Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Rådet vedtok 26. februar konklusjoner med medlemslandenes innspill til Europakommisjonens gjennomføring av EUs forbrukerpolitikk frem mot 2030. Rådskonklusjonene etterlyser en styrking av forbrukervernet, spesielt på nett, og fremhever betydningen av bedre håndhevelse av forbrukerregelverk, inkludert styrket koordinering mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter.
«Consumer protection and competitiveness are two sides of the same coin. To protect consumers in the digital age, we must tackle harmful online practices and risks, ensure sustainable consumption, and strengthen enforcement across borders. Only through bold action on these fronts can we build a fairer, greener and safer European market for all consumers», uttaler Kypros energi-, handels- og industriminister Michael Damianos i Rådets pressemelding.
Europakommisjonen presenterte i november 2025 sine ambisjoner for EUs forbrukerpolitikk de neste fem årene med meddelelsen Forbrukeragenda 2030, som er et strategisk rammeverk og en handlingsplan med konkrete prioriteringer og tiltak. Ifølge Kommisjonen er det nødvendig med nye initiativer for å holde tritt med utviklingen, blant annet knyttet til nye nettbaserte markedsplasser og den kraftige stigningen i netthandel. Formålet er også å beskytte virksomheter som driver lovlig mot illojal konkurranse fra næringsdrivende som ikke overholder reglene. Kommisjonen vil blant annet fullføre en evaluering av geoblokkeringsforordningen, og legge frem lovforslag for enklere reisebestilling og billettkjøp. Det kommende lovforslaget Digital Fairness Act vil også ha som mål å styrke beskyttelsen av sårbare forbrukere på nett, inkludert mindreårige.
I rådskonklusjonene som ble godkjent 26. februar, fremhever medlemslandene behovet for å takle nye utfordringer i lys av dagens geopolitiske og digitale utvikling, som «manipulativt design» (dark patterns) som påvirker brukeres mulighet til å treffe selvstendige, informerte beslutninger, og risikoer knyttet til nettprodukter, særlig for mindreårige. Rådet etterlyser også styrkede forbrukervernstiltak og bedre håndheving av gjeldende forbrukervernlovgivning i synergi med EUs digitale regelverk. I konklusjonene påpekes betydningen av bærekraftig forbruk, spesielt knyttet til rimelige og pålitelige sirkulære tilbud, som brukte, reparerte og gjenbrukte varer.
Rådet understreker behovet for mer effektiv håndheving av forbrukerlovgivning, spesielt ved omfattende brudd på EUs netthandelsregelverk. Dette inkluderer å styrke koordineringen mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter, vurdere bruk av kunstig intelligens til markedsovervåking og utvide det internasjonale samarbeidet for å sikre forbrukere trygge produkter som er i overenstemmelse med regelverket, spesielt produkter fra tredjeland. Rådet minner også om målet om forenkling og reduserte administrative byrder for nye initiativ, særlig for små- og mellomstore bedrifter.
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg