Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sa i sin State of the union-tale 14. september, at Kommisjonen vil legge frem et nytt lovforslag om kritiske råmaterialer etter modell av initiativene som tidligere er lansert for batterier og mikroprosessorer: «I dag kontrollerer Kina den globale forarbejdningsindustri. Næsten 90 % af de sjældne jordarter og 60 % af lithium forarbejdes i Kina. Vi vil udpege strategiske projekter i hele forsyningskæden, fra udvinding til raffinering, og fra forarbejdning til genanvendelse. Og vi vil opbygge strategiske reserver, dér hvor forsyningerne er truet. Derfor kan jeg i dag bebude en europæisk retsakt om kritiske råstoffer». Von der Leyen varslet også økte EU-bidrag til viktige prosjekt av felles europeisk interesse (IPCEI), og at Kommisjonen vil arbeide for å opprette et nytt europeisk suverenitetsfond (European Sovereignty Fund).

EU-kommissær for det indre marked, Thierry Breton, skriver i en  i et uttalelse at det kommende lovforslaget vil omfatte fire hovedområder:

• Fokus på strategiske anvendelser. Lovforslaget bør gi en felles forståelse av hvilke kritiske råmaterialer som kan anses som særlig strategiske: «This would give a much-needed signal to private investors on priority needs and guide European and national efforts».

• Et nettverk av europeiske byråer. Det er behov for tiltak på EU-nivå for ikke å gå glipp av synergier mellom nasjonale byråer for råmaterialer: «This network would develop monitoring and stress testing abilities to allow industry to anticipate risks of disruptions, price hikes or shortages and take appropriate diversification, stockpiling and investment decisions».

• En mer robust forsyningskjede, som skal støtte prosjekter og tiltrekke flere private investorer fra gruvedrift, raffinering, prosessering og resirkulering, samtidig som europeiske sosial- og miljøstandarder overholdes: «To facilitate the roll-out of targeted raw materials projects in the EU, the Commission should be empowered to list Strategic Projects – which would be labelled as of European interest – based on proposals from Member States. These projects could benefit from streamlined procedures and better access to finance».

• Sikre sterke og bærekraftige konkurransevilkår, ved å trekke på verktøy fra det indre marked, for eksempel standarder. Det eksisterer i dag en rekke sertifiseringsordninger knyttet til sosiale og miljømessige kriterier ved gruvedrift, og Breton mener Europa kan ta ledelsen for å rasjonalisere og konsolidere slike sertifiseringsordninger: «So that raw materials activities in the EU can be internationally competitive. And attract private investment». Strategisk lagring vil være et viktig verktøy for å hindre forstyrrelser eller ubalanser i forsyningskjeder.

Et lovforslag om kritiske råmaterialer er ventet i 1. kvartal 2023, skriver Agence Europe.

Næringsminister Jan Christian Vestre og Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič la i sommer frem en felles erklæring om samarbeid om batterier og råmaterialer. Dagens Næringsliv skrev tidligere denne måneden at det er ventet at Norge og EU vil inngå en grønn industriavtale under FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh i november (COP27), noe som også indikeres i et kommisjonsdokument som Agence Europe har fått tilgang til. Dokumentet spesifiserer ikke hvilke sektorer som vil omfattes av partnerskapet, men en koalisjon av NGOer har uttrykt bekymring for at den norske regjeringen forsøker å inkludere olje og gass.

«Det grønne skiftet fordrer også tilgang på råmaterialer, mineraler og sjeldne jordarter. Økt geopolitisk spenning og usikkerhet fører i tillegg til at Norge og Europa må redusere avhengigheten av leveranser av kritiske råmaterialer, og i større grad utvikle utvinning og produksjon i Europa. Batteriproduksjon og bærekraftige råmaterialer er derfor to av de første sektorene Norge og EU vil se på som en del av partnerskapet», skriver regjeringen i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker i 2022-2023. I møtet i Europautvalget 28. april i år orienterte næringsminister Jan Christian Vestre om regjeringens arbeid med et strategisk, grønt industripartnerskap med EU. Vestre gjorde det klart at det ikke er snakk om en traktat eller juridisk avtale, men overordnede politiske avtaler som kontinuerlig fylles med innhold og utvikles.