Europakommisjonen lanserte 4. desember en omfattende ny lovgivningspakke med mål om å «remove barriers and unlock the full potential of the EU single market for financial services», slik Kommisjonen uttrykker det i pressemeldingen. Pakken er del av EUs strategi for en Spare og investeringsunion (Savings and Investments Union – SIU – se omtale i EU/EØS-nytt 25. mars 2025). Strategien ble til i kjølvannet av at Draghi- og Letta-rapportene pekte på lite integrerte og dårlig fungerende kapitalmarkeder som en viktig årsak til svak økonomisk utvikling i store deler av Europa. Et hovedformål med lovgivningspakken er derfor «to create a more integrated, efficient, and competitive financial system providing EU citizens better options for growing their wealth and supporting businesses in accessing funding».

I Kommisjonens Questions and Answers-dokument gis en oversikt over hva som er hovedproblemene i dag. Kommisjonen peker på fire hovedproblemer:

• Fragmentert markedsstruktur for handel med finansielle instrumenter: Det finnes mer enn 300 markedsplasser for finansielle instrumenter, 14 sentrale motpartoppgjørssentraler som tilbyr clearing-tjenester, og 32 verdipapirregistre (CSDs) som tilbyr oppgjørstjenester i EU. Kommisjonen mener dette gir kompleksitet og hindrer stordriftsfordeler, og dermed gir høyere kostnader.
• Motstridende regler og byrdefulle krav: Utstrakt dobbeltregulering, avvikende og motstridende krav og ulikheter i håndheving mellom medlemsstatene. Dette hindrer kapitalbevegelsene innad i EU.
• Fragmentert håndhevelsesstruktur: Store forskjeller i håndhevingspraksis mellom ulike medlemsstater hindrer markedsintegrasjon, og begrenset myndighet på EU-nivå til å sikre ensartet praksis.
• Hindre for innovasjon: Regulatoriske hindre for bruk av ny teknologi, blant annet blokkjedeteknologi. Dagens midlertidige DLT-forordning har blitt lite brukt grunnet restriktiv utforming.

Pakken skal bidra til å bøte på disse problemene, og består av følgende forslag og dokumenter:

1. En forordning  («Master Regulation») som gjør endringer i følgende rettsakter: ESMA-forordningen, EMIR-forordningen, verdipapirmarkedsforordningen (MIFIR), verdipapirsentralforordningen (CSDR), den midlertidige DLT-forordningen (Distributed Ledger technology Pilot Regulation), rammeverket for kryptoeiendeler (MiCA), CBDR-forordningen (grensekryssende distribusjon av kollektive investeringsfond). I tillegg gjøres mindre endringer i en rekke andre forordninger, i lys av endringene i ESMA-forordningen.
2. Et direktiv («Master Directive») som gjør endringer i direktivet om kollektive investeringsfond (UCITS), AIFMD-direktivet (alternative investeringsfond) og verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID).
3. En forordning som skal erstatte oppgjørsdirektivet for betalingssystemer og verdipapir (Settlement Finality Directive) og endre direktivet om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse.
4. En meddelelse om Further development of capital market integration and supervision within the Union, som blant annet forklarer bakgrunnen for forslagene til lovendring.

En nærmere oversikt over innholdet i de foreslåtte rettsaktene er gitt i Q&A-dokumentet. Endringene innebærer at det på mange områder blir økt grad av harmonisering, mindre rom for motstridende nasjonale regler, forbud mot «gold-plating» og økt myndighet til ESMA. Om det siste punktet heter det blant annet i Q&A-dokumentet: «ESMA will assume direct supervision over those financial market infrastructures and service providers whose activities are considered significant for the EU economy or financial stability. This includes significant central counterparties (CCPs), significant central securities depositories (CSDs), significant trading venues, as well as pan-European market operators (and trading venues operated by such PEMOs). Significance will be assessed based on detailed criteria set out in the different sectoral legislation. The criteria include scale, cross-border activity, interconnectedness with other infrastructures or markets, and the potential impact on financial stability. In addition, all crypto-asset service providers (CASPs) will be authorised and supervised directly by ESMA, reflecting the innate cross-border nature of crypto-asset activities.»

Q&A-dokumentet inneholder en gjennomgang av hvilke endringer som foreslås i ulike sektorer av finansområdet. Vi gir en kort oversikt over de viktigste under.

• Verdipapirhandel: Markedsplasser reguleres i dag i MIFIR og MIFID, men markedet er preget av fragmentering langs nasjonale skillelinjer. Forslaget skal harmonisere reglene for markedsplasser, fjerne motstridende nasjonale krav og hindre at nasjonale regler går lengre enn EU-regelverket, såkalt «gold-plating». Det skal legges til rette for at aktører som driver markedsplasser i flere land, bedre kan utnytte ressurser innad i konsernet, og for at markedsplasser lettere kan tilby tjenester i flere land (gjennom «passporting», dvs. bruk av samme tillatelse i hele EU). En ny «Pan-European Market Operator» (PEMO)-status opprettes, som skal gjøre det lettere å operere med samme selskapsstruktur og med samme tillatelse i hele det indre markedet. ESMA skal ha overvåkningsansvaret for store markedsplasser, mens mindre markedsplasser forblir under nasjonal overvåkning.
• Verdipapirsentraler: Kommisjonen foreslår omfattende endringer i verdipapirsentralforordningen for å fjerne barrierer ved utstedelse av verdipapirer, blant annet ved å begrense medlemsstatenes muligheter til å stille nasjonale tilleggskrav, samt ved å tilrettelegge for «passporting» også for verdipapirsentraler. Videre skal endringene bidra til bedre nettverk mellom verdipapirsentraler. Blokkjedeteknologi skal integreres i regelverket for verdipapirsentraler. ESMA skal overvåke de største verdipapirsentralene direkte.
• Sentrale oppgjørsmotparter: Kommisjonen foreslår omfattende endringer i EMIR-forordningen, dvs. regelverket som skal sikre transparens, motvirke systemisk risiko og styrke sikkerheten i derivatmarkedet i EU. Kommisjonen foreslår her endringer i regelverket om sentrale oppgjørsmotparter (CCPer), og at ESMA får myndighet til å overvåke betydelige CCPer.
• Oppgjørsdirektivet for betalingssystemer: Direktivet skal redusere systemisk risiko som følge av insolvens hos en av partene i et betalingssystem. Kommisjonen foreslår at direktivet erstattes av en forordning, og en rekke materielle endringer, blant annet for å legge bedre til rette for ny teknologi (bl.a. blokkjedeteknologi), lik tolkning i alle medlemsstater og på mange områder økt harmonisering.
• Kapitalforvaltning: Selv om UCITS- og AIFMD-direktivene i dag gir et felles rammeverk for markedsføring av investeringsfond i EU, mener Kommisjonen at «both EU and national requirements still make the passporting and marketing of EU investment funds challenging to navigate.» Dette skyldes blant annet at mye skjønn overlates til medlemsstatene. Kommisjonen vil legge til rette for passporting. ESMA skal ikke overvåke markedsaktørene direkte, men får en økt rolle i å sørge for ensartet håndheving og skal utvikle en dataplattform for enklere utveksling av dokumenter mellom medlemsstatenes myndigheter.
• ESMA: Endringer i styringen av ESMA, der dagens Management Board, som består av representanter for medlemsstatenes finanstilsyn, skal erstattes av et Executive Board. Dette skal bestå av ESMAs leder og fem medlemmer som skal bekle vervet på fulltid, og som utpekes gjennom en prosedyre som involverer Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet. ESMAs Board of Supervisors, som består av medlemmer fra de nasjonale finanstilsynene, vil bestå, og skal blant annet fortsatt stake ut den overordnede retningen.

Interesse for Norge

EUs finansregulering er del av EØS-avtalen, og forslagene er merket som EØS-relevante fra Kommisjonens side. EØS-EFTA-landene har observatørstatus, men ikke stemmerett, i ESMAs Board of Supervisors.