EU-toppmøtet og tilhøvet til Kina

Onsdag morgon var det ein felles debatt om EU-toppmøtet 18. og 19. juni og det økonomiske tilhøvet til Kina. I debatten deltok det kypriotiske EU-formannskapet representert med europaminister Marilena Raouna og Maroš Šefčovič, EUs kommissær for handel og økonomisk sikkerheit. På dagsorden på toppmøtet står mellom anna støtte til Ukraina, utviklinga i Midt-Austen, EUs langtidsbudsjett og EUs konkurranseevne i lys av globale utfordringar. Raouna sa det kypriotiske formannskapet var tilfreds med at det nå er opna medlemskapsforhandlingar med Moldova og Ukraina. Det er positivt med ein avtale mellom USA og Iran og det er viktig å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Det er viktig å sikre våpenkvile i Libanon og på toppmøtet vil også situasjonen på Gaze og Vestbredden bli drøfta. Kypros la 11. juni fram ei revidert ramme for langtidsbudsjettet og Raouna sa det er positivt at det nå ligg konkrete tal på bordet. Rådet er vidare samde om delvise forhandlingsposisjonar for eit europeisk konkurranseevnefond, Global Europe og nasjonale og regionale partnarskapsplanar.

Šefčovič nemnde også mange av desse spørsmåla i si innleiing og la mellom anna vekt på tiltak for å styrke europeisk konkurranseevne og gjennomføre tiltaka i vegkartet One Europe, One Market. Toppmøtet vil drøfte europeisk sikkerheit og forsvar, mellom anna i lys av droneåtak i dei baltiske landa, Finland og Romania. Parlamentarikarane kravde elles kraftigare EU-innsats mot slike droneåtaka i ein debatt tysdag ettermiddag der EUs høgrepresentant for utanrikssaker, Kaja Kallas, deltok. Parlamentet vedtok også ein resolusjon knytt til dette torsdag. Šefčovič viste onsdag til at EUs asyl- og migrasjonspakt trådde i kraft 12. juni og at dette er eit viktig mellom anna for å sikre meir regulert migrasjon og raskare retur. Endeleg la han vekt på behovet for det han omtalte som ei rebalansering av tilhøvet til Kina.

I runden med kommentarar frå dei parlamentariske leiarane var det relativt brei semje om behovet for eit meir rettferdig tilhøve til Kina og at EU må styrke konkurranseevna. Elles la gruppene som vanleg vekt på svært ulike ting. Sentrum høgre-gruppa (EPP) understreka at det må vere ein balanse i tilhøve til Kina basert på like konkurransevilkår. EU må sikre sin suverenitet i ulike nettverk og verne intellektuelle opphavsrettar. EPP var glad for at tollavtalen med USA nå er godkjent av Parlamentet (sjå omtale nedanfor) og sa dette gjev grunnlag for eit meir stabilt tilhøve til USA. EPP understreka at støtta til Ukraina må vidareførast. Det vart framheva at Ukraina ikkje berre er ein byrde for EU – landet er nå også ein ressurs for europeiske sikkerheit og fridom.

Sentrum venstre-gruppa (S&D) la vekt på at EU må vere uavhengig ikkje berre av Kina, men også USA. Det er derfor viktig å sikre europeisk suverenitet i vid forstand. Sjølv om det nå er ein avtale mellom USA og Iran, er vi attende til start. Krigen har ført til inflasjon og auka levekostnadar verda over og superprofitt til oljeselskapa. S&D var kritiske til at EU nå opnar for retursentre utanfor Europa.

Ytre høgre-gruppa (PfE) var kritiske til framlegget til langtidsbudsjett som gruppa hevdar nedprioriterer landbruk og utjamningspolitikken og dermed svekker europeisk konkurranseevne. Gruppa er også kritiske til ein rettsstatsmekanisme som vil stille krav til medlemslanda for å kvalifisere til støtte. Grunnlovsendringa i Ungarn om at ingen kan sitte som statsminister i meir enn to periodar, er udemokratisk. PfE ynskjer ikkje ukrainsk EU-medlemskap og meiner det mellom anna vil gå utover europeisk bønder og arbeidstakarar. Gruppa er også i mot asyl- og migrasjonspakta og meinte det må langt kraftigare tiltak til for å styrke EUs yttergrenser. Også den andre ytre høgre-gruppa (ESN) var opptatt av migrasjon og Ukraina. ESN meinte Europa opplev ei bølgje av vald utført av migrantar og tok til orde for ei gransking av dette. Gruppa var samd med PfE at Ukraina ikkje bør bli medlem av EU.

Den konservative gruppa (ECR) la vekt på at EU må styrke konkurranseevna og hevde europeiske interesser tydelegare overfor Kina. Gruppa understreka behovet for støtte til Ukraina og press mot regimet i Iran. ECR tok også til orde for styrka kontroll med yttergrensene og tiltak for å sikre rask retur av dei som ikkje skal ha opphald.

Den liberale gruppa (Renew) sa krigen i Iran var absurd og viste til store globale effektar. Gruppa var samd med S&D om at EU må stå opp for eigne interesser i ei verd der Kina og USA kjempar om hegemoniet. EU skal samarbeide med Kina og USA, men ikkje bli dominert av nokon av landa. Også Renew understreka behovet for å støtte Ukraina.

Den grøne gruppa sa det nå er inflasjon på grunn av auka drivstoffprisar i kjølvatnet av krigen Midt-Austen. EU er for avhengig av fossilt drivstoff og oljeselskapa tener store pengar. Svaret er ikkje å svekke kvotehandelssystemet og senka måla for den grøne omstillinga slik ytre høgre og deler av EPP tek til orde for, tvert i mot.

Ytre venstre gruppa (The Left) fokuserte på situasjonen i Gaza og Libanon og spurte retorisk kvifor det skal vere grunn til å tru at våpenkvila vil vare, når det har vist seg at det ikkje har vore tilfelle så mange gongar tidlegare. Det er derfor på tide med sanksjonar mot Israel.

Etter ein timelang debatt med andre parlamentarikarar, avslutta Šefčovič med å vise til at han hadde lytta nøye til alle innlegga knytt til mellom anna Midt-Austen, Kina, landbruk og migrasjon. Han framheva behovet for ei modernisering av EUs langtidsbudsjett og sa finansieringa av budsjettet er eit nøkkelspørsmål. Spesielt meiner Kommisjonen det er nødvendig å sikre budsjettet fleire direkte inntekter, ofte omtalt som eigne ressursar. Han sa han stolte på at Europaparlamentet ville støtte opp om dette.

Montenegro og Albania nærast EU-medlemskap – mindre framgang for andre kandidatland

President Jakov Milatović sa i ein tale til plenum tysdag at Montenegro er klart til å bli EUs neste medlemsland. Han sa dette vil styrke både Montenegro og EU. Landet har opna alle 33 kapittel i forhandlinga, lukka 16 av dei og arbeidet med ein medlemskapsavtale har starta i Rådet. Parlamentet vedtok onsdag rapportar basert på vurderingane til Kommisjonen av Montenegro og fire andre kandidatland. Desse stadfestar inntrykket av at Montenegro saman med Albania er nærast EU-medlemskap, medan det er mindre framgang i Nord Makedonia og Kosovo. I Bosnia Herzegovina er det behov for både reformar og politisk vilje.

Parlamentet vedtok også rapportar om utviklinga i Georgia og Tyrkia. Eit fleirtal slår fast at ingen av landa er klare for EU-medlemskap utan vesentlege reformar. I Georgia må snu den negative demokratiske utviklinga og stanse russiskinspirert anti-EU-desinformasjon. Også i Tyrkia er det behov for demokratiske reformar.

Forenkla og KI-reglar og forbod mot KI-nakenbilete

Parlamentet vedtok tysdag endra reglar for KI, inkludert endringar i KI-forordninga frå 2024 som ennå ikkje er tatt inn i EØS-avtalen. Rådet og Parlamentet oppnådde ei uformell semje om endringane 7. mai i år. Dei medfører mellom anna utsett innføring av ein del av krava til KI-system, fjerning av krav som overlappar med andre reglar og sentralisert handheving av visse krav. Samstundes blir det innført eit totalforbod mot KI‑system som genererer materiale med seksuelle overgrep mot barn, eller som skapar bilete, videoar eller lydopptak seksuelle bilete av ein identifiserbar person utan samtykke. Leverandørar får ikkje plassere slike KI-system på EU‑marknaden utan tekniske tryggleikstiltak som hindrar dette. Forbodet gjeld òg for aktørar som tek systema i bruk og krava må oppfyllast innan 2. desember i år.

Formelt vedtak av nytt retursystem ved ulovleg opphald

Europaparlamentet gjorde onsdag formelt vedtak av nye reglar for retur av tredjelandsborgar som har ulovleg opphald i EU. Dei nye reglane vil medføre styrka krav om frivillig retur, høve til integrering for å hindre at personar unndreg seg retur og strengare reglar for personar som kan utgjere ein risiko. Det blir opna for at det på visse vilkår kan opnast retursentre i tredjeland. Vedtaket skjedde med 418 mot 218 røyster og 30 som avsto.

Endeleg grønt lys til tollavtalen med USA

Med 440 røyster for, 151 mot og 50 som avsto, vedtok Parlamentet tysdag formelt eit forordning som fjernar toll på industrivarer frå USA til EU og gjev preferansetilgang for ei rekkje landbruksvarar og mange typar sjømat. I forhandlingane med Rådet som vart avslutta 20. mai fekk Parlamentet gjennomslag for at tollreduksjonane automatisk blir oppheva 31. desember 2029 om det ikkje blir gjort vedtak om forlenging. Kommisjonen kan også suspendere avtalen om USA ikkje respekterer sine lovnadar om å halde tollen inn til USA på 15 prosent.

Semje om forenklingspakke for kosmetikk, kjemikalium og kunstgjødsel

Rådet og Europaparlamentet vart tysdag samde om ein forenklingspakke for kosmetiske produkt, for kunstgjødsel og for klassifisering, emballering og merking av kjemikalium. Semja medfører mellom anna at KMR‑stoff (karsinogene, mutagene og reproduksjonstoksiske stoff) i kosmetikk skal fasast ut raskare enn det Kommisjonen hadde gjort framlegg om. For kjemikalium medfører semja meir fleksible reglar for klassifisering og merking av kjemikaliar, inkludert lettlesne etikettar, meir bruk av digitale etikettar og forenkla reklamereglar for å redusere kostnader og kompleksitet. Samstundes skal forbrukarvernet sikrast. Det er også semje om forenklingar i reglane for gjødselprodukt.

Parlamentet vedtok elles at ein støttepakke til europeiske bønder for å bøte på høge kunstgjødselprisar, kan behandlast etter ein hurtigprosedyre.

Avløpsdirektivet og effektane for farmasøytisk og kjemisk industri

Europaparlamentet vedtok torsdag med eit knapt fleirtal på 294 mot 245 røyster og 28 som avsto, ein resolusjon som ber Kommisjonen leggje fram ein studie av kostnadene knytt til avløpsdirektivet for farmasøytisk industri. I tillegg til kostnadar, bes også Kommisjonen utgreie kva sektorar som har størst ansvar for utslepp av mellom anna restar av antibiotika og mikroplast. I Noreg har diskusjonen til det reviderte avløpsdirektivet knytt seg til kostnadar for kommunar vil få i samband med strengare reinsekrav generelt. I Brussel har det vore kostandane for industrien som har fått merksemd. Det er spesielt sentrum høgre-gruppa (EPP) og partia på ytre høgre som har teke til orde for å lempe på krava for industrien. Det er mellom anna grunngjeve med at dei nye krav vil føre til urimeleg stor prisauke på medisinar. Politico skriv at motstandarar meiner vedtaket set prinsippet om at forureinar skal betale, under press. Sidan vedtaket ikkje er bindande for Kommisjonen. Miljøkommissær Jessica Roswall uttalte til Politico etter vedtaket at “We will continue to work closely with Parliament, member states and stakeholders to prepare for smooth and efficient implementation on the ground of the new urban wastewater treatment rules.”

Nye genomiske teknikkar og planteformeringsmateriale

Parlamentet slutta seg formelt til ei semje med medlemslanda i Rådet om ei forordning som skal regulere nye genomiske teknikkar for planter. Regelverket vil skilje mellom plantar som har gjennomgått lite modifisering eller modifisering som kunne oppstått i naturleg planteforedling (kategori 1) og plantar som har gjennomgått meir omfattande og kompleks modifisering (kategori 2). Planter i kategori 1 vil bli handtert som konvensjonelle plantar, medan det vil krevjast autorisasjon for bruk av plantar i kategori 2. Det er også krav om merking og høve til sporing av plantar i kategori 2. Nye genomiske teknikkar vil ikkje vere tillatne i organisk produksjon, men det vil ikkje bli rekna som brot på krav til slik produksjon om det blir funne kategori 1-plantar som det er teknisk umogleg å unngå.

Rådet og Parlamentet nådde elles ei uformell semje om nytt regelverk for produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale i EU. Agence Europe skriv at det nye regelverket er meint opne for bruk av digitale verktøy, biomolekylære teknikkar og andre nye produksjonsmetodar og samstundes sikre biologisk mangfald og andre omsyn.

Krav om tiltak mot grensekryssande undertrykking

Eit fleirtal i Europaparlamentet krev tiltak mot grensekryssande undertrykking. Det vil til dømes vere når autoritære regime eller deira aktørar forsvarar eigne interesser ved å truge, tvinge eller skade enkeltpersonar eller grupper i andre land. Parlamentet meiner EU må ha nulltoleranse for dette og at det er viktig med opplæring, datadeling og koordinering for å motverke det.

Tiltak for å betre plenumsmøta

Parlamentet innførte nye prosedyrar for plenumsmøta frå og med denne veka. Målet er meir fleksibilitet, å gjere debattane lettare tilgjengelege og å gjere det lettare for representantane å organisere arbeidet sitt. Mellom anna skal det vere faste tidsrammer for debattane og klare tidspunkt for når møta sluttar gjennom veka. Kommisjonen skal få høve til å ta ordet i løpet av debattane og ikkje berre i starten og på slutten. Det blir også høve til fleire oppfølgingsspørsmål frå andre representantar til den som har hatt ordet. Representantar skal få høve til å kommentere innlegg andre har hatt der dei sjølve blir omtalt. Det skal også vere ein granskingssesjon med Kommisjonen kvar tysdag ettermiddag.