Kommisjonen lanserte denne uken en høring av et nytt utkast til et oppdatert gruppeunntak for statsstøtte (General Block Exemption Regulation). Reglene det gjelder, gir omfattende, sjablonmessige unntak fra statsstøtteforbudet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 107. Utgangspunktet i statsstøttereglene er at statene må melde (notifisere) støttetiltak til Kommisjonen, og få innvilget unntak. Gruppeunntaket forenkler denne prosessen ved at en rekke kategorier støttetiltak forhåndsunntas. Statene kan dermed gi slik støtte uten å vente på forhåndsgodkjenning.

Kommisjonen skriver i det medfølgende «explanatory memorandum» at målsetningen med endringene er «(i) simplifying the GBER; (ii) bringing it into line with social, market and technological developments; and (iii) streamlining it by addressing inconsistencies and improving readability. The draft for a revised GBER submitted for this public consultation reflects those objectives.» Kommisjonen fremhever følgende hovedpunkter i pressemeldingen:

• Enklere regler for små støttetildelinger, uavhengig av støttemottakers størrelse.
• Mer fleksible regler for SMBer, blant annet når det gjelder risikofinansiering.
• Enklere regler for driftsstøtte for fornybar energi, der det kun gjelder et maksimalt støttebeløp per mottaker, ikke per støtteordning.
• Nye regler om støtte til energieffektivisering i boligsektoren. Disse reglene gjelder der myndigheter ønsker å støtte boligtiltak uten å pålegge offentlige eller private boligaktører en forpliktelse til tjeneste av allmenn økonomisk betydning. Også det særskilte gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning er nylig revidert, blant annet med sikte på å gjøre det enklere å gi statsstøtte til boliger, se omtale i EU/EØS-nytt 13. oktober 2025.
• Enklere for tidlig-fasebedrifter å motta forsknings-, utviklings- og innovasjonsstøtte (F&U&I). Tidligere har mange slike bedrifter ikke kunnet motta F&U&I-støtte, fordi de foreløpig ikke går med overskudd, har liten egenkapital og lett kunne bli regnet som «foretak i økonomiske vanskeligheter».
• Sterkere insentiver til kompetanseheving og omskoleringstiltak.
• Støtte til landbruk, fiske og fiskeoppdrett skal også kunne gis under de fleste formålene dekket av GBER, som alternativ til støtte etter egne gruppeunntaksforordninger for henholdsvis landbruk/skogbruk og fiskeri.
• Enklere og mer fleksible regler for støtte til flyplasser.
• Klarere regler om støtte via finansielle mellommenn, som investeringsfond og banker.
• Muligheter for å benytte forenklede kostnadsvurderinger, dvs. et fast beløp eller enhetskostnad i stedet for å beregne reelle kostnader.
• En tidligere plikt til evaluering av store støtteordninger fjernes.

Gjeldende GBER er fra 2014, og innebar en betydelig utvidelse av forhåndsunntakene sammenliknet med tidligere versjoner. Reglene ble vesentlig endret i 2023, blant annet for å understøtte EUs grønne giv. Utvidelsene og endringene av GBER har vært vellykkede i den forstand at en svært stor andel av statenes støttetiltak nå gis under GBER (69 % av antall tiltak, 36% av kostnadene, ifølge Kommisjonens resultattavle for statsstøtte for 2025). Dette er arbeidsbesparende både for medlemsstatene og Kommisjonen. Samtidig har utvidelsene gjort regelverket komplisert, og svært omfattende. Et hovedformål med de nye reglene som nå foreslås, er forenkling og økt brukervennlighet. I tillegg til at det skal bli enklere å gi støtte til en del typer tiltak, for eksempel gjennom enklere regler for kostnadsberegning, inneholder den nye forordningen en del redaksjonelle endringer, der definisjoner er tydeliggjort, bestemmelser om særlige typer støttetiltak flyttet fra den generelle delen av forordningen til det relevante kapitlet, og unødvendig detaljer inntas i et veiledningsdokument i stedet for i selve forordningen.  

Høringen retter seg om innbyggere, organisasjoner, selskaper og offentlige myndigheter, og er åpen til 23. april. Utkastet til ny GBER publiseres etter en innspillsrunde (Call for Evidence and Public Consultation) i 2025, og Kommisjonen viser flere steder til innspillene mottatt under høringen. GBER er en kommisjonsforordning, dvs. at den skal vedtas av Kommisjonen, ikke av Rådet og Europaparlamentet. Kommisjonen vil imidlertid også, parallelt med høringen, diskutere utkastet med medlemslandene. Forordningen planlegges vedtatt før utgangen av 2026, når dagens GBER utløper.

Relevans for Norge

Innenfor EØS-avtalens virkeområde har vi de samme statsstøttereglene som i EU, der det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som mottar notifikasjoner og godkjenner statsstøtte. Dagens GBER er innlemmet i EØS-avtalen. Mye statsstøtte i Norge, for eksempel mye av støtten som gis av Enova og Norges forskningsråd, tildeles etter GBER. Kommisjonens utkast til ny forordning er også merket som EØS-relevant. Når nytt gruppeunntak er vedtatt, vil det derfor etter alt å dømme bli innlemmet i EØS.