Bransjenormen for å bekjempe desinformasjon ble lansert i september 2018, og er et selvregulerende initiativ som blant annet de store plattformselskapene (Facebook, Google, Microsoft, Mozilla, Twitter, Tik Tok) har forpliktet seg til å følge. Kommisjonen varslet i demokratihandlingsplanen (EDAP) i desember 2020 at de ville styrke bransjenormen, og utbedre svakhetene som ble avdekket i evalueringen i september 2020. Kommisjonen konkluderte den gang at bransjenormen har vært et verdifullt instrument, men at den har noen mangler som hovedsakelig skyldes dens selvregulerende karakter.

I veiledningen for å styrke bransjenormen om desinformasjon, som ble lagt frem 26. mai, ber Kommisjonen aktørene som har tilsluttet seg bransjenormen om en sterkere forpliktelse. Kommisjonen tar med initiativet sikte på å utvikle dagens bransjenormen slik at det blir en del av det fremtidige rammeverket for digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som nå er til behandling i EU-institusjonene. «Desinformation må ikke forblive en indtægtskilde. Vi er nødt til at se stærkere tilsagn fra onlineplatforme, hele reklameøkosystemet og netværk af faktatjekkere. Retsakten om digitale tjenester vil give os flere effektive redskaber til at bekæmpe desinformation», uttaler EU-kommissær for det indre marked Thierry Breton i pressemeldingen.

Kommisjonen foreslår å styrke bransjenormen på følgende områder:

• Flere deltakere med skreddersydde forpliktelser. Kommisjonen oppfordrer flere aktører til å underskrive bransjenormen, og forpliktelsene skal være tilpasset størrelsen og typen tjenester som selskapene tilbyr.
• Desinformasjon skal ikke lønne seg. Plattformer og aktører innen nettreklame må samarbeide bedre for å hindre finansiering av desinformasjon.
• Sikre tjenestenes integritet. Den styrkede bransjenormen bør gi en omfattende dekning av både nåværende og nye former for manipulerende adferd som brukes til å spre desinformasjon, som dataprogrammer (bots), falske kontoer, organiserte manipulasjonskampanjer og kontoovertakelser.
• Brukere skal kunne gjenkjenne og markere desinformasjon. Selskapene skal synliggjøre hvordan brukere presenteres for innhold, og iverksette tiltak for å minske risikoen for spredning av desinformasjon. Brukerne skal gis verktøy og prosedyrer for å kunne markere desinformasjon. Bransjenormen bør også øke synligheten til pålitelig informasjon som har offentlig interesse, og advare brukere som interagerer med innhold som faktasjekkere har markert som falsk.
• Utvidelse av faktasjekk og forskeres tilgang til data. Samarbeidet med faktasjekkere skal forbedres og dekningen skal økes, i alle EU-land og på alle EU-språk. Bransjenormen bør omfatte et solid rammeverk for forskeres tilgang til data.
• Et solid overvåkingsrammeverk. Den styrkede bransjenormen bør omfatte et forbedret overvåkingsrammeverk basert på klare resultatindikatorer, som måler resultatene og virkningen av plattformenes tiltak, samt bransjenormens samlede innvirkning på desinformasjon i EU. Plattformene bør regelmessig rapportere til Kommisjonen.

Kommisjonen ber også om mer åpenhet fra plattformene, og mener det bør opprettes et «Transparency Center» hvor selskapene presenterer i detalj hvilke tiltak som er iverksatt, hvordan de har blitt implementert, og hvor alle data knyttet til resultatindikatorene blir gjort tilgjengelig. Kommisjonen vil be selskapene som er tilknyttet bransjenormen om å utarbeidet et nytt utkast basert på veiledningen, og denne er ventet presentert til høsten. En endelig avtale kan være klar tidlig neste år.

Bransjenormen mot desinformasjon er ikke-bindende, men tiltakene som Kommisjonen foreslår forventes å bli obligatoriske når lovforslaget Digital Services Act (DSA) blir vedtatt. Kommisjonen presenterte DSA i desember 2020, sammen med et lovforslag for å regulere konkurranseforhold i plattformøkonomien, Digital Markets Act (DMA). DSA vil blant annet omfatte et fremtidig rammeverk for hvordan teknologiselskaper overvåker innhold på sine plattformer, tiltak rettet mot reklame på nett og mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer. DSA og DMA var tema på konkurranserådsmøtet 27. mai, hvor medlemslandene diskuterte det portugisiske formannskapets framdriftsrapporter. Tyskland, Frankrike og Nederland presenterte samme dag et felles innspill, hvor de ber om at medlemslandene får en sterkere rolle i å overvåke DMA. De nordiske næringslivsorganisasjonene har også publisert samlede posisjoner om DSA og DMA.