Den 28. november la Kommisjonen frem en EU-strategi «Introducing the Union prevention, preparedness and response plan for health crises», jf. pressemelding. Strategien bygger på lærdommer fra COVID-19 og fremhever viktigheten av å utvikle nasjonale planer for helsekriser, og hjelper medlemsstatene med å utvikle dem i samsvar med EUs rammeverk. Strategien skal gi praktiske verktøy, som utveksling av informasjon, ekspertise og teknisk bistand når en krise oppstår, med sikte på koordinert handling. Strategien tar for seg alle potensielle helsefarer og kriser forårsaket av ulike trusler. Den skisserer et rammeverk for styring, som spenner fra tilgjengelig kapasitet og ressurser til støttemekanismer og overvåking. EØS-statene nevnes særskilt: «Member States and EEA countries are responsible for creating and maintaining their own national plans for prevention, preparedness and response, in coherence with the Union Plan.»

Planen er utformet for å støtte myndighetene i alle faser av en helsekrise. Den skisserer strukturene, verktøyene og ressursene som er på plass på EU-nivå for å beskytte folkehelsen. «Verktøykassa» består av følgende komponenter:

• Forebygging og beredskap: Støtte til robusthet og utvikling, tilgjengelighet og distribusjon av medisinske mottiltak
• Deteksjon og vurdering: Overvåking på EU-nivå, tidlig varslingssystem og risikovurderinger
• Respons: Koordinering, utplassering av kapasiteter og anerkjennelse av folkehelsekriser på unionsnivå
• Gjenoppretting: Evaluering av kriserespons, erfaringer og støtte til gjenoppbygging i hele EU

I meddelelsen gis det også praktiske eksempler på hvordan verktøyet kan fungere. Planen skal oppdateres etter hvert som lærdommer trekkes fra virkelige kriser og når nye utfordringer dukker opp. Planen vil også bli testet gjennom øvelser, og en første øvelse er planlagt i 2026. Kommisjonen skriver at «The Union plan therefore serves as both a guiding document and a catalyst for unity: empowering national authorities to strengthen their own national plans while ensuring a coordinated EU-level response to health crises.»

Bakgrunn
Kommisjonen har tatt viktige skritt mot utbygging av en sterkere europeisk helseunion, med sikte på å styrke EUs evne til å forberede seg på og reagere på helsekriser. Viktige byggesteiner inkluderer forordningen om alvorlige grensekryssende helsetrusler, styrket mandat for Det europeiske byrået for legemiddelvurdering (EMA), og opprettelsen av Den europeiske helseberedskaps- og tiltaksmyndighet (HERA).

Planen støtter gjennomføring av EUs beredskapsstrategi og er basert på en helhetlig tilnærming. Beredskapsstrategien inkluderer 30 nøkkeltiltak og gir en detaljert handlingsplan med 63 tiltak for å fremme beredskapsunionens mål (jf. omtale i EU/EØS-nytt 3. april 2025). Et av de konkrete tiltakene er en forebyggings-, beredskaps- og responsplan for helsekriser innen utgangen av 2025, som allerede er et bindende krav etter forordning (EU) 2022/2371 om alvorlige grensekryssende helsetrusler. Forordningen anses som en hjørnestein i EUs helsesikkerhetsrammeverk, og hjelper land med å samarbeide, forberede seg på og reagere på helsetrusler. Rettsakten er innlemmet i EØS.

Kommisjonen viser også til Niinistö-rapporten (omtalt i EU/EØS-nytt 6. november 2024). Rapporten anerkjente at beredskap ikke bare er et nasjonalt ansvar, men at det krever felleseuropeisk innsats og en sterkere rolle for EU i koordinering og støtte til medlemsstatene.

Meddelelsen viser også til forslaget om å styrke EUs ordning for sivil beredskap og EUs støtte til beredskap og respons på helsekriser. Da EØS EFTA-forumet som samler representanter fra lokale og regionale myndigheter på Island og i Norge, holdt sitt 28. møte i Brussel 17. og 18. november 2025, la forumet frem et posisjonsnotat om ordningen. Her uttrykker man blant annet støtte til «full participation of the EEA EFTA States in the new UCPM», og «Underlines the Arctic dimension of Iceland and Norway and their strategic role in preparedness for the whole of Europe». Videre fremheves rollen til både lokalt og regionalt nivå når det gjelder forebygging, beredskap og respons på katastrofer, og EØS-EFTA-statene oppfordres til å konsultere lokale og regionale myndigheter regelmessig og involvere dem i de planlagte tiltakene under den nye ordningen. Norge deltar i dag i det eksisterende UCPM-programmet for perioden 2021 – 2027.

Ytterligere informasjon
EU launches plan to strengthen preparedness for cross-border health crises | Commission Communication introducing the Union prevention, preparedness and response plan for health crises | Factsheet | Europalov