Kommisjonen presenterte 8. oktober retningslinjer til gjennomføringen av forordningen om åpenhet og målretting av politisk reklame. Retningslinjene inneholder praktisk veiledning og detaljerte forklaringer for å støtte politiske aktører og leverandører av politiske reklametjenester, som hvordan man identifiserer en politisk annonse og overholder aktsomhetsforpliktelser. De forklarer blant annet hvem forordningen retter seg mot, hvordan man avgjør hva som er politisk reklame, og hvilke plikter henholdsvis «sponsorer» og de som stiller reklameplass til rådighet har.  

Kommisjonen skriver i pressemeldingen at nettverket av nasjonale kontaktpunkter vil være sentralt i gjennomføringen av forordningen, som en plattform for utveksling av informasjon, beste praksis, og strukturert samarbeid mellom medlemslandene og Kommisjonen. En ekspertgruppe, opprettet av Kommisjonen, vil overvåke og samle inn praktiske tilbakemeldinger om bruk av regelverket. I tråd med forordningen har Kommisjonen etablert en portal hvor medlemslandene oppgir valgdatoer, samt en portal som lister opp juridiske representanter til leverandører av politiske reklame som er etablert utenfor EU, men registrert i et medlemsland.

Forordningsforslaget om åpenhet og målretting av politisk reklame ble lagt frem av Kommisjonen 25. november 2021, som en del av den europeiske demokratihandlingsplanen. Forordningen setter felles standarder for politiske reklamers åpenhet, både på nett og offline, blant annet krav om at politiske annonser skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er målgruppen for reklamen. For å unngå utenlandsk innblanding, vil det ikke være mulig å vise annonser som er betalt av tredjelands sponsorer i tre måneder før et valg eller folkeavstemning i et EU-land. Det nye regelverket skal anvendes i EU fra 10 oktober. I samsvar med artikkel 11 og 12 i regelverket vedtok Kommisjonen tidligere i år en gjennomføringsforordning med bestemmelser om merking av politiske annonser.

«Big tech’s retreat from political advertising tests how transparent EU democracy can really be», skriver Euractiv 17. oktober, og viser til at Meta, Google og Microsoft alle har trukket seg ut av politiske reklamer i EU som følge av det nye regelverket. I september undertegnet en rekke NGOer åpne brev til Meta og Google, hvor de oppfordret selskapene til å revurdere beslutningen.

Forordningen om åpenhet og målretting av politisk reklame supplerer reklamebestemmelsene i digitaltjenesteforordningen (DSA) og er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. Det er så langt vi kan se ikke utarbeidet et EØS-notat om forordningen. Regjeringen skriver i vedlegget til arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2025 at forordningen er til vurdering i Norge og de andre EØS EFTA-landene. «Dersom forordningen vurderes som EØS-relevant, tar departementet sikte på å sende et høringsnotat med forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett i løpet av første halvår 2026», står det i forslaget til statsbudsjett (Prop. 1 S (2025–2026)) under Kultur- og likestillingsdepartementet.