Mens både kommisjonspresident Ursula von der Leyen og rådspresident António Costa, sammen med en rekke nasjonale ledere fra EU-landene, denne uken var i Kyiv for å markere fireårsdagen for Russlands krig mot Ukraina, har EUs videre støtte til Ukraina støtt på en uventet hindring: Ungarn har, igjen, nedlagt veto mot nødvendige rådsvedtak for utbetaling av lånet på 90 milliarder euro, som EU-landene ble enige om før jul. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia fikk da unntak fra plikten til å være med på tilbakebetalingen, og det var derfor ikke ventet at landene ville motsette seg de tekniske vedtakene for at EU kunne ta opp lånet. Nå beskylder imidlertid Ungarn Ukraina for å somle med reparasjonen av Druzhba-oljeledningen, som ble ødelagt i russiske angrep, og som Ungarn får store deler av sin olje fra.  

Også tidligere har Ungarn truet med veto mot støtte til Ukraina: Først i 2022, da Kommisjonen som følge av Ungarns manglende etterlevelse av krav til institusjoner og grunnleggende EU-rettslige prinsipper frøs utbetaling av midler til landet under ulike strukturfond (støtteordninger). I 2023 truet Ungarn nok en gang med veto etter at EU hadde gått inn for å åpne medlemskapsforhandlinger med Ukraina. Den gang ble situasjonen løst ved at Kommisjonen gikk med på å utbetale 10 milliarder euro av de tilbakeholdte midlene til Ungarn.

Denne utbetalingen falt ikke i smak i Europaparlamentet, som mente utbetalingen var ulovlig, og saksøkte Kommisjonen. 12. februar i år kom generaladvokat Ćapeta med sin uttalelse i saken: Hun mener Kommisjonen, ved å godkjenne utbetalingen i desember 2023, brøt egne regler da utbetalingen ble godkjent.

Regelverket som ligger til grunn for søksmålet, er komplisert, men overordnet gjelder spørsmålet de såkalte «horisontal enabling conditions» i forordning (EU) 2021/1060 (Common Provisions Regulation – CPR) og den såkalte kondisjonalitetsforordningen, som blant annet forutsetter «‘effective application and implementation of the Charter of Fundamental Rights’ (‘the Charter HEC’)». I desember 2022 godkjente Kommisjonen i prinsippet Ungarns søknad om midler fra strukturfondene, men identifiserte fire brudd på de horisontale kravene om overholdelse av Charteret: (i) uavhengige domstoler; (ii) akademisk frihet; (iii) den såkalte «loven om beskyttelse av barn» og (iv) retten til asyl. Det var derfor selve utbetalingen av midlene ble frosset i desember 2022.

Da Kommisjonen tillot utbetaling av ca. 10,2 milliarder euro i desember 2023, var det formelt begrunnet med at Ungarn i 2023 hadde gjort endringer i lovverket, og derfor nå oppfylte det horisontale vilkåret om uavhengige domstoler. Dermed tillot den utbetaling fra de programmene som bare ble berørt av dette vilkåret, mens midler under de øvrige programmene fortsatt ble holdt tilbake.

Generaladvokaten mener altså at Kommisjonen ikke hadde rett til dette: For det første påpeker hun at regelverket krever at alle de horisontale vilkårene er oppfylt før det kan skje noen utbetaling. Når Kommisjonen har identifisert svakheter på fire punkter, kan den ikke utbetale midler før alle disse er rettet. Dernest mener hun at Kommisjonen gjorde en feilvurdering ved å godta at Ungarn hadde gjort reformer i rettssystemet før disse var trådt i kraft, og ved å frafalle vilkår den tidligere hadde satt til saksfordelingen i høyesterett, utnevnelse av dommere og reglene om foreleggelser av anmodninger om prejudisielle avgjørelser for EUs domstoler.

Endelig mener generaladvokaten at Kommisjonen gjorde en feilvurdering da den i vurderingen av reformene ikke så hen til andre lovendringer Ungarn hadde vedtatt i samme periode, som kunne undergrave reformene. Dette gjaldt særlig den såkalte «loven om nasjonal suverenitet», som gir vide fullmakter til å slå ned på virksomhet som Ungarn anser undergraver «nasjonal suverenitet». Kommisjonen mente den ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å legge vekt på denne loven ved beslutningen om å utbetale de fryste midlene. Kommisjonen har imidlertid, i en separat sak, gått til søksmål mot Ungarn om akkurat denne loven, som Kommisjonen mener strider mot en lang rekke bestemmelser i EUs lovverk, samt mot Charteret om grunnleggende rettigheter. Samme dag som generaladvokat Ćapeta avga sin uttalelse om de fryste midlene, kom generaladvokat Kokott med sin uttalelse i saken om suverenitetsloven. Hun mener loven blant annet strider mot Charteret om grunnleggende rettigheter. I tillegg avsa EU-domstolen 26. februar dom i saken C-92/23 Klúbradio, der Ungarn ble dømt for brudd på EU-retten for å nekte å fornye lisensen til den regjeringskritiske radiostasjonen Klúbradio.

Generaladvokatens er ikke siste ord i saken om de fryste midlene, det er EU-domstolen som må ta avgjørelsen. Generaladvokatuttalelser blir imidlertid ofte fulgt av domstolen. At uttalelsen kommer nå, når Ungarn igjen truer med veto, ville uansett utgjøre en snubletråd dersom EU skulle vurdere en hestehandel med Ungarn om ytterligere utbetalinger i bytte mot frafall av veto. EUs ledere har utad uttrykt stor tillit til at man vil finne en løsning på den pågående vetosituasjonen, men det har kommet relativt lite informasjon om hvordan man kan få det til.

Politico skrev 26. februar at EU-lederne ikke har tro på muligheten for å presse Ungarn, grunnet det forestående parlamentsvalget i mars der Viktor Orban ligger an til å miste regjeringsmakten, og derfor heller satser på overtalelse og løfter om at oljeledningen vil bli reparert. Den 27. februar skrev Financial Times at Kommisjonen ser etter juridiske smutthull: «The Commission’s legal services are verifying whether there are grounds to go ahead with the loan without Hungary, three people familiar with the process said». I samme artikkel nevnes at Orban har sendt et nytt brev til rådspresident António Costa, der han «struck a more conciliatory tone», og gir uttrykk for at Ungarn vil akseptere utfallet dersom EU sender en «fact-finding mission» til Druzhba-ledningen. Samtidig er det ventet at Ungarn vil fortsette å blokkere EUs nye sanksjonspakke mot Russland, som pressmiddel for utbetaling av et lån landet har søkt om under EUs forsvarsprogram SAFE.