Europakommisjonen la 3. juni frem en europeisk teknologisk suverenitetspakke. Pakken er et sett med tiltak for å styrke Europas kapasitet innen halvledere, KI, skyteknologi og åpen kildekode, og omfatter:

• Chips Act 2.0 (Europalov)
• Cloud and AI Development Act (Europalov)
• Communication on technological sovereignty and EU Open Source Strategy
• Strategic Roadmap on digitalisation and AI in the energy sector

«The technological sovereignty package marks a pivotal step towards the EU’s goal of technological sovereignty while preserving its openness to the world», fremhever Kommisjonen, og viser til at initiativene støtter Europas ambisjon om å bli et KI-kontinent og Europas digitale autonomi. Bakteppet er et Europa som fortsatt er sterkt avhengig av leverandører utenfor EU, og i lys av at etterspørselen etter datakapasitet øker kraftig med KI. Forslagene som Kommisjonen har lagt frem skal redusere strukturell avhengighet og sørge for at Europa kan utvikle, distribuere og sikre teknologiene europeere er avhengige av. «It signals a major shift in the EU's approach to technology», ifølge Kommisjonen.  

Forordning for utvikling og produksjon av mikrochips (Chips Act 2.0)

«Technological sovereignty has become a strategic imperative for the EU. The aim is to preserve Europe’s ability to choose its own path, reduce excessive dependencies and ensure that critical digital infrastructures and technologies remain secure, resilient and aligned with European values.» (Fra forordningsforslaget)

Halvledere ligger til grunn for all digital teknologi, fra smarte bærbare enheter til forsvarsutstyr og datasentre. Men EU produserer mindre enn 10 % av globale halvledere og er nesten helt avhengig av USA og Asia for de mest avanserte brikkene, inkludert KI-brikker. En rekke forsyningsmangler har vist hvor skjørt det europeiske halvlederøkosystemet er og hvor sårbar sluttbrukerindustrien er. Chips Act, som har vært i kraft siden 2023, var EUs første respons på sårbarheter i den globale forsyningskjeden for halvledere. EU/EØS-nytt omtalte en mulig kommende revisjon av Chips Act i nyhetsbrevet 23. september 2025.

I forslaget til Chips Act 2.0 (med vedlegg), som er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, innføres nye tiltak for ytterligere å styrke chipindustrien, redusere strategisk avhengighet og støtte avansert produksjon i EU. Forslaget søker styrket samarbeid med likesinnede partnere. En økosystemtilnærming skal bringe europeiske produsenter nærmere sine kunder og bygge på etterspørsel fra sektorer som datasentre, skyleverandører og KI-gigafabrikker. Forslaget søker å støtte investeringer og strategiske prosjekt, og forsyningssårbarheter skal adresseres.

I Kommisjonens spørsmål- og svardokument fremgår det at rettsakten har som mål å:
- forbedre rammebetingelsene for investeringer og konkurranseevne;
- øke etterspørselen etter europeiske brikker, styrke kapasitetsbygging i hele verdikjeden og
- forbedre robustheten i verdikjeden for halvledere.

Chips Act 2.0 presiserer disse målene som følger:

• Increase the competitiveness of the European semiconductor value chain to improve its technological sovereignty and resilience. This means providing the conditions necessary for EU competitiveness, technological sovereignty and resilience in semiconductor technologies by: (i) accelerating the industrial deployment of research and innovation; (ii) ensuring security of supply; and (iii) reducing strategic dependencies in cutting-edge and mature semiconductor technologies.
• Enhance crisis preparedness to ensure the EU’s security of supply. This means improving the functioning of the internal market by enhancing crisis preparedness and creating a uniform legal framework to protect the Union’s economic security and increasing its indispensability, resilience and prosperity in the field of semiconductor technologies.

Rettsakten bygger på Chips Act fra 2023 og vil utfylle de tilknyttede initiativene i suverenitetspakken som er lagt frem. For nærmere informasjon, se Kommisjonens egen nettside om forslaget.

Forordning om utvikling av skytjenester og KI (The Cloud and AI Development Act)

Europas KI-fabrikker trenger skyinfrastruktur for å implementere KI-systemer raskt og i stor skala, og gjøre KI tilgjengelig for bedrifter og enkeltpersoner. «That is why the Cloud and AI Development Act aims to ensure that Europe has the cloud capacity to match its AI ambitions», skriver Kommisjonen.

I de senere årene har sky- og KI-teknologier, -tjenester og -applikasjoner utviklet seg til uunnværlige pilarer i samfunnsøkonomien. Følgelig er datainfrastruktur blitt strategiske ressurser som er kritiske for EUs sikkerhet, suverenitet og motstandskraft. Kommisjonen viser til Draghi-rapporten som «calls on the European Commission to take targeted actions aimed at regaining and retaining control over data and cloud computing services, expanding domestic computational capacity and establishing a robust financial and talent flywheel to drive innovation.» Disse målene ble senere nedfelt i EUs handlingsplanen for KI, jf. nærmere omtale her.

Forslaget om etablering av «a framework of measures for strengthening Europe’s cloud and AI Ecosystem» (Europalov), er en sentral del av EUs handlingsplan for KI i Europa. Den har som mål å tredoble datasenterkapasiteten i Europa i løpet av de neste fem til syv årene, jf. EU-strategien for bruk av KI. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonen side, og vil støtte forskning og innovasjon innen banebrytende og bærekraftig teknologi. Videre søker den å effektivisere vilkårene for utplassering av datasentre over hele EU, med fokus på bærekraftige og innovative anlegg.

Rettsakten vil innføre et EU-rammeverk for å evaluere sky- og KI-suverenitet, samtidig som det meste av markedet holdes åpent for likesinnede partnere: «the proposal aims to mitigate the risks stemming from the EU’s reliance on third countries for cloud computing services via a single EU-wide sovereignty framework. It provides a harmonised and auditable set of criteria at different levels of sovereignty of cloud computing services. It also provides a framework for services to be assessed and formally recognised at a particular level of sovereignty.» Kommisjonen skriver at dette vil bidra til å beskytte kritiske applikasjoner og sensitive data, og støtte utviklingen og utrullingen av avanserte sky- og KI-teknologier i Europa. Altinget skriver at «Det betyr trolig vanskeligere vei inn i viktige avtaler for amerikanske teknologikjemper.»

Forslaget søker å:
- øke datakapasiteten som er utviklet og distribuert i EU gjennom innovative og bærekraftige sky- og KI-teknologier;
- sikre attraktive betingelser for utplassering av bærekraftig og innovativ datakapasitet i hele EU;
- håndtere bekymringer angående datasuverenitet og driftskontinuitet for KI og skytjenester;
- bidra til å beskytte offentlig orden ved å gjøre tilbudet av skytjenester mer robust, særlig i offentlig sektor.

Kommisjonen skiver at initiativet vil integrere nettverk, sky, KI og programvare i sammenhengende økosystemer for å håndtere:
(1) future challenges across energy-efficient compute infrastructure;
(2) autonomy across the cloud stack;
(3) advanced EU capabilities in advanced AI technologies such as frontier AI, physical AI and industrial AI;
(4) adoption of cloud and AI across the public and private sectors.»

Meddelelsen om europeisk teknologisk suverenitet og EU Open Source Strategy

I meddelelsen (må lastes ned) viser Kommisjonen innledningsvis til behovet for et raskt skifte i EUs holdning, fra et reaktivt fokus til en proaktiv tilnærming. Teknologisk suverenitet krever styrket innovasjon, industriell kapasitet og autonomi i Europa, diversifisering av forsyningskjeder og kontroll over datainfrastrukturer og kritiske data. Meddelelsen gir en overordnet ramme for teknologipakken, og inkluderer fra s. 17 i meddelelsen «EU Open Source Strategy».

Europa er hjem til over tre millioner bidragsytere innen åpen kildekode. I sin pressemelding påpeker Kommisjonen at strategien vil bygge på denne styrken for å utvikle mer suverene løsninger. Den vil skalere opp alternativer til åpen kildekode på områder som sky, KI, internetteknologi, cybersikkerhet og halvledere og fremme et sterkere økosystem ved å investere i ferdigheter, støtte oppstartsbedrifter og forbedre vedlikehold og sikkerheten til Europas digitale infrastruktur. Strategien vil også støtte mer bruk av åpen kildekode i offentlig forvaltning gjennom retningslinjer for anskaffelser, og vil oppmuntre til europeiske løsninger, standarder og interoperabilitet.

Strategien har mål om å:
(i) leverage open source for technological sovereignty;
(ii) strengthen and promote a vibrant open source ecosystem;
(iii) promote open and interoperable digital ecosystems for public administrations;
(iv) reinforce digital standards and international outreach.

Strategiens tre hovedtiltak er (i) å bygge pålitelige digitale ressurser, (ii) å utvikle ferdigheter og (iii) forbedre styring. Konkrete tiltak fremgår fra s. 18 i strategien. Avslutningsvis oppfordrer Kommisjonen medlemsstatene til å omsette initiativene som er beskrevet i pakken til nasjonale tiltak.

Meddelelse: Strategisk veikart for digitalisering og KI i energisektoren

Kommisjonen viser til at behov for teknologisk suverenitet i energisektoren er mer presserende enn noensinne. Veikartet for digitalisering og KI i energisektoren tar for seg hvordan KI og digitale løsninger kan sikre bærekraftig integrering av digital infrastruktur i energisystemet i Europa. Veikartet tar for seg det økende energibehovet fra digital infrastruktur og skisserer hvordan KI kan støtte et rent, konkurransedyktig og sikkert energisystem. Digitale løsninger kan hjelpe forbrukere med å flytte forbruket til timer der strømmen er billigere. For industrien kan digitalisering forbedre effektiviteten og gjøre det enklere å reagere på prissignaler og redusere energikostnader. Digitale løsninger integrert i strømnettet kan også gi sanntidssynlighet, interoperabilitet og kontroll, fremhever Kommisjonen.

Veikartet er strukturert omkring tre søyler:

• Pilar I – Energi: Denne søylen identifiserer konkrete tiltak som skal sikre at bærekraftig integrering av datasentre i energisystemet støtter forsyningssikkerhet og mål for ren energi. Ett flaggskiptiltak er en modell for en trepartsavtale for bærekraftig integrering av datasentre i energisystemet, jf. nærmere omtale på s. 4 og «High-level signature event» 3. juni. Det andre flaggskipsinitiativet under denne søylen er en EU-klassifiseringsordning for datasentre som dekker energieffektivitet, vanneffektivitet, bruk av ren energi, gjenbruk av spillvarme og fleksibilitet og minimumsstandarder for energiytelse.
  
  
• Pilar II – Digitalisering og KI: Denne søylen identifiserer konkrete tiltak for å gjøre energisystemet smartere og mer datadrevet ved å ta i bruk digitale løsninger. Strategiens tredje flaggskiptiltak hører under denne søylen: «Utvikling av EUs nøkkelindikatorer for smarte nett og akselerasjon av utrulling av smarte målere.» (jf. nærmere omtale på s. 6). Det gjør også flaggskipsinitiativ nummer 4: «Utvikling av KI-modeller på tvers av energiverdikjeden» (omtales nærmere på s. 7).
  
  
• Pilar III – Data for KI og energisystemet: Målet er å gjøre grensekryssende utveksling av energidata enklere, mer effektiv og forutsigbar ved å tilby felles grensesnitt, harmonisere regler og tjenester på EU-nivå. Flaggskipsinitiativene 5, 6 og 7 hører til denne søylen: (5): «Etablere et EU-rammeverk for forenklet grensekryssende energidatautveksling for smarte energitjenester.» (jf. omtale på s. 9), flaggskip 6: «Styrke sikkerheten til KI og cybersikkerheten til kritiske enheter.» (omtales nærmere på s. 10) og flaggskip 7: «Spore digitaliseringsfremgangen i EU og forbedre tilgjengeligheten av energidata.» (omtales på s. 12).

For å gjennomføre strategien vil Kommisjonen innkalle til et årlig forum (fra 2026) for å gjennomgå fremdrift, identifisere barrierer, dele god praksis og vurdere utviklingstrekk som kan kreve ytterligere tiltak. «Furthermore, in line with the Data Act, the Commission will launch a Better Energy Data initiative, with a view to mapping and addressing gaps in energy data availability, focusing on obtaining more comprehensive, detailed, interoperable, and timely data while ensuring that it is easily accessible».

I spørsmål- og svardokumentet utarbeidet av Kommisjonen kan du lese mer om:

• hvordan initiativet vil bidra til å dempe virkningene av den nåværende energikrisen
• hvordan EU planlegger å balansere den økende etterspørselen etter elektrisitet fra KI og digitale teknologier med sine klimamål
• hvordan initiativet vil gjøre det mulig for EU å få et konkurransefortrinn over andre globale aktører innen utvikling av KI, energi og datasentre
• hvordan veikartet håndterer bekymringer knyttet til cybersikkerhet

Neste skritt

Forordningsforslagene vil bli bli forhandlet av Europaparlamentet og Rådet etter ordinær lovgivningsprosedyre. Videre vil Kommisjonen starte konsultasjoner med medlemsstatene, Den europeiske investeringsbankgruppen og andre interessenter for å etablere egenkapital for å kunne finansiere ambisjonene i suverenitetspakken.

Omtale

Pakken er nærmere omtalt en rekke steder, herunder på NTB, Altinget og i Politico: «EU plots long game against US digital supremacy».

Ytterligere informasjon

Pressemelding fra Kommisjonen | Questions and answers |Factsheet 
Chips Act 2.0 
Cloud and AI Development Act 
Communication on technological sovereignty and EU Open Source Strategy 
Strategic Roadmap on digitalisation and AI in the energy sector | Q and A on Strategic Roadmap 
Commission presents measures to digitalise Europe's energy system 
Digitalisation in Energy 
Energy performance of data centres