«Jeg er virkelig stolt over, at vi har forhandlet en aftale – og endda den første af sin art – der fastsætter strengere regler for handel med hunde og katte, så vi kan løse problemerne med hvalpefabrikker og ulovlig handel med dyr. Vi indfører minimumsstandarder for dyrevelfærd, fastsætter regler for sporbarhed og harmoniserer lovgivningen. Det er en stor europæisk sejr og et vigtigt skridt i den rigtige retning for dyrevelfærden i Europa», uttaler Danmarks landbruksminister Jacob Jensen i Rådets pressemelding.

I avtalen mellom Rådet og Parlamentet ligger innføringen av ensartede velferdsstandarder som vil gjelde i hele EU for profesjonelle virksomheter. For oppdrettere, selgere og omplasseringsanlegg (shelters) vil det være krav om å sørge for at dyrene har tilgang til friskt vann og mat, og tilfredsstillende boforhold, blant annet regler for minimumsplass. Hunder eldre enn åtte uker skal ha daglig tilgang til et utendørsområde, eller tas med på en daglig tur. Anleggene må også sørge for besøk av veterinær.

Når det kommer til avl, settes det begrensninger på frekvens og en minste- og maksimumsalder. Enkelte former for avlspraksis forbys, som innavl og avl av hybrider, og hunndyr som har gjennomgått to keisersnitt skal heller ikke brukes til avl. Smertefull lemlestelse blir forbudt, som fjerning av klør og øre- eller halekupering, med mindre en slik praksis er medisinsk begrunnet. Hunder og katter med ekstreme trekk vil bli utelukket fra avl, for å forhindre at disse egenskapene videreføres. Dyr med en ekstrem anatomi eller lemlestelser vil også bli utelukket fra å delta i konkurranser, oppvisninger eller utstillinger.

Den vedtatte teksten angir minimumsregler, og medlemslandene står fritt til å opprettholde eller innføre strengere regler. Parlamentet skriver i sin pressemelding at avtalen innebærer at alle katter og hunder som holdes i EU, inkludert de i privat eie, skal identifiseres med en mikrochip og registreres i interoperable nasjonale baser, basert på eksisterende nasjonale systemer. Selgere, oppdrettere og omplasseringsanlegg vil få fire år på å overholde dette kravet, mens for dyreeiere som ikke selger dyr vil kravet være obligatorisk etter ti år for hunder og femten år for katter.

Parlamentet skriver at de også fikk tettet et potensielt smutthull som ville tillatt import fra tredjeland av ikke-kommersielle kjæledyr, ved å utvide reglene til å omfatte både kommersiell og ikke-kommersiell import. Hunder og katter som importeres fra tredjeland for salg må mikrochippes før de kommer inn i EU, og deretter registreres i en nasjonal database innen fem virkedager. Dyreeiere som kommer inn i EU vil være forpliktet til å forhåndsregistrere sitt chipsmerkede dyr i en database minst fem virkedager før ankomst, med mindre de kommer fra visse land eller allerede er registrert i EU-lands databaser. Det vil også bli opprettet en database over reiseaktivitet med kjæledyr, som skal gi medlemslandene oversyn over ikke-kommersiell import så de kan avdekke mistenkelige forflytninger.

Dyrevernsorganisasjonen Four Paws’ europakontor ønsker avtalen velkommen og kaller den banebrytende, men kritiserer samtidig at det skal ha blitt lagt inn et unntak for gårdskatter i forordningens sporbarhetskrav: «Exempting farm cats from the regulation’s traceability requirements, however, leaves millions of animals unaccounted for. This creates significant gaps and grey zones in determining ownership and who is responsible for these animals». Paraplyorganisasjonen Eurogroup for Animals uttaler i en pressemelding at avtalen er en milepæl, men også de kritiserer unntak i regelverket: «It is however worrying that part of this legislation will not apply to hunting dogs, livestock guardian dogs and dogs and cats on farms, leading to an estimated 18 million cats and 2 million dogs left without adequate protection». Europakommisjonen skriver i sin pressemelding at det blant annet har blitt gitt unntak i regelverket for «farmers accommodating free roaming cats in rural areas».

Forordningsforslaget ble lagt frem i desember 2023, sammen med et forordningsforslag for å fremme dyrevelferd under transport. Begge er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Spørsmålet om avl på dyr med ekstreme egenskaper, som foreslås regulert i den nye forordningen, har vært omstridt i Norge. I 2023 avsa Høyesterett en dom om at avl på hunderasen cavalier var i strid med dyrevelferdsloven, fordi rasen er særlig utsatt for sykdom.