«Today's report really is a testament to the massive overhaul of EU energy policy we have done over the past five years.» (Kommissær Kadri Simson)

Europakommisjonen publiserte sin årlige (og niende) State of the Energy Union Report den 11. september 2024, jf. pressemelding. Rapporten beskriver hvordan EU har håndtert utfordringene i det energipolitiske landskapet under denne Kommisjonens mandat. Rapporten måler EUs fremgang knyttet til mål i EUs energiunion, REPowerEU-planen og EUs energiomstilling i lys av EUs energi og klimamål. Den første delen av rapporten viser hvordan energi- og klimaambisjonen under European Green Deal la grunnlaget for EUs kriseresponsstrategi og REPowerEU-planen. Rapporten skisserer også tiltak for å styrke konkurranseevnen til europeisk industri. Den andre delen analyserer gjennomføring av energiunionen i dens fem dimensjoner: (1) energisikkerhet, (2) et fullt integrert indre energimarked, (3) energieffektivitet, (4) avkarbonisering av økonomien og (5) forskning, innovasjon og konkurranseevne. Årets rapport er ledsaget av et vedlegg som inneholder informasjon om frivillige og nasjonale ordninger om bioenergi i medlemslandene.

Følgende hovedfunn kan trekkes frem:

• Det er gjort betydelige fremskritt innen fornybar energi. Vindkraft har nå overtatt som EUs nest største elektrisitetskilde bak kjernekraft. I første halvdel av 2024 genererte fornybar energi 50 % av elektrisiteten i EU
• Andelen russiskimportert gass falt fra 45 % i 2021 til 18 % (per juni 2024), mens importen fra Norge og USA har økt. Disse to landene er nå EUs største gassleverandører
• EU nådde målet om 90 % vintergasslagring allerede 19. august, godt før fristen 1. november 2024
• Ytterligere forbedringer i EUs energiomstilling er nødvendig, blant annet når det gjelder renovasjon av bygninger
• Energiprisene er mer stabile og holder seg betydelig under toppnivåene fra 2022
• EUs klimagassutslipp falt med 32,5 % fra 1990 til 2022, mens økonomien har vokst ca. 67 % i samme periode
• EU har støttet Ukraina på ulike måter, gjennom blant annet synkronisering av det ukrainske nettet med det europeiske og med Union Civil Protection Mechanisms-bidrag, anslått til over 900 millioner euro

Øvrige nøkkelprestasjoner fremgår på s. 2-3 i rapporten. Kommissær Kadri Simson minnet på pressekonferansen om at alle EU-land må levere oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner så snart som mulig, for å sikre kollektiv oppnåelse av energi- og klimamålene for 2030. Kommisjonen har per i dag kun mottatt planer fra ti stater (jf. artikkel i Energi og Klima). Rapporten understreker videre betydningen av å gjennomføre Net-Zero Industry Act, Critical Raw Materials Act og forordningen om reform av utformingen av EUs elektrisitetsmarked. Samtlige av disse rettsaktene er til vurdering hos EØS EFTA-statene (jf. informasjon om de to førstnevne rettsaktene i informasjonspakken til Europautvalget 18. september 2024). Når det gjelder energipriser i EU mente Simson at «the main route is to further increase the pace of deployment of renewables. We see the first signs in 2024 that the pace of renewables deployment is not increasing as fast as it should. We need another strong push to arrive at 42.5% as agreed, by 2030.» Nye utfordringer vil også måtte håndteres i fremtiden, slik som energifattigdom, energiprisforskjeller sammenlignet med andre globale konkurrenter, og risiko for nye strategiske avhengigheter. Utfordringene vil kreve politisk respons og innsats på EU- og medlemsstatsnivå gjennom mer koordinering, markedsintegrasjon og felles handling.

Kommisjonen publiserte også den 11. september en annen rapport som evaluerer hvordan Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1999 av 11. desember 2018 om et styringssystem for energiunionen og klimainnsatsen har blitt gjennomført siden forordningen trådte i kraft. Forordningen omfatter forpliktelser for medlemslandene til å utarbeide integrerte energi- og klimaplaner og å rapportere på disse, (jf. departementets EØS-notat) Rettsakten er del av ren energipakken fra 2016, som ligger til vurdering hos EØS EFTA-statene. Rapporten påpeker at det er fortsatt betydelige forskjeller i omfang og kvalitet på medlemsstatenes planer og strategier, men at forordningen har stimulert til regionalt samarbeid mellom medlemsstatene til en viss grad. Videre identifiserer rapporten en rekke forbedringsområder, inkludert potensial for å forenkle rapporteringsplikter, i tråd med Kommisjonens overordnede mål.

For ytterligere informasjon, se fakta-arket fra Kommisjonen, landspesifikke oversikter og Kommisjonens hjemmeside.