Energikommissær Kadri Simsons tale har tittelen industriens rolle i gjennomføringen av Green Deal og EUs klimalov. I innledningen viser Simson til gjenreisingen i Europa etter koronakrisen: «How we respond to these crises in the next few months will come to define the next few years, and even decades, not only in terms of priorities for our society, but how but our choice of investments as a fundamental choice for the future of our society. From this I see both a necessity and an opportunity».

Simson mener at prosjektene er klare og at løsninger er tilgjengelige, og ønsker å prioritere tre områder på energiområdet:

• Energieffektivisering: «a clear route to boosting the economy while greening the energy system is the Renovation Wave», sier EU-kommissæren. I september vil det bli lagt fram et initiativ for en «Renoveringsbølge» i byggesektoren, som både skal fjerne mulige regulatoriske hindre og stimulere til et raskere tempo i renovering av bygninger. Sykehus, skoler og SMBer vil prioriteres, siden disse sektorene er spesielt rammet av krisen. Simson påpeker at renovering av bygninger er arbeidsintensivt og vil gi arbeid til mange mindre bedrifter lokalt i medlemslandene. Dette var også budskapet til Kommisjonens visepresident, Frans Timmermans, i et møte i Europaparlamentet forrige uke. I tillegg til bygningssektoren framhevet Timmermans også bilindustrien som et prioritert område.
  
  
• Fornybar energi – offshore vindkraft: «we need to do everything we can to avoid COVID dealing a death blow to this industry. Right now it is struggling with orders falling and broken supply chains», sier EU-kommissæren, og viser til at en offshore-strategi skal legges fram etter sommeren. Et viktig mål er å sende et signal til industrien om at fornybar energi ikke bare er en del av den framtidige energimiksen, men uunnværlig i overgangen til klimanøytralitet. Foruten større offshore-prosjekter, vil Kommisjonen også oppmuntre til småskala, arbeidsintensive prosjekter, for eksempel lokale solenergiprosjekter.
  
  
• Sektorintegrering i energisektoren: «Central to energy system integration is the deployment of new fuel sources such as hydrogen into the system. This has the potential to be a game changer», sier EU-kommissæren. Hydrogen som energibærer sees på som viktig for å redusere utslipp fra transportsektoren (fly og tungtransport) og fra energiintensiv industri. Det har vært usikkerhet knyttet til om EU-strategien om smart sektorintegrering vil bli utsatt, men i talen slår Simson fast at den skal legges fram i juni som planlagt.

Smart sektorintegrering i energisektoren
Det faktum at Kommisjonens kommende strategi om sektorintegrering kommer som planlagt i juni, kan skyldes at Tyskland, som tar over formannskapet 1. juli, vil prioritere en satsing på hydrogen. I den sammenhengen er den kommende EU-strategien om smart sektorintegrering innenfor energisektoren sentral. I talen sier EU-kommissær Simson at sektorintegreringen er «how we connect the missing link in the energy system» Det innebærer en større integrasjon mellom energiprodusenter og energikrevende sektorer, som industri, transport og bygninger. Kraft-til-gass er sentralt, for eksempel produksjon av hydrogen. Et annet eksempel er å utnytte elbilens batterier som en del av strømforsyningen, for eksempel til å utjevne forbrukstopper gjennom døgnet eller til å lagre overskudd av strøm fra solceller. Et foreløpig veikart for smart sektorintegrering ble lagt fram av Kommisjonen i midten av april, og høringsfristen gikk ut forrige uke.

Andre nødvendige tiltak
I talen understreker Simson at det fortsatt er enkelte andre tiltak som må gjennomføres for å støtte opp under de tre prioriterte områdene. For det første må alle de nasjonale klima- og energiplanene på plass. Foreløpig er det enkelte EU-land som ikke har sendt inn sine planer til Kommisjonen.

For det andre er det behov for en moderne infrastruktur. Kommisjonen vil på slutten av året legge fram et forslag til revisjon av TEN-E-forordningen (infrastrukturforordningen). Ifølge EUobserver vil hydrogen bli en av de nye viktige gass-prioriteringene, ved at det bygges «hydrogen-ready»-rørledninger som i mellomtiden brukes til naturgass. Forordningen, som er fra 2013, er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

For det tredje omtales den foreslåtte CO2-grensetilpasningsmekanismen, også kalt klimatoll eller grenseskatt. Tanken er at en slik klimatoll skal motvirke karbonlekkasje, ved at det legges en CO2-pris på import av visse varer fra land som ikke oppfyller sine forpliktelser i Paris-avtalen. Simson opplyser om at Kommisjonen for tiden arbeider med en konsekvensanalyse, og vil også undersøke hvilke sektorer som kan være relevant for en pilot. Et veikart har nylig vært på høring, og NHO skriver i sitt høringssvar at CO2-grensetilpasningsmekanismen bør betraktes som en siste utvei, hvis alle andre tiltak for å dempe karbonlekkasje for europeisk virksomhet mislykkes. Den må i tilfelle utformes nøye og presist for å dempe risikoen for gjengjeldelse fra store handelspartnere.