Brevet fra Folketingets Europaudvalg er rettet til alle EU-institusjonene. Utvalget er positiv til at det arrangeres en konferanse om Europas framtid, og at det er viktig å diskutere hvordan EU kan bli mer demokratisk. Økt nasjonalt eierskap og forståelse av EUs politikk er avgjørende for å bygge bro mellom borgere og EU-institusjoner, mener Europaudvalget, og påpeker at dette kan oppnås uten å endre dagens traktater.

Folketinget foreslår seks initiativ:

• Nasjonale parlament må involveres allerede i høringen om nye viktige forslag. Kommisjonen bør utarbeide skreddersydde høringsdokumenter til parlamentene. Dagens høringer, hvor man svarer på et spørreskjema, er lite egnet til generelle politiske innspill. En oppsummering av de nasjonal parlamentenes innspill bør inngå i det endelige forslaget fra Kommisjonen.
• Rådet må offentligjøre medlemslandenes posisjoner når ny lovgivning vedtas. Dette gjelder også referater fra Coreper og Rådets arbeidsgrupper. Dette vil bidra til å styrke den parlamentariske kontrollen med egen regjering. 
• Konsekvensutredninger er viktig for å sikre kvaliteten på EUs lovgivning. I forkant av sluttforhandlingene mellom EU-institusjonene (trilog) bør det utarbeides konsekvensvurderinger av alle større endringer i Kommisjonens opprinnelige forslag.
• Dagens praksis med at de fleste lovforslag vedtas gjennom trilog bør vurderes. Dette begrenser parlamentenes og borgernes mulighet til å overvåke hvordan EU-kompromiss oppnås. Man bør enten gå tilbake til den gamle ordningen, eller i det minste offentliggjøre dagsorden, posisjoner og referater.
• Dagens ordning hvor de nasjonale parlamentene kan stille spørsmål til Kommisjonen bør opprettholdes, og det bør innføres en svarfrist på seks uker. I tillegg bør hvert parlament kunne stille en til to hastespørsmål, som skal besvares innen tre uker.
• EU-kommissæren med ansvar for de nasjonale parlamentene bør sette av den første mandagen hver måned for møter med representanter fra parlamentene. Det vil sikre en uformell og jevnlig dialog.

«Conference on the Future of Europe» omtales av EUobserver som «a two-year post-Brexit soul-searching exercise». Europaparlamentet ønsker at den skal starte opp på Europadagen 9. mai. For tiden foregår det arbeid i EUs institusjoner for å avklare formål, struktur, tidsramme og format – og hvem som skal lede konferansen. Europaparlamentet vedtok 15. mai sin posisjon, og tar der til orde for at Parlamentet bør få en sentral og ledende rolle i arbeidet. Det er ventet at Europakommisjonen vil presentere sin posisjon 22. januar. I utgangspunktet var det snakk om å se på institusjonelle reformer, blant annet muligheten for felles valglister på tvers av landegrensene. Dette har man i stor grad gått bort fra. Samtidig ønsker man å legge vekt på hvordan man kan styrke borgernes tillit til og involvering i EUs arbeid. Folketinget har også sendt et brev til EU-institusjonene hvor de viser til eksempler på hvordan Folketinget har involvert borgerne, blant annet i forbindelse med folkeavstemninger.