ESA har i løpet av sommeren publisert nye resultattavler både på statsstøtteområdet og for det indre marked. Resultattavlen for det indre markedet er en mellomrapportering, dvs. en forenklet utgave av den årlige resultattavlen, og viser EFTA-statenes gjennomføringsetterslep pr. 31. mai 2025. ESAs siste hovedrapportering, for 2024, ble publisert i januar, og er omtalt i EU/EØS-nytt 7. februar 2025. Resultatene for 2024 er også gitt en overordnet omtale i ESAs årsrapport for 2024, omtalt i EU/EØS-nytt 27. mai 2025. ESAs resultattavle for statsstøtteområdet er en årlig rapportering som viser utviklingen i bruk av statsstøtte i EØS EFTA-statene, og gjelder statsstøtte utbetalt i 2023. ESAs forrige rapport, for 2022, ble publisert i november 2024 og er omtalt i EU/EØS-nytt 5. desember 2024.

ESAs halvårlige resultattavle for det indre marked

Halvårsrapporten for det indre markedet viser at EØS EFTA-statenes gjennomføringsetterslep for direktiver har falt noe: Gjennomsnittet for alle tre land var et gjennomsnittsetterslep på 0,9%, ned fra 2,1% ved rapporteringen i november 2024. Det norske etterslepet falt fra 1,2% til 0,9%. EUs mål er et etterslep på 0,5%. Blant EØS EFTA-landene er det bare Liechtenstein (med 0,5%) som oppfyller dette. Disse tallene gjelder nasjonal gjennomføring av rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen, og hvor vi må vedta nasjonal lov eller forskrift for å sikre at forpliktelsene gjelder i intern, norsk rett. Dette er altså noe annet enn det mye omtalte «EØS-etterslepet», som gjelder forsinket innlemmelse av EØS-relevante rettsakter i EØS-avtalen.

For forordninger har gjennomføringsetterslepet gått ned fra 1,1% til 0,9% i gjennomsnitt for alle tre landene. For Norges del har imidlertid etterslepet steget fra 0,7 til 0,9%, og vi ligger nå likt med Island. I EU gjennomføres ikke forordninger, da de gjelder direkte i medlemsstatenes rettsorden. De samme gjelder i Liechtenstein, som har monisme, og rapporteringen om forordninger gjelder derfor bare Norge og Island.  

Norges etterslep fordeler seg som følger: Syv utestående direktiver (hvorav fire på miljøområdet, to innenfor informasjonstjenester, og ett på trygdeområdet) og 45 utestående forordninger (hvorav 17 på vareområdet, to innenfor mattrygghet/dyrehelse og -velferd, seks innenfor finanstjenester, fire på miljøområdet, åtte innenfor informasjonstjenester, to på energiområdet og fem på transportområdet). ESA har nå flere åpne tratkatbruddsprosedyrer mot Norge for manglende gjennomføring av rettsakter enn tidligere: Seks (mot tidligere fire) som gjelder direktiver, og 26 (mot tidligere 11) om forordninger.

ESAs årlige resultattavle på statsstøtteområdet

ESAs resultattavle på statsstøtteområdet viser at den samlede bruken av statsstøtte i EØS EFTA-landene gikk ned i 2023 sammenliknet med 2022. Dette skyldes særlig at støttetiltak knyttet til COVID19-pandemien og støtte som følge av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 er i ferd med å bli faset ut. Tendensen var den samme i EU.

ESA skriver i pressemeldingen at Norge rapporterte om statsstøttebruk på rundt 5,3 milliarder euro (1,19% av BNP), en reell nedgang på 3% sammenlignet med året før. Island økte sin bruk av statsstøtte med 10%, til 1,15% av BNP. Også Liechtenstein økte støtten, men med 0,2% av BNP har landet fortsatt blant de laveste nivåene av statsstøtte i hele EØS-området. Med 1,19% av BNP ligger Norge nokså høyt i Europa, godt over Sverige og Finland (henholdsvis 1,06 og 1,02 %), omtrent på nivå med Tyskland (1,18%), og noe under Frankrike (1,23%) og Danmark (1,29%). Høyest i hele EØS-området ligger Ungarn, med en statsstøtteandel på 2,79% av BNP.

Alle de tre EØS EFTA-statene bruker i svært stor grad den alminnelige gruppeunntaksforordningen (GBER) ved statsstøttetildelinger, noe som forenkler tildelingen, fordi støtteordning som følger reglene i GBER ikke trenger forutgående notifikasjon til og godkjenning av ESA. I 2023 utgjorde støttebeløp utbetalt under GBER i EØS EFTA-landene 26,2% av all utbetalt støtte, og dekket 81% av alle støtte tiltak.

I Norge utgjorde miljøformål den største andelen av statsstøtten, og skattefordeler forble det mest brukte støtteinstrumentet: De tre største støtteordningene i Norge, målt i utbetalinger, var nemlig den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (19,8%), merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy (også 19,8%), og rederiskatteordningen (11,6%). Deretter kommer CO2-kompensajonsordningen (7,5%) og Skattefunn, dvs. skattefradrag for forskning og utvikling (5,5%). Selv om miljøstøtte fortsatt er det største formålet i Norge, har det vært en viss nedgang i miljøstøtte fra 2022 til 2023, mens blant annet regionalstøtte har økt.

I tillegg til rapporten publiserer ESA også det underliggende datasettet, som gir mer detaljerte tall om hvert av de tre landenes statsstøtteutbetalinger.