Stortingsbibliotekes faktaark Myndighetsoverføring og EU inneholder fire oversikter:

• tidligere saker (21 saker)
• saker til behandling i Stortinget (1 sak)
• nye mulige saker – vedtatt i EU (9 saker)
• nye mulige saker – foreslått eller varslet i EU (6 saker)

Etter at EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 har Stortinget vedtatt 20 rettsakter som innebærer overføring av myndighet. Rettsaktene listes opp i oversikten over tidligere saker. Den er nå korrigert slik at den er i overenstemmelse med kapittel 3.7 i Høyesteretts betenkning til Stortinget.

Så langt vi kan se har Stortinget for tiden én rettsakt til behandling som kan innebære myndighetsoverføring: fjerde jernbanepakke.

Vi omtaler ni saker som er vedtatt i EU og som kan innebære myndighetsoverføring enten til EU eller til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Noen av sakene gjelder rettsakter som er vedtatt i EU for flere år tilbake: inspeksjon av skip (2009), prosedyreforordningen (2013), verdipapirisering (2017) og EU-byrået for flysikkerhet (2018). Disse er vurdert av regjeringen til å innebære myndighetsoverføring. For omtale av prosedyreforordningen og forordningen om inspeksjon av skip, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget 22. april 2021.

De fleste endringene i faktaarket finner man under punktet Nye mulige saker – foreslått eller varslet i EU. Den oppdaterte oversikten inneholder seks saker:

• fjerning av terrorrelatert innhold på nett – forslag til forordning lagt fram i 2018.
• hvitvasking – eget byrå eller økt myndighet til EBA – ny lovgivning ventes snart.
• en ny handlingsplan for en kapitalmarkedsunion – Kommisjonen skal i løpet av 2021 vurderer om det er nødvendig å styrke EUs finanstilsyn.
• luftfart: Single European Sky II+ – forslag til forordning lagt fram i september 2020, blant annet endringer av forordningen om EU-byrået for flysikkerhet.
• europeisk helseberedskapsunion – beredskapspakken ble lagt fram i november 2020. Den inneholder forslag til tre forordninger og en meddelelse.
• Digital Services Act – forslag til forordning lagt fram i desember 2020.

Det er viktig å være oppmerksom på at forslag til ny lovgivning kan bli endret under behandlingen i EU. Initiativ som varsles i strategier og handlingsplaner kan også bli endret fram til endelig forslag legges fram, og deretter endres i beslutningsprosessen. Dette kan skje med forslagene om å styrke EUs helseberedskap. Helse er et område hvor EU-landene så langt har hatt stort nasjonalt handlingsrom, og det er motstand blant medlemslandene mot å gi EU større myndighet. Det er derfor usikkert hva som blir det endelige resultatet.