Rapport om Kommisjonens europeiske demokratiskjold
Europaparlamentets spesialkomite med ansvar for å følge opp Kommisjonens meddelelse om det europeiske demokratiskjoldet, har kommet med sin første rapport. Den konkluderer med at Kommisjonens ambisjonsnivå er for lavt, og at den mangler en konkret reformagenda. Rapporten foreslår også en rekke løsninger for å styrke EUs motstandskraft mot hybride trusler og angrep, og forbedre Unionens rettslige og institusjonelle rammeverk.
Bakgrunn
Demokrati, rettsstatsprinsipper og grunnleggende rettigheter utgjør fundamentet for EUs politiske orden, legitimitet og samhold. De siste årene har disse kjerneverdiene kommet under press. Hybride operasjoner, desinformasjonskampanjer og andre former for skadelig påvirkning har økt i omfang, kompleksitet og effekt. Disse metodene manipulerer den offentlige debatten og søker å undergrave borgernes tillit til Unionen, medlemsstatenes institusjoner og demokratiske prosesser.
I Ursula von der Leyens politiske retningslinjer fra juli 2024 er beskyttelse av demokratiet («Protecting our democracy, upholding our values») et overordnet tema, og Kommisjonens melding om det europeiske demokratiskjold var ett av fire tiltak under Kommisjonens arbeidsprogram for 2025. Det ble også opprettet en Spesialkomite i Europaparlamentet med ansvar for å følge opp demokratiskjoldet, og de har nå kommet med sin første rapport. Saksordfører er svenske Tomas Tobé (EPP).
Rapport om Kommisjonens arbeid med demokratiskjoldet
Rapporten slår fast at det europeiske demokratiskjoldet er et viktig skritt på veien, men at Kommisjonens ambisjonsnivå ikke samsvarer med det aktuelle trusselnivået.
Spesialkomiteen stiller seg positiv til Kommisjonens forslag om å opprette et europeisk senter for demokratisk motstandskraft, og ser det som et viktig første skritt mot å styrke EUs institusjonelle kapasitet mot utenlandsk informasjonsmanipulering og innblanding. Samtidig mener komiteen at forslaget mangler både operasjonelle detaljer, et konkret mandat, en klar styringsstruktur og budsjettering. De mener også at det er behov for større klarhet i hvordan senteret skal støtte medlemsstatene i å bygge operativ kapasitet.
Rapporten er også tydelig på at beskyttelse av valgprosessenes integritet bør være fundamentet for demokratiskjoldet. I den forbindelse foreslår rapporten innsatser for å:
- styrke the European Cooperation Network on Elections,
- trappe opp håndhevingen av eksisterende digital lovgivning, særlig mot valgrelatert manipulasjon
- klassifisere valgrelatert infrastruktur som kritisk infrastruktur gjennom en revisjon av direktivet om kritiske enheters motstandsdyktighet,
- iverksette ytterligere tiltak for å støtte EUs kandidatland i deres respektive valgprosesser,
- integrere beredskap mot hybride trusler i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP-oppdrag), og
- innføre bedre kalibrerte sanksjoner.
Rapporten fremhever også viktigheten av støtte til uavhengige medier, sivilsamfunn og fremme av mediekompetanse.
Rapportutkastet er utarbeidet etter måneder med samtaler og høringer med eksperter og interessenter, og skal nå diskuteres i de ulike politiske gruppene med mål om å vedta en felles posisjon i plenum.
Ytterligere informasjon:
EUDS-rapport
Statement by EUDS rapporteur Tomas Tobé on the publication of his draft report
European Democracy Shield and EU Strategy for Civil Society
European Democracy Shield og ny EU-strategi for sivilt samfunn - stortinget.no
Høring: European Democracy Shield - stortinget.no
EU-landene diskuterer forslag om kritisk infrastruktur - stortinget.no
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg