Arbeid og sosial

Kommisjonen la 22. juli frem en meddelelse om den europeiske søylen for sosiale rettigheter (Pillar of social rights). I meddelelsen vurderes fremskritt som er gjort for å styrke sosiale rettigheter i EU, og det utpekes konkrete prioriteringer for videre innsats, hvor særlig tre områder fremheves: 1) håndtering av høye priser og levekostnader, 2) utnyttelse av kunstig intelligens, 3) redusere ulikheter og fremme rettferdighet og like muligheter. Den europeiske søylen for sosiale rettigheter ble vedtatt i 2017 og fastsetter 20 prinsipper for å sikre rimelige arbeidsvilkår, sosial beskyttelse og like muligheter.

Europakommisjonen åpnet 20. juli den andre konsultasjonsrunden med sosiale partnere om det kommende lovforslaget om kvalitetsjobber, Quality Jobs Act. Lovforslaget har som mål å bedre arbeidsforhold og arbeidstakerrettigheter i EU. I den andre konsultasjonsrunden ber Kommisjonen om innspill til fem prioriterte områder: algoritmehåndtering og kunstig intelligens, helse og sikkerhet, arbeidstakerrettigheter i underleverandørkjeder, digital og grønn omstilling, samt håndhevelse og rollen til sosiale partnere. Konsultasjonen pågår til 28. september. Den første konsultasjonsrunden med sosiale partnere ble åpnet 4. desember 2025 (omtalt i EU/EØS-nytt 12. februar 2026).

Energi

17. juli la Kommisjonen frem sin nye handlingsplan for elektrifisering og forslag til revisjon av EUs kvotehandelssystem (ETS). (Nærmere omtale av ETS fremgår nedenfor under «miljø og klima»). Kommisjonen skriver i pressemeldingen at hensikten er å gjøre Europa til «(…) the first electro-powered continent, and a stronger carbon market to support EU's industry in the clean transition and electrification.» Handlingsplanen fokuserer på å redusere prisforskjellen mellom strøm og fossil energi, og på å stimulere til innføring av renere, elektrisitetsbaserte teknologier som varmepumper og batterier. Planen foreslår løsninger for å senke startkostnadene for elektrifiseringsteknologier på tvers av viktige etterspørselssektorer, som bygninger, transport og industri. Den beskriver et bredt spekter av verktøy som kan mobiliseres, for eksempel bruk av finansielle instrumenter under ETS. Kommisjonen legger i tilknytning til handlingsplanen frem forordningsforslaget elektrisitetsforordningen 2019: endringsbestemmelser om sikring av fremtidige strømregninger, «to future-proof electricity bills in the EU». Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Handlingsplanen er nærmere omtalt her: Q and A on the Electrification Action Plan and proposal on network charges | «A plan to make Europe the first electro-continent» (Fakta-ark). Se eventuelt: Governments' Joint Statement on the launch of Electrify Now.

Andre saker på energiområdet:
Commission simplifies and makes energy and tyre labelling rules more accessible to European consumers | Questions and answers | Proposal for a regulation.

European Grids Package (Europalov)
Electricity grids: MEPs back plans to accelerate energy project permit process (pressemelding EP) |Omtale: EU-parlamentet vil at nytt nett og ny kraft oftere overkjører andre hensyn (Energi og Klima).
European grids package: Council backs modernised energy network for decarbonisation (pressemelding Rådet) | Omtale: EU-landene enige om ny nettpakke (Energi og Klima).

Miljø og klima

17. juli la Kommisjonen også frem forslag til endringer i hvordan EUs klimakvotesystem skal se ut etter 2030, jf. pressemelding. Kvotesystemet omfatter utslipp fra blant annet industri, petroleumsvirksomhet, luftfart og skipsfart. Regjeringen omtaler forslaget nærmere i en pressemelding, og Miljødirektoratet har sendt forslaget på høring. Saken er også nærmere omtalt i Energi og Klima: Kommisjonen legger frem forslag for nytt kvotesystem med saktere klimakutt. Her er lenke til forslagene til rettsaktene på Europalov:

• Kvotehandel: endringsbestemmelser for å fremme konkurranseevne og kostnadseffektiv dekarbonisering (COM(2026) 616)
• EUs kvotehandelssystem: endringsbestemmelser om overvåking, rapportering og verifisering(COM(2026) 620)
• Kvotehandelsdirektivet (ETS): endringsbestemmelser om reviderte referanseverdier for perioden 2026-2030(COM(2026) 619)

Andre saker på klima- og miljøområdet:
Commission clarifies rules on plastic bottles recycling
Commission provides clarity on how to effectively implement EU rules to reduce methane emissions | Q and A
EU law on nitrates pollution remains effective, with scope for smarter implementation
Kvotehandelssystemet (ETS2): økonomisk kompensasjon (under forberedelse)

Europaparlamentet
MEPs strengthen the EU’s carbon border adjustment mechanism and close loopholes

Rådsposisjoner
Council agrees negotiating stance to simplify and streamline environmental rules
Council agrees position on simpler transparency rules for sustainable financial products 

Politisk enighet
Council and Parliament agree on measures to protect workers from exposure to hazardous substances | Pressemelding fra Kommisjonen
Council and Parliament strike deal for a stronger European Chemicals Agency

Organisert kriminalitet og samfunnssikkerhet

Kommisjonen la 9. juli frem et forslag til en ny EU-sanksjonsordning for å bekjempe smugling av migranter, menneskehandel og andre alvorlige former for organisert kriminalitet, inkludert handel med skytevåpen og ulovlige rusmidler samt hvitvasking av penger, jf. pressemelding. Intiativet følger i kjølvannet av kommisjonspresident von der Leyens tale om unionens tilstand i 2025. Ordningen skal blant annet omfatte frysing av aktiva, restriksjoner på bevegelsesfrihet og inndragning av fortjeneste. For nærmere informasjon, se Questions and answers | EU sanctions.

24. juni la Kommisjonen frem forslag om å styrke Europol og Eurojust for å trappe opp kampen mot grensekryssende kriminalitet og terrorisme. Forslagene, som omtales nærmere i Kommisjonens pressemelding, antas også å kunne berøre Norge, som er tilknyttet Europol og Eurojust gjennom bilaterale avtaler. For nærmere informasjon om initiativene, se spørsmål- og svardokumentet utarbeidet av Kommisjonen. Kommisjonens pressemelding (nederst) lenker til de ulike forslagene.

Europakommisjonen og det kypriotiske formannskapet la 26. juni frem en Europol-analyse av de kriminelle nettverkene som utgjør den største trusselen mot EU, jf. pressemeldingen New analysis on the EU's most threatening criminal networks. Nettverkene er aktive innenfor et bredt spekter av alvorlig kriminalitet, inkludert narkotikahandel, cyberkriminalitet, smugling av migranter, menneskehandel, svindel og hvitvasking, samt «kriminalitet som tjeneste» i videre forstand. Tidligere rapport om kartlegging av EUs farligste kriminelle nettverk ble publisert i 2024.

Forsvar og katastrofeberedskap

På forsvarsområdet ønsker Europakommisjonen velkommen den politiske enigheten som ble oppnådd mellom Europaparlamentet og Rådet om EUs program for smidig og rask forsvarsinnovasjon (AGILE). EU/EØS-nytt omtalte sist saken 12. juni 2026 (Rådsposisjon). Se eventuelt nærmere omtale i Rådets og Europaparlamentets pressemeldinger om saken.

3. juli la Kommisjonen frem forslag om nye felles forsvarsprosjekter («European Defence Projects of Common Interest») for å styrke europeisk forsvarsevne gjennom felles utvikling av sentrale militære systemer. Prosjektene fokuserer på fem prioriterte områder: droner og systemer for å bekjempe droner, maritimt forsvar og forsvar av havbunnen, romvirksomhet, luft- og missilforsvar, samt styrking av sikkerheten langs EUs østflanke, jf. nærmere omtale i Kommisjonens pressemelding.

Når det gjelder militær mobilitet ga Europaparlamentets komite for transport og turisme sin tilslutning til EUs rammeverk for transport av militært utstyr, varer og personell den 25. juni, med 49 stemmer for, ni imot og fire avholdne stemmer. For nærmere informasjon om kommisjonsforslaget, se fyldig EØS-notat om saken. Her fremgår det at «Norsk posisjon er at det jobbes for innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, med nødvendige tilpasninger.»

EU-utvidelse

Hvert år legger Europakommisjonen frem en utvidelsespakke med detaljerte vurderinger av status for aspirerende medlemsland. Nyhetsbrevet omtalte Kommisjonens vurdering av kandidatland i EU/EØS-nytt 18. november 2025.

Pressemeldinger fra Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet fra i sommer orienterer om status:
EU-Moldova Summit in Brussels marks a new milestone on path to EU membership 
EU and Moldova start negotiations on external relations policies 
Joint declaration following the second EU-Moldova summit 
MEPs praise Moldova for reforms despite Moscow interference  
Commission presents financial package for Montenegro's EU accession  
EU and Montenegro close accession negotiations on competition policy and customs union 
Albania and EU provisionally close negotiations on science and research, education and culture, and external relations 
EU opens accession negotiations with Ukraine on external relations policies 
MEP'erne glæder sig over Ukraines reformbestræbelser trods krigen 
Serbia and enlargement: MEPs expect real commitment to EU values  

Teknologi

Europakommisjonen publiserte 20. juli retningslinjer som skal hjelpe selskaper som utvikler eller leverer KI-systemer med å overholde åpenhetskrav i KI-forordningen. Åpenhetskravene trådte i kraft 2. august, og pålegger blant annet leverandører av KI-systemer å informere brukere når de interagerer med kunstig intelligens, og angi innhold som er generert eller modifisert av KI. Retningslinjene supplerer adferdskodeksen for gjennomsiktighet i KI-generert innhold, som ble lagt frem 10. juni.

Kommisjonen presenterte 7. juli en handlingsplan for å håndtere risikoene og mulighetene som ligger i avanserte KI-modeller for cybersikkerhet. Her varsles blant annet etableringen av en EU-kapasitet som skal evaluere KI-modeller før de havner på markedet, og opprettelsen av en sikker plattform for testing av KI med henblikk på cybersikkerhet. Faktaark.

Kommisjonen åpnet 27. juli en informasjonsinnhenting (call for evidence) for en KI-strategi for kulturelle og kreative sektorer. I det tilhørende innspillsnotatet skriver Kommisjonen at de ennå ikke har definert en helhetlig strategisk KI-visjon for dette området. Ifølge Kommisjonen bringer KI muligheter til sektorene, men også utfordringer: «AI also raises legal and economic challenges, such as the licensing of copyrighted works for AI uses, the unauthorised use of artists’ image and voice, and the growing propagation of AI-generated content». Innspillsrunden avsluttes 11. september.

Se eventuelt Rådets endelige godkjenning av Omnibus VIII (Artificial Intelligence: Council gives final green light to simplify and streamline rules).

Finans

Europakommisjonen presenterte 17. juli en meddelelse om den europeiske banksektorens konkurranseevne. Ifølge Kommisjonen er sektoren for fragmentert og deler av EUs regulatoriske rammeverk for komplisert. Kommisjonen ønsker blant annet å fjerne grensekryssende barrierer, og at det blir tatt hensyn til EUs særtrekk og proporsjonalitet ved gjennomføring av internasjonale standarder. Omtaler: Regjeringen.no | Dagens Næringsliv

Mer informasjon om aktuelle saker

Vi minner om at du kan følge med på ulike fagområder via Europalov. Velg strek-menyen øverst i høyre hjørne og velg «område».