4. mars lanserte Kommisjonen EUs industrielle, maritime strategi og EUs havnestrategi. Strategiene skal ifølge den felles pressemeldingen «drive competitiveness, sustainability, decarbonisation, security and resiliencewithin the EU's wider waterborne sector». Havner, skipsfart og verftsindustri står i fokus i strategiene. Begge strategiene er forankret i Ursula von der Leyens oppdragsbrev til kommissær Tzitzikostas (med ansvar for transport og bærekraftig turisme), EUs konkurranseevnekompass og EUs Ocean Pact.

Den industrielle, maritime strategien

I pressemeldingen om EUs industrielle maritime strategi, skriver Kommisjonen at strategien skal «drive competitiveness, innovation and technological leadership in Europe’s maritime manufacturing and shipping industries». I selve meddelelsen begrunner Kommisjonen behovet for en sterk maritim sektor slik: «Europe needs a policy framework that safeguards and boosts its maritime manufacturing and shipping industries, enhances their innovation capacity, advances digitalisation, sustainability and decarbonisation as sources of industrial opportunities, drives technological leadership and strengthens their competitiveness. Together with ports, these industries are essential for the EU’s positioning in the volatile geopolitical arena and for the EU’s strategic autonomy, economic security and preparedness».

Strategien har tre hovedsøyler:

1. Build, Equip and Repair: Å styrke Europas maritime produksjonskapasitet og teknologilederskap, for å dra bedre nytte av det indre markedet til sjøs. Kommisjonen påpeker i meddelelsen at Europa fortsatt er verdensledende innenfor de mest teknologisk sofistikerte markedssegmentene, som for eksempel cruiseskip og isbrytere. Europeiske verft har derimot tapt betydelige markedsandeler i andre markedssegmenter, som handelsskip, og møter også økende tredjelandskonkurranse innenfor flere av markedene hvor de fortsatt har en sterk stilling. Tiltakene i denne søylen skal understøtte industriell suverenitet og skape synergier gjennom hele verdikjeden. Kommisjonen vil blant annet få fart på digital og sirkulær omstilling av europeiske veft, maksimere offentlig etterspørsel og finansiering, og sikre like konkurranseforhold globalt for EUs industrier. Dette innbefatter strategisk bruk av offentlige anskaffelser, blant annet bruk av målrettede, kvalitative krav for å sikre industriell motstandskraft og økonomisk sikkerhet innen utvalgte, strategiske markedssegmenter, og bruk av handelspolitiske virkemidler. Samtidig ønsker man å styrke globale rammeverk for sirkulærøkonomi i maritime industrier, blant annet sirkulering av skip. Kommisjonen vil også lansere en «EU Industrial Maritime Value Chains Alliance to strengthen Europe’s industrial sovereignty and technological leadership in selected lead markets in maritime manufacturing and emerging technologies».
2. Transport and Connect: Dette omfatter tiltak for å styrke konkurransekraft, bærekraft og konnektivitet i maritim transport. Kommisjonen vil blant annet forenkle rapporteringsplikter og administrative prosedyre for skipsfart (blant annet for å fremme det indre markedet i skipsfart), støtte det grønne og digitale skiftet, fremme «kvalitetsskipsfart» og fremme tilpasningsdyktighet og en proaktiv tilnærming i internasjonale relasjoner. Kommisjonen vil blant annet, sammen med medlemstatene, «reinforce EU engagement at IMO on global maritime standards, to help achieve a level playing field». Et IMO-initiativ for nye internasjonale utslippsregler for skipsfart ble i oktober utsatt, blant annet etter at USA truet med sanksjoner mot IMO-medlemmer som stemte for reglene. Gjeldende bruk av statsstøtteregler for skipsfart skal videreføres.
3. Secure and Protect: Tiltak for å styrke Europas stilling innen produksjon av fartøy mv. for militære formål og flerbruksformål, blant annet «pursue a dual-use ferry construction support mechanism with enhanced military specifications.» Her kan medlemstatene blant annet benytte de ulike mulighetene som gis under ReArm Europe-planen, Forsvarsfondet (EDF) og European Defence Industry Programme (EDIP). Bedre sikringstiltak for kabler på havbunnen og drone- og antidronekapasiteter inngår også, for å «strengthen EU-level maritime domain awareness from space to seabed and address missing capability gaps».

De tre hovedsøylene suppleres av horisontale initiativer, blant annet om forskning og utvikling , finansiering og kompetanseheving. Strategien tar sikte på mobilisere EU-finansiering, medlemstatsfinansiering og privat finansiering for å bidra til avkarbonisering av skipsflåten, innovasjon og forsvar. Eksisterende virkemidler, som Connecting Europe Facility, EUs innovasjonsfond, Horizon Europe, Forsvarsfondet (EDF), nasjonale ETS-inntekter og risikodeling gjennom InvestEU, må utnyttes for å oppnå dette.

Havnestrategien

Kommisjonen understreker i pressemeldingen om havnestrategien havners betydning for Europas økonomi: «Ports are a cornerstone of the EU economy, handling around 74% of external trade, 3.4 billion tonnes of goods and nearly 395 million passengers annually. They also support more than 423,000 direct jobs. As strategic gateways, ports underpin Europe’s trade, security and clean energy transition, while promoting growth, quality jobs and territorial cohesion for islands, coastal, arctic and outermost regions.» Samtidig er havner ikke lenger bare havner, men «multi-functional industrial hubs», som trenger kapasitetsutvidelse, avkarbonisering, digitalisering og styrket sikkerhet – samtidig og i stor skala. Kommisjonen mener at styrking av europeiske havner er viktig for strategisk autonomi og kritiske forsyningskjeder, for å få opp tempoet i omstilling til ren energi og for å opprettholde globalt lederskap i vannbåren transport, samtidig som EU skal nå målet om klimanøytralitet i 2050.

Meddelelsen om havnestrategien angir fem prioriterte områder for å møte de mest presserende utfordringene:

1. Å styrke konkurransekraft, innovasjon og digitalisering: Maritime virksomhet er etter sin art global, og havner i EU er derfor både avhengig av samarbeid med, men også konkurrenter av, havner i tredjeland. Kommisjonen vil, blant annet i handelsforhandlinger, bidra til like konkurransevilkår og sammen med medlemsstatene fremme globale tekniske standarder, bidra til konsekvent praktisering av investeringskontroll ved tredjelandsinvesteringer i havner, og bidra til å håndtere risiko knyttet til fremmed eierskap og kontroll over strategisk havneinfrastruktur med flerbrukspotensial og tilhørende drift. Videre vil Kommisjonen bidra til innovasjon, blant annet ved å utnytte eksisterende programmer som Horizon Europe. Kommisjonen vil også bidra til effektiv og digital havnedrift og logistikkjeder, samt bedre det indre markedets funksjon for havne- og logistikktjenester, blant annet gjennom revisjonen av gruppeunntaket for statsstøtte og revisjonen av EUs retningslinjer for fusjonskontroll.
2. Fremme overgang til ren energi, bærekraft og rene industrier: Kommisjonen vil øke tempoet i tillatelsesprosedyrer og sikre raskere vurdering av strategiske energi- og miljøprosjekter i havner. Videre skal den kommende «Electrification Action Plan» understøtte elektrifisering av havner, nettilgang og utrulling av ren energi. Kommisjonen vil også fremme partnerskap for energisamarbeid på og rundt havneområder for å sikre bærekraftig energibruk, herunder hydrogen.
3. Beskytte og sikre havner: Kommisjonen vil styrke havnesikkerhet gjennom oppdatering av eksisterende retningslinjer, blant annet om nye trusler. For å bekjempe narkotikasmugling, vil Kommisjonen establere rammeverk for vurdering av havner i tredjeland og for bakgrunnssjekk for havnearbeidere. Strategien skal forbedre samordning av tollkontroll i EUs havner og bidra til bedre sikkerhetsprotokoller over hele verden. Kommisjonen vil også etablere et forum der medlemstatenes cybersikkerhets- og havnemyndigheter kan utveksle beste praksis. Man vil videre gjennomføre en vurdering for hele EU av de mest presserende risikofaktorene innenfor cybersikkerhet og hvordan disse kan møtes.  
4. Tilgang til finansiering og investeringer: Kommisjonen vil sikre klare og målrettede finansieringsprinsipper for EU-finansiering til havner, blant annet gjennom bruk av eksisterende virkemidler som Connecting Europe Facility, samhøringshetsfond og InvestEU. Kommisjonen vil også legge til rette for at særlig små og mellomstore havner får tilgang til gode rådgivningstjenester og risikoreduserende tiltak.
5. Sosial samhørighet, kompetanseheving og kvalitetsjobber: Strategien anerkjenner betydningen av små og mellomstore havner og inneholder særlige initiativer innenfor innovasjon, ren energi, sikkerhet og konnektivitet rettet mot disse. Kommisjonen vil sikre en kompetent nestegenerasjons arbeidsstyrke gjennom hele den «blå økonomien», gjennom tiltak under den varslede Blue Generational Renewal Strategy, et tiltak under EUs havpakt. Kommisjonen vil også bidra med ny veiledning om EUs regler om maritim sikkerhet for havnearbeidere på skip, og om trygg håndtering av alternative drivstoff i havner.

For å bidra til effektiv gjennomføring av strategien, vil Kommisjonen etablere et høynivå Maritime Industries and Ports Board, under ledelse av den ansvarlige kommissæren og Kommisjonens visepresidenter.