Europakommisjonen la i fjor sommer frem et forordningsforslag som skal styrke EUs ordning for kriseberedskap (UCPM), som en del av rammeverket for nytt langtidsbudsjett (MFF) for 2028-2034. Kommisjonen ønsker blant annet at deler av EUs arbeid med helseberedskap, som i dag ligger under EUs helseprogram, skal flyttes inn UCPM. Det foreslås også endringer i selve mekanismen, blant annet ved å styrke den felles kapasiteten for katastrofe- og krisehåndtering, etablering av krisekoordineringssenter og å styrke det sivilt-militære samarbeidet. Forslaget erstatter dagens regelverk for UCPM, hvor Norge deltar som fullverdig medlem.

I en ny felles EØS EFTA-kommentar uttrykker Norge, Island og Liechtenstein støtte til Kommisjonens forslag til en mer omfattende tilnærming til sivil beskyttelse og helseberedskap, inkludert en tettere koordinering mellom sivil og militær innsats. Samtidig understrekes betydningen av at EØS EFTA-landene opprettholder sin fulle deltakelse i programmet: «They note that they have participated in the UCPM on an equal footing with EU Member States since 2002, putting it at the core of their cooperation with the EU on public security, emergency preparedness and crisis management. They underline that past experience has demonstrated the concrete value of this cooperation».

Ifølge EØS EFTA-landene har felles kriserespons – inkludert medisinske evakueringer fra Ukraina, støtte til Island for å redusere vulkanrisiko og koordinerte tiltak under pandemien – vist hvordan delt kapasitet og koordinerte mekanismer kan styrke beredskap og respons på tvers av landegrenser. EØS EFTA-landene mener dette illustrerer de praktiske fordelene ved full deltakelse, og støtter behovet for å sikre et klart og stabilt rammeverk for fortsatt samarbeid under UCPM.

EØS EFTA-landene viser til sin felles kommentar til EUs programmer fra november 2025, og understreker «the importance of being clearly distinguished from third countries with other association arrangements with the EU. They call on the co-legislators to ensure that their full participation in the UCPM+ is reflected in the regulation in accordance with the EEA Agreement, and stress the importance of access to all relevant governing bodies where decisions on funding priorities are made throughout the entire programming period».

Utenriksminister Espen Barth Eide orienterte om de nye rettslige rammene for UCPM i europautvalgsmøtet 23. oktober 2025. Her sa han blant annet at Norge er et av ti tredjeland som er medlem av UCPM i tillegg til EUs medlemsland: «Norge blir sett på som en viktig bidragsyter inn i mekanismen, hvor vi bl.a. bidrar med støtte til nettopp Ukraina. […] Utkastet til forordning har blitt diskutert mellom EUs medlemsland i høst, både på arbeidsgruppenivå og i justisministermøtet som ble holdt 14. oktober. En del elementer skaper særlig diskusjon, bl.a. forslagene knyttet til sivilt-militært samarbeid som er krevende for noen land, og forslaget om å opprette en krisekoordineringshub i EU-kommisjonen. Forhandlingene vil fortsette utover høsten og trolig våren 2026. Dette er viktig, og vi følger disse diskusjonene nøye».

Forordningsforslaget er fortsatt til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Ifølge et dansk departementsnotat fra 21. mai i år er det forventet at Parlamentet vedtar sin endelige posisjon i september 2026. Den danske regjeringen skriver at forslaget overordnet er godt mottatt av medlemslandene i Rådet, selv om enkelte land er kritiske til elementer av forslaget: «Blandt andet har flere lande forholdt sig negativt til både det foreslåede krisekoordineringsknudepunkt og civil-militært samarbejde i regi af UCPM og anmodet om, at bestemmelser relateret hertil udgår. Samtidig er flere lande skeptiske over for at give Kommissionen udvidede kompetencer, bl.a. gennem et større og mere fleksibelt budget, hvor Kommissionen har større selvstændige beføjelser til udarbejdelse af arbejdsprogrammer. I forbindelse hermed har en række medlemslande understreget vigtigheden af at respektere medlemslandenes nationale kompetencer og Rådets rolle ift. civilbeskyttelsesområdet».