Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Kommisjonen gjennomgår for tiden en rekke miljølover for å identifisere rettsakter med betydelig forenklingspotensial når det gjelder å redusere administrative byrder (som rapporteringsforpliktelser o.l.). Europakommisjonen ber nå om innspill til dette arbeidet, som hører til Kommisjonens REFIT-«Better regulation»-agenda. Initiativet er også tilknyttet forenklingspakke VIII (miljøomnibus). Blant mulige tiltak som fremheves i høringsnotatet, er håndtering av utfordringer med tillatelser ved miljøvurderinger, basert på erfaringer under Net Zero Industry Act. Høringen er åpen til 7. mai.
Europakommisjonen ber om innspill til høringen «Simplification of administrative burdens in environmental legislation». Høringen er åpen til 7. mai, og er tilknyttet forenklingspakke VIII: Miljøomnibus, som er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 10. desember 2025. Kommisjonens forutgående innspillsrunde ble avsluttet 10. desember, jf. oversikt på Europalov. Initiativet hører til Kommisjonens REFIT-program (som er del av Kommisjonens agenda for bedre regulering) som har som mål å sikre at EU-lovgivningen når sine mål til en minimumskostnad til fordel for innbyggere og bedrifter. Kommisjonen skriver at initiativet søker å forenkle administrative krav tilknyttet avfall, produkter og industriutslipp. Målet er å redusere byråkratiet uten å påvirke målene som er satt i EUs miljølovgivning.
Høringsdokumentet (må lastes ned) viser til at kommisjonspresidentens politiske retningslinjer for 2024–2029 legger sterk vekt på gjennomføring av EU-lovgivning og forenkling, samt EUs konkurranseevnekompass. Kompasset setter et mål om å redusere administrative byrder med minst 25 % for alle bedrifter og med minst 35 % for SMBer.
Kommisjonen gjennomgår nå ulike deler av EUs miljølovgivning for å identifisere rettsakter der det er et betydelig potensial for forenkling av administrative oppgaver. Dette skal sikre at miljøpolitikken blir enklere og billigere å gjennomføre, samtidig som miljømål ivaretas. Initiativet vil samle en rekke forenklingstiltak, som har som siktemål å bidra til redusert byråkrati for EUs bedrifter.
Hvilke problem adresseres? I 2024 viste en Eurobarometerundersøkelse av SMB-er at intensjoner om å gjøre virksomheten «grønnere» ble vanskeliggjort av kompleksiteten i EUs lovgivning. Innspill som Kommisjonen har mottatt fra interessenter redegjør nærmere for «hvilke praktiske vanskeligheder og flaskehalse de støder på. (…) Interessenterne har også understreget behovet for at fremskynde og strømline tilladelsesprocesserne. EU har allerede indført lovgivning, der skal fremskynde og strømline tilladelsesprocessen for visse industrianlæg, navnlig gennem forordningen om nettonullindustri (NZIA) og revisionen af industriutslippsdirektivet.» Kommisjonen viser også til en pågående studie om miljørapportering og «gjennomsføringsdialogen» med kommissær Roswall om miljøvurderinger og tillatelser 10. april 2025, der mange synspunkt kom frem.
Hva har initiativet som mål å oppnå? En rekke potensielle tiltak er identifisert i dialogen med interessenter. Kommisjonens notat («call for evidence») trekker frem følgende, mulige tiltak:
Kommisjonen påpeker at listen over tiltak som skal iverksettes kan utvikles avhengig av tilbakemeldinger og videre analyse. Forslaget vil bli ledsaget av et arbeidsdokument som vil vurdere og kvantifisere virkningen av de foreslåtte tiltakene.
Kommisjonens skriver at initiativet kan være av interesse for relevante industri- og næringsaktører, inkludert SMBer, offentlige organer (f.eks. forvaltningsorganer med ansvar for å gjennomføre miljølovgivning), ikke-statlige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og akademia. Bidragene vil bli oppsummert i Kommisjonens arbeidsdokument, som skal vedlegges forslaget.
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg