De to foregående jordbruksoppgjørene har ikke ført til økt selvforsyning av norske jordbruksvarer korrigert for importert fôr. Hva konkret skiller statens tilbud i år fra de tidligere jordbruksoppgjørene som ikke har økt selvforsyninga, og vil årets tilbud øke selvforsyninga med minimum 2,5 prosentpoeng for å nå målet innen 2030?

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjennomført eit viktig oppryddingsarbeid etter Solberg-regjeringa si liberalisering av drosjenæringa, men vi er langt frå i mål med alle tiltaka som må til. Det er svært viktig med framdrift i det vidare arbeidet. Drosjeutvalet leverte i fjor sommar den andre delrapporten, og statsråden meldte for ei tid tilbake at regjeringa ville leggje fram ein proposisjon om saka som kunne handsamast i vårsesjonen. Når vert denne proposisjonen framlagd, og kva for nye tiltak meiner statsråden er viktigast å gjennomføre?

Utdanningsforbundet i Akershus har dokumentert at barnehagene der bare oppnår bemanningsnormen 20 pst. av åpningstida. Regjeringa har nylig lagt fram en veileder for tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Det er mye godt i denne veilederen, men den løser ikke det underliggende problemet. Barnehagene trenger flere folk, og da trengs det mer penger til bemanning. Og staten sitter på den største pengesekken. Hvorfor vil ikke regjeringa gjøre mer for å styrke bemanningen i norske barnehager?

Nordlandsbanen trenger akutt utbedring, Ofotbanen trenger krysningsspor og en plan for dobbeltspor, E10 i Lofoten prioriteres ikke av regjeringen på tross av klare forventninger fra opposisjonen, og utbedring av den trafikkfarlige E6 Saltdal er utsatt på ubestemt tid etter at Støre-regjeringen overførte prosjektet fra Nye Veier, hvor det var prioritert først, til Statens vegvesen, hvor det er prioritert sist. Og det gis smuler til fylkesveier i Nordland. Kjenner Støre-regjeringens nedprioritering av Nordland ingen grenser?

«Rusen har kommet til Biri. Det kommer voksne folk som selger ved skoleslutt, og det dannes møteplasser der det selges til ganske unge barn. Dette forgreiner seg fra byene og de voksne tar kontakt med ungdomsskoleelever for å få de til å selge stoff.» sier Hege Ekhøy til GD 26. april. Hvordan jobber statsråden for å hindre at ungdom rekrutteres til å selge narkotika eller ta del i narkotikakriminalitet?

Før russefestivalen «Kaddatreffet» i Bærum kommune 25.–26. april gikk politiet ut og advarte om at arrangementet kunne tiltrekke seg barn og ungdom og sendte brev til videregående elever. Nordre Aker budstikke omtalte brevet, og har 20. april 2025 intervjuet en tidligere Blindern vgs-elev som sa at «Mange tar kokain ofte. Hele tiden». Den anonyme kildens første møte med narkotika var på ungdomsskolen. Hvordan sikrer statsråden at barn og ungdom ikke møter på narkotika på skolen eller ved andre møteplasser for barn og unge?

Befolkningen i Gaza står på randen av etnisk rensning etter at Netanyahu denne uken annonserte at Israel vil gjenerobre Gaza og tvangsfordrive palestinerne. Oljefondet er den største europeiske investoren i israelsk okkupasjon. Å trekke fondet ut med beskjed om at en slik forbrytelse vil få internasjonale konsekvenser, vil legge press på Netanyahu til å avstå fra slike ekstreme handlinger. Vil statsråden ta ansvar, overholde Norges folkerettslige forpliktelser og trekke oljefondet ut av Israels krig og okkupasjon umiddelbart?

Den 8. mai ble det kjent at Miljødirektoratet har påvist en rekke avvik hos Equinor, og at direktoratet vil anmelde selskapet for oljeutslipp fra Njord-feltet som fant sted på nyttårsaften. Kan statsråden fortelle mer om innholdet i kritikken fra Miljødirektoratet og omfanget av ulykken?

Støre-regjeringen har forsømt Norads resultatportal, som Solberg-regjeringen tok initiativ til. Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode nevner ingenting om resultater i utviklingspolitikken. Hva vil statsråden gjøre for at det norske folk skal få kunnskap om resultatene av norsk bistand?

Ørlandet opplever nå økt statlig aktivitet langs fylkesveiene som følge av klampflyplassen på Brekstad og elektrifisering av oljeproduksjonen i Nordsjøen. Aktiviteten krever betydelig transportarbeid, som igjen medfører skader og økt slitasje på det fylkeskommunale veinettet. Trøndelag fylkeskommune har anslått at den økte belastningen på fylkesveiene som følge av den statlige aktiviteten påfører fylkeskommunen 62 mill. kroner i ekstra kostnader. Hva vil statsråden gjøre for å avlaste fylkeskommunen med disse kostnadene?

Hvilke konkrete forbedringer mener statsråden bør gjøres i formuesskatten?

Den 16. november er det innflyttingsdato for nye Stavanger universitetssjukehus. Men det nye sykehuset er langt fra ferdig. Byggetrinn 2 er i gang, men ingen vet når man kommer i mål, fordi helseforetaket mangler penger til å bygge ferdig. Trolig må sykehuset i Stavanger ha delt drift i årevis framover, noe som medfører ekstra kostnader og dermed ytterligere forsinkelser med videre bygging. Vil regjeringen vurdere tiltak som kompenserer Stavanger universitetssjukehus økonomisk i årene sykehuset har delt drift?

Regjeringen har vedtatt forskrift om forbud mot markedsføring av såkalte usunne næringsmidler, blant annet «søte pålegg». Stortinget skal snart behandle en hjemmel i matloven for overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften. I proposisjonen påpekes det at overtredelsesgebyr er straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, og hjemmelen må være tilstrekkelig presist utformet, slik at man kan forutberegne når overtredelsesgebyr kan ilegges. Kan statsråden på en presis og forutberegnelig måte forklare kriteriene for hva som er søte pålegg, og hva som ikke er det?

Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen fikk avslag på søknaden om å være et av fire besøkssenter for villaks. Senteret er etablert, oppfyller kriteriene og driver i dag et godt besøkssenter med kunnskapsformidling, og registrering av fisk i laksetrappen. Det er bygget opp gjennom lokalt og regionalt spleiselag, engasjement og støtte og offentlig støtte til drift gjennom Nasjonalt villakssenter. Det virker uklokt at kompetansemiljøet og investeringen nå ikke skal få fortsette. Vil statsråden åpne for hjelp til videre drift av senteret?

Miljødirektoratet har autorisert fire villakssentere som departementet også har behandlet klage på, og Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen tapte denne runden. Sett utenfra virker det som at kravene direktoratet satte til senterne, fraveket i behandlingen av villakssenteret i Kvåsfossen sin søknad. De hadde lokal og regional forvaltning i ryggen, høye besøkstall, høy grad av formidling og laksetrapp m.m. Staten har snudd ryggen til kanskje det fremste villakssenteret i Norge. Hvorfor fravikes kravene i søknaden, og kan statsråden gjøre noe for Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen?

Når det er uro internasjonalt, må vi politikere fokusere mer på det vi kan gjøre noe med. Vi må skape mer for å kunne senke skattene for folk og ta de tunge forsvarsløftene i årene som kommer. Tenk om det var én ting vi kunne gjort for å løfte verdiskapingen kraftig. Ville vi ikke da gjort det? I dag står 150 bedrifter i kø for nettilknytning, og 140 bedrifter har fått reservasjon. Den samlede kapasitetskøen på nesten 300 bedrifter utgjør et estimert økt kraftforbruk på 100 TWh i året. Til sammenligning: På fire år med Støre-regjeringen er det gitt konsesjon for ny kraft tilsvarende 0,5 TWh. Under Solberg-regjeringen økte kraftoverskuddet, og hele 16 TWh ny kraftproduksjon kom etter konsesjon. I opposisjon har Høyre foreslått en lang rekke løsninger for mer kraft, raskere nettutvikling og smidigere konsesjonsprosesser. Det er ikke akseptabelt at SMA Mineral i Rana står i kapasitetskø med banebrytende teknologi for utslippskutt. I køen finner vi industribedrifter som Alcoa, Hydro, Kronos Titan og Sydvaranger. Vi finner fiskeoppdrett, akvakultur, en rekke havner, gruveselskaper, fjernvarme, hydrogen, ammoniakk, datasentre, Avinor, legemiddelindustri, bilindustri og – ja –forsvarsindustrien, som kjent. Hvorfor lytter ikke energiministeren til disse bedriftene og deres behov for mer kraft og ønsket om å gjøre Norge mer konkurransedyktig gjennom grønn omstilling?

Jeg vil gjerne stille et spørsmål til utenriksministeren. Det finnes ikke lenger ord som kan beskrive de brutale handlingene Israel begår i Palestina. Sykehus og helseinstitusjoner blir angrepet. Israel har blokkert absolutt all nødhjelp i strid med direkte pålegg fra den internasjonale domstolen. Palestinerne kan heller ikke dyrke sin egen mat, for ifølge en fersk rapport fra FNs nødhjelpskontor har Israel fordrevet dem fra 70 pst. av Gazas landområde og ødelagt deres matforsyning. Utenriksministeren sier i media at det er for stille om den forferdelige situasjonen vi er vitne til i Gaza. Men så lenge Norge handler med Israel, investerer i Israel og ikke hindrer Israel fra å få tak i våpen, er vi mer enn vitner. Det viktige er hva vi foretar oss. Siden høsten 2023 har utenriksministerens parti stemt imot over 60 forslag som Rødt har stilt alene eller sammen med andre om å foreta seg noe mot Israels rasering av Palestina. Over 60 ganger har Arbeiderpartiet gjort felles sak med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å skjerme Israel mot konsekvenser. Utenriksministeren sa i sin Midtøsten-redegjørelse i fjor at vi må gjøre det vi selv har makt og mulighet til å gjøre for at dagens uholdbare situasjon ikke skal fortsette. Siden redegjørelsen har Israel brutt våpenhvilen på Gaza, intensivert sin ulovlige bosetting på Vestbredden og nektet å trekke seg ut av Syria og Libanon. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hva er smertegrensen før regjeringen faktisk gjør det den selv har makt og mulighet til og støtter en boikott av Israel – eller finnes det ingen slik smertegrense?

Spørsmålet går til energiministeren. Utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon må kuttes dersom vi skal vinne kampen mot klimakrisen, men vi må pålegge oljeselskapene å produsere kraften selv med flytende havvind eller gasskraft som fanger CO2-utslippet og lagrer det. I Trøndelag står vi foran en Melkøya-sak. Det er en svært alvorlig situasjon, hvor vi kan få mangel på kraft, økte strømpriser og økt utbygging i sårbar natur og reindriftens områder – alt på grunn av at oljeselskapene vil elektrifisere plattformene langs trøndelagskysten med strøm fra land. I fjor høst fikk rettighetshaverne på Haltenbanken lov av energiministeren til å gå videre med planene om å elektrifisere plattformene med strøm fra land. Dette har det kommet sterke advarsler mot, bl.a. fra lederen av Trøndelag Arbeiderparti, Amund Hellesø. Han frykter at forbrukerne og industrien i Trøndelag blir taperne når man tapper Trøndelag for kraft og sender den ut til plattformene. Tirsdag skal Stortinget behandle et forslag fra SV hvor vi krever at oljeselskapene selv stiller med utslippsfri erstatningskraft til elektrifisering av sokkelen. Statsråden har anbefalt Arbeiderpartiet å stemme imot, noe de også har varslet at de kommer til å gjøre. Hvorfor mener statsråden det er riktig å tappe Trøndelag for kraft, øke strømprisene for innbyggerne og industrien i regionen, øke presset på utbyggingen i natur- og reindriftsområder og trosse de kraftige advarslene som har kommet fra ledende arbeiderpartifolk i Trøndelag?

Da retter jeg spørsmålet til utenriksministeren.

Denne siste runden minner meg litt om forrige onsdag. Da var statsminister Jonas Gahr Støre her, og det var helt umulig å skjønne hva statsministeren egentlig mente om Arbeiderpartiets eget vedtak om danmarkskablene. Det var særdeles krevende. Norsk historie har jo vært at vi nettopp har sikret nasjonal kontroll på vannkraften. Vi har brukt det til å bygge landet. Vi har sikret nasjonal kontroll på olje- og gassressursene. Vi har tatt tøffe politiske valg, stått i det og ikke bøyd nakken for utenlandske interesser som har ønsket å styre over vår vannkraft og vår olje- og gasspolitikk. Vi har ment at det har tjent norsk industri, norske forbrukere og det norske folk. De siste årene har det norske folk merket hvor krevende det har vært når man har bygd flere utenlandskabler. Det har skapt mer ustabilitet, høyere strømpriser og veldig mye uro. Derfor har det vært et medlemsdemokrati i Arbeiderpartiet som gjennom landsmøtet vedtok at man ikke skal fornye konsesjonen for de to danmarkskablene, man vil ikke bygge nye danmarkskabler, og det står også i landsmøtevedtaket at man ikke vil bygge flere andre utenlandskabler. Det er et veldig tydelig og klart vedtak. Så hadde vi en sak her i stortingssalen der Arbeiderpartiet stemte imot det de var for på landsmøtet, for de ville ikke si at man ikke skulle fornye konsesjonen. Og så var statsministeren her forrige onsdag, og jeg er egentlig ganske flink til å forstå Jonas Gahr Støre, og det vil jeg tro Terje Aasland også er, men for oss som satt i salen, var det helt umulig å skjønne hva han mente: Vil regjeringen fornye konsesjonen, eller vil de ikke det? Da gjentar jeg spørsmålet, som Espen Barth Eide ikke klarte å svare på, og som Jonas Gahr Støre ikke klarte å svare på forrige onsdag. Kanskje alle gode ting er tre. Kan Terje Aasland på vegne av regjeringen si «vi skal ikke fornye konsesjonen for de to danmarkskablene, for vi ønsker lavere og mer stabile strømpriser i Norge»?