EUs statsledere ble enige om fire prioriterte områder 17. mars: begrense spredningen av viruset, levere medisinsk utstyr, fremme forskning og håndtere de sosioøkonomisk konsekvensene. Hva har blitt gjort til nå? Vi omtaler et utvalg av tiltakene.

Begrense spredningen av viruset

• Anbefalinger om felles tiltak for å begrense smitte og om teststrategier ble lagt fram av Kommisjonen 18. mars.
• Midlertidig stenging av EUs ytre grenser ble innført 17. mars. Det medfører restriksjoner for ikke-nødvendige reiser inn til EU de neste 30 dagene.
• Retningslinjer for grenseforvaltning ble vedtatt 16. mars. Formålet er å sikre, at blant annet legemidler og matvarer kan passere, og at borgere skal kunne reise til hjemlandet. Norge innførte grensekontroll på alle indre grenser 16. mars. I et brev til EU 25. mars varsler Justis- og beredskapsdepartementet at dette videreføres fram til 14. april.
• Retningslinjer for trygge transittkorridorer ble lagt fram av Kommisjonen 23. mars, og gir praktiske regler for å følge opp retningslinjene for grenseforvaltning. EU-landene oppfordres til umiddelbart å opprette hurtigsluser for varetransport på sine grenser og å trygge transittkorridorer slik at innbyggerne kan returnere til sine hjemland.

Levere medisinsk utstyr

• Eksportrestriksjoner på ansiktsmasker og annet beskyttelsesutstyr til land utenfor EU ble vedtatt av Europakommisjonen 14. mars. Etter en dialog med EU ble det 19. mars enighet om å innlemme dette regelverket i EØS-avtalen med en hasteprosedyre, slik at regelverket ikke er til hinder for eksport av slikt utstyr til Norge.
• Et EU-initiativ for felles anskaffelse av legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr er etablert. Det vil bli opprette et beredskapslager for medisinsk utstyr, finansiert gjennom RescEU. EU og Norge signerte 20. mars en avtale om norsk deltakelse i initiativet for felles anskaffelser. Anskaffelsene har til nå vært konsentrert om verneutstyr, respiratorer og testutstyr.
• Nye retningslinjer som skal sikre økt europeisk produksjon av personlig verneutstyr og medisinsk utstyr har blitt vedtatt. Det innebærer forenklede godkjenningsprosedyrer og at standarder gjøres gratis tilgjengelig. EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt likelydende retningslinjer for EØS EFTA-landene. EUs kjemikaliebyrå har gjort det enklere for nasjonale myndigheter å godkjenne desinfeksjonsmiddel.
• EUs nye forordning om medisinsk utstyr (2017/745) vil mest sannsynlig få utsatt frist for når den skal tre i kraft. Formålet er ifølge Agence Europe å minske presset på nasjonale myndigheter og industri. Et forslag om norsk gjennomføring av forordningen er for tiden til behandling i Stortinget.

Fremme forskning

• Kommisjonen har bevilget 47,5 millioner euro gjennom Horisont 2020-programmet for å finansiere 17 forskningsprosjekter.
• Det er også utlyst støtte på 45 millioner euro gjennom Innovative Medicines Initiative (IMI). Dette er et offentlig-privat-partnerskap mellom Kommisjonen og legemiddelindustrien. Det forventes at industrien skal bidra med et tilsvarende beløp.

Håndtere de sosioøkonomiske konsekvensene

• Et midlertidig rammeverk for statsstøtte ble vedtatt av Kommisjonen 19. mars. Det skal gjøre det mulig for land å sikre at tilstrekkelig likviditet forblir tilgjengelig for alle typer bedrifter og å bevare kontinuiteten i økonomisk aktivitet under og etter Covid-19-utbruddet. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil benytte de samme vilkårene som Kommisjonen for EØS EFTA-landene. 
• Europeiske konkurransemyndigheter har vedtatt en felles uttalelse om at de ikke vil gripe inn mot nødvendige og midlertidige samarbeidstiltak som virksomheter iverksetter for å sikre rettferdig varedistribusjon.
• Den europeiske sentralbanken har lansert et nytt program 18, mars: Pandemic Emergency Purchase Programme (PEPP). Planen er å kjøpe verdipapir verdt 750 milliarder euro. Dette inkluderer blant annet statsobligasjoner og selskapsobligasjoner. 
• EU-landenes økonomiske tiltak for å stimulere økonomien i denne ekstraordinære situasjonen skal ikke omfattes av EUs regler for maksimalt budsjettunderskudd og statsgjeld. Det vedtok EUs finansministre 23. mars. Krisetiltakene skal ikke regnes med når Kommisjonen senere vurderer etterlevelsen av stabilitets- og vekstpakten.  
• Finansministrene i eurolandene har til nå ikke blitt enige om en økonomisk krisepakke. På møtet mellom EUs statledere 26. mars ble det helle ikke funnet en løsning, og man ber finansministrene i eurolandene komme med et felles forslag innen to uker. Det er enighet om at man skal bruke European Stability Mechanism (ESM), omtalt som EUs redningfond. Det er et fond som skal gi økonomiske støtte til de landene som opplever eller trues av økonomiske kriser. Det er imidlertid ikke enighet om vilkårene for å få lån og hvordan de skal betales tilbake. Italia og åtte andre land hadde på forhånd foreslått å opprette såkalte «coronabonds», som skal være et felles gjeldsinstrument for å holde lånekostnadene nede. Nord-europeisk land som Tyskland og Nederland er svært kritisk til en risikodeling i euroområdet.

I tillegg har det blitt gitt retningslinjer på andre områder, blant annet publiserte Kommisjonen den 20. mars en veiledning om hvordan «korona-relatert» markedsføring vil kunne være i strid med EU-retten. Forrige uke publiserte Kommisjonen retningslinjer om passasjerrettigheter. De omhandler EU-regelverket knyttet til reiser med fly, tog og båt. Det kommer fram av retningslinjene at passasjeren alltid har rett til å kreve tilbakebetaling i form av penger dersom flyselskapet kansellerer flygninger. Denne rettigheten påvirkes ikke av at flyselskapet tilbyr alternative refusjonsmåter.

I forrige utgave av EU/EØS-nytt skrev vi om at Det Europeiske Personvernrådet (EDPB) har publisert en erklæring hvor de sier at bruk av persondata for å bekjempe koronasmitte ikke bryter med EUs databeskyttelsesregelverk. Denne uken har det kommet fram at Kommisjonen har bedt de store teleselskapene i EU, blant disse Telenor og Telia, om å gi ut mobildata slik at man kan bygge opp en stor anonymisert og samlet database på EU-nivå. Formålet er å analysere spredningsmønsteret til koronaviruset. Kommisjonen har bedt EDPB om en vurdering av en slik felles database. I et brev 25. mars gir lederen av EDPB støtte til Kommisjonens tiltak under visse forutsetninger, blant annet at dataene må være anonymisert og at det er en midlertidig database knyttet til krisen.