftens formål må ses i sammenheng med § 10-3 Personkrets, herunder unntaksregelen om at tilskuddet unntaksvis kan gis til arbeidsgivere som har ansatte med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med full eller gradert sykemelding. Disse medlemmer påpeker også at varig lønnstilskudd er rammefinansiert, og at det er Nav som vurderer om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig for den enkelte, og at dette må bli vurdert opp mot å bruke ressurser på oppfølging og andre tiltak som kan hjelpe folk fra å falle utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer er opptatt av en helhetlig og fornuftig avveiing mellom de ulike tiltakene for å sikre at flest mulig får delta i arbeidslivet, og at man må være oppmerksom på at det å ensidig oppjustere en type tiltak vil gå ut over andre tiltak. Disse medlemmer er opptatt av at man klarer å finne en best mulig balanse mellom de ulike tiltakene, og at den viktigste målsettingen er å sikre at flest mulig får delta i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vektlegger at mange med kroniske og progredierende sykdommer fortsatt har kompetanse, erfaring, motivasjon og arbeidsglede. De menneskene dette gjelder, mangler sjelden vilje til å jobbe, men fleksible virkemidler som gjør det mulig å fortsette i arbeid selv om arbeidsevnen er redusert.

Flertallet viser til at for den enkelte handler arbeid om langt mer enn en inntekt. Arbeid gir identitet, mestring, nettverk og tilhørighet – et sted man har tilhørighet og som kan hjelpe folk å glemme at de er syke. For samfunnet handler det om å ta vare på kompetanse, redusere utenforskap og unngå at mennesker blir avhengige av ytelser tidligere enn nødvendig. Det vil gi økt verdiskapning, reduserte trygdeutgifter og bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene.

Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev av 16. september 2026 henviser til gjeldende lover, forskrifter og rundskriv. Dette lovverket kan endres dersom en erkjenner at det har uheldige konsekvenser.

For flertallet fremstår det som et paradoks at Arbeiderparti-regjeringen stadig understreker at «alle skal med», samtidig som mennesker som både kan og vil arbeide, opplever å bli skjøvet over på uføretrygd. Hvis regelverket – eller praktiseringen av regelverket – hindrer mennesker med arbeidsevne i å stå i arbeid, må regelverket endres.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Arbeids- og velferdsetatens praksis for bruk av varig lønnstilskudd og sikre at ordningen benyttes i samsvar med tiltaksforskriftens formål om å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne får en reell og individuell vurdering av varig lønnstilskudd når fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Arbeids- og velferdsetatens praksis knyttet til bruk av unntaksadgangen fra krav om forutgående sykefravær ved fremadskridende sykdomstilstander og sikre en enhetlig praktisering på landsbasis.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av hvordan dagens organisering og omleggingen til en egen budsjettpost for varig lønnstilskudd har påvirket bruken av ordningen. Det skal særlig vurderes om det er geografiske forskjeller, og om tiltaket benyttes mindre enn ordningens formål tilsier.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan bidra til tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, som ved fremadskridende sykdom står i fare for å falle ut av arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen 1. september 2027 vedrørende de vedtak som fattes i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 310 S (2025–2026).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at flere må få sjansen til å prøve seg i arbeidslivet, og at lønnstilskudd er et av flere viktige tiltak for å oppnå dette. Disse medlemmer understreker at varig lønnstilskudd er en treffsikker ordning for å holde flere i arbeid, og et godt alternativ til mer passiviserende ytelser. Disse medlemmer mener at lønnstilskudd må brukes mer strategisk for å sikre at flere får muligheten til å bevise sin arbeidsevne. Også Sysselsettingsutvalget anbefalte at bruken av lønnstilskudd burde økes betydelig, og at det bør være målrettet mot grupper med særskilte utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å bidra til at flest mulig får muligheten til å bruke evnene sine i arbeidslivet. Disse medlemmer minner i den sammenheng om at to personer med samme diagnose kan ha betydelig ulik arbeidsevne og ulike tilretteleggingsbehov. Disse medlemmer er derfor tydelige på at valg av tiltak må ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser, arbeidsevne og behov for støtte.

Disse medlemmer fremhever at lønnstilskudd er et virkemiddel som har gitt gode erfaringer for å muliggjøre et arbeidsliv for personer som har stått i fare for å bli stående varig utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer påpeker at det allerede blir gjort mye bra og riktig innenfor bruk av lønnstilskudd, og at det er viktig at dette arbeidet videreføres på en god og treffsikker måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsetter gjennomgangen av etatens praksis for bruk av varig lønnstilskudd, og sikre at ordningen benyttes i samsvar med tiltaksforskriftens formål.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsetaten legger opp til at varig lønnstilskudd skal vurderes som alternativ til uføretrygd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, når fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsdirektoratet fortsetter gjennomgangen av etatens praksis knyttet til bruk av unntaksadgangen fra krav om forutgående sykefravær ved progressive sykdomstilstander, med sikte på en mer enhetlig praktisering på landsbasis.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av hvordan omleggingen til egen budsjettpost for varig lønnstilskudd har påvirket bruk av ordningen.»