Europakommisjonen ber om innspill til et juridisk rammeverk for henholdsvis fornybar energi (Europalov) og energieffektivitet (Europalov) for perioden etter 2030. Målet med høringen om energieffektivisering er å få tilbakemelding på hvordan blant annet energieffektiviseringsdirektivet har fungert og hvordan et rammeverk for energieffektivitet for det kommende tiåret bør utformes med tanke på behov for ytterligere EU-tiltak for å nå EUs klimamål for 2040. Tilsvarende søker høringen om fornybar energi tilbakemelding på hva slags rammeverk som bør etableres for perioden etter 2030 når det gjelder fornybar energi.

Direktivforslagene skal ifølge Kommisjonen legges frem i 4. kvartal 2026.

Rettslig rammeverk for energieffektivitet etter 2030

I Kommisjonens høringsnotat fremgår nærmere informasjon om bakgrunn og utfordringer som adresseres.

Bakgrunn: Initiativet har som mål å sikre at energieffektivitet bidrar til å oppnå EUs klimamål om 90 % klimagassutslipp innen 2040 sammenliknet med 1990 på en kostnadseffektiv måte. Et modernisert og strømlinjeformet rammeverk for energieffektivitet forventes å spille en nøkkelrolle i å nå dette målet, samtidig som det vil bidra til å styrke EUs konkurranseevne, forbedre energisikkerheten, sikre rimelig energi og redusere utslipp. Kommisjonen påpeker at en kostnadseffektiv oppnåelse av klimamålet for 2040 vil kreve et betydelig løft når det gjelder energieffektivitet og systematisk integrering på tvers av sektorer.

Initiativet bygger på handlingsplanen for rimelig energi, og er i samsvar med målene for en genuin energiunion, konkurranseevnekompasset, den europeiske nettpakken, Ren industriplan og EUs klimalov, og vil bli utviklet i sammenheng med andre pågående og planlagte initiativer på tvers av EUs klima- og energilovgivning, inkludert revisjonen av styringsforordningen, nasjonale klimamål etter 2030, det oppdaterte rammeverket for fornybar energi, EUs kvotehandelssystem (EU ETS) og andre relevante energipolitiske initiativer og støtteinstrumenter.

Problem som initiativet adresserer: Det er behov for kostnadseffektive tiltak for å nå klimamålene for 2040 og 2050. Kommisjonen viser til at dette krever at man tar tak i en rekke strukturelle utfordringer:

• Behov for strømlinjeforming: Å utvikle støtteverktøy for å sikre gjennomføring av gjeldende regler.
• Finansieringsordninger er fragmenterte (og kortvarige) og skaper usikkerhet for investorer.
• Bruk av offentlige midler til å frigjøre private investeringer er en utfordring.
• Høye kapitalkrav og mangel på standardiserte rammeverk begrenser mobilisering av privat kapital.
• Energirevisjoner og energistyringssystem har vist seg å være effektive for å identifisere potensial for energisparing. Å gjennomføre anbefalingene er imidlertid fortsatt en utfordring.
• Datasentersektoren og den typen anlegg byr på utfordringer når det gjelder energi- og vannforbruk, gjenvinning av overskudds- og spillvarme og tilgjengelighet i strømnettet.
• Elektrifiseringen har stoppet opp.

Kommisjonen skriver at «EU's fælles ramme for energieffektivitet udstikker en strategisk kurs og overlader det til medlemsstaterne at fastlægge de politikker og foranstaltninger, der bidrager til at nå nationale mål og EU-mål, samtidig med at deres kompetence med hensyn til nationale energisystemer og politiske valg respekteres fuldt ud.»

Det overordnede målet med det nye rammeverket Kommisjonen nå ber om innspill til, er å sikre at energieffektivitet bidrar til økt konkurranseevne, strategisk uavhengighet og dekarbonisering. Kommisjonen skriver at «Initiativet bør omfatte en undersøgelse af, hvordan regler, metoder og gennemførelseskrav vedrørende energieffektivitet kan strømlines og harmoniseres frem mod 2040, og tilskynde til en mere effektiv og målrettet anvendelse af energi, især i sektorer, hvor dekarboniseringsmulighederne er begrænsede, og effektivitetsgevinster giver høj systemværdi. Potentialet for at strømline regler og foranstaltninger bør vurderes på tværs af de forskellige fokusområder med henblik på at mindske den administrative byrde og omkostninger og øge den reguleringsmæssige effektivitet inden for rammen for perioden efter 2030, samtidig med at (…) den miljømæssige integritet bevares.»

En konsekvensutredning skal gjennomføres, og skal blant annet omfatte evaluering av ulike politisk alternativ. Konsekvensutredningen forventes å være klar i tredje kvartal 2026.

Rettslig rammeverk for fornybar energi etter 2030

Initiativet har som mål å sikre at fornybar energi bidrar til å nå EUs klimamål på en kostnadseffektiv måte, samt å sikre pålitelig energitilgang for næringsliv og innbyggere. Siden eksisterende EU-lovgivning er innrettet mot målene for 2030, er det nødvendig å etablere et rammeverk for fornybar energi for det kommende tiåret. I Kommisjonens høringsnotat fremgår nærmere informasjon om bakgrunn, og hvilke utfordringer som skal møtes.

Bakgrunn: Kommisjonen anfører i sitt bakgrunnsnotat en rekke nærmere begrunnelser for initiativet, og viser innledningsvis til kommisjonspresident Ursula von der Leyens politiske retningslinjer for 2024-2029. Økt bruk av fornybar energi skal bidra til å sikre energisikkerhet og -uavhengighet, rimelige energi, konkurranseevne og en reduksjon i klimagassutslipp. Men å redusere EUs klimagassutslipp med 90 % innen 2040 vil kreve en betydelig økning i tilbudet av fornybare energikilder, effektiv integrering av fornybare energikilder i energisektoren og videreutvikling av en kostnadseffektiv elektrifisering på tvers av sektorer. Som ovennevnte initiativ, bygger også dette initiativet på konkurranseevnekompasset, den europeiske nettpakken, Ren industriplan, og klimaloven for 2040, og er nært knyttet til revisjonen av styringsforordningen, den kommende handlingsplanen for «EU’s Electrification Action Plan and the Heating and Cooling Strategy», samt revisjonsprosesser i forbindelse med EUs kvotehandelssystem.

Problem som initiativet søker å adressere: Den nåværende vekstraten for fornybare energikilder vil ikke være tilstrekkelig til å oppnå den andelen fornybare energikilder som trengs i 2040. Til tross for fremgangen de siste årene står økt tilgjengelighet av fornybar energi overfor følgende, sentrale utfordringer:

• Begrenset nettkapasitet og mangel på fleksibilitet gjør at elektrisitetssystemet har problemer med å absorbere en stor utvidelse av fornybar energiproduksjon.
• Økningen i antall timer med lave og negative priser i elektrisitetsmarkedene på grunn av variabel ikke-regelmessig produksjon fra fornybare energikilder som vind- eller solkraft gjør investeringer mindre attraktive.
• Fornybare energiprosjekter kan møte motstand på lokalt nivå.
• Elektrifiseringen, som kan koble fornybar energiproduksjon til flere sektorer, har stoppet opp.
• Konvertering av oppvarming og kjøling til fornybare energikilder er forbundet med høye startkostnader eller er for kompleks for forbrukerne til tross for potensial for kostnadsbesparelser.
• Evnen til å konkurrere på pris for noen fornybare energikilder hindrer utplasseringen av disse.
• Biomasse til bruk i bioenergi kan bli et stadig knappere gode.
• Planlegging og tillatelse av fornybare energiprosjekter kan gå fortere - «pending full implementation of permitting rules in the Renewable Energy Directive, the adoption and implementation of grids, RES, and storage deployment acceleration measures in the European Grids Package and adoption and implementation of the proposed Regulation on speeding up environmental assessments.»

Overordnede mål er å styrke EUs konkurranseevne ved å sikre pålitelig, lokal, rimelig og dekarbonisert energi. Det oppdaterte rammeverket skal bidra til å øke investeringstakten i fornybare energikilder på en kostnadseffektiv måte, styrke rammeverket for integrering av fornybare energikilder i elektrisitetssektoren, forbedre integreringen av energisystemet, legge til rette for elektrifisering på tvers av sektorer, oppmuntre til utplassering av fornybart drivstoff og teknologier som ennå ikke er kostnadseffektive, samt effektivisere regulatoriske og administrative prosedyrer. Politiske alternativer inkluderer blant annet støtte, overvåking og veiledning på EU-nivå, skille mellom modne teknologier som allerede er kostnadseffektive og nye teknologier og drivstoff som krever mer målrettede insentiver, effektivisering og forbedring av gjeldende rammeverk.

I høringen som er lagt frem, ber Kommisjonen om tilbakemelding knyttet til gjennomføring av gjeldende regelverk for fornybar energi, virkning av det, og behov for eventuelle ytterligere tiltak. Det fremgår videre at Kommisjonen også vil konsultere interessenter i forbindelse med ett eller flere arrangement («stakeholders events»). Hensikten er å få innspill til hvilke ytterligere EU-tiltak som er nødvendige for å nå EUs klimamål for 2040 og videre fremover.

Regjeringen.no

Energidepartementet ønsker å gjøre norske aktører oppmerksomme på muligheten til å spille inn i disse prosessene. Det fremgår i pressemeldingen fra departementet at man gjerne mottar kopi av innspill fra norske aktører, og at man vil ta disse med seg i det videre arbeidet med oppfølging av forslaget.

Ytterligere informasjon

Energy efficiency legal framework post-2030  (Have your say)
Renewable energy legal framework post-2030  (Have your say)