Europakommisjonen har publisert en ny høring (Call for Evidence) om forenkling av EU-reglene om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Høringen foregår i tidsrommet 25. november 2025 til 17. februar 2026, og er åpen for alle interesserte aktører.

Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er i dag regulert i direktiv 2009/81/EF. Direktivet bygger på de samme prinsippene som EUs øvrige anskaffelsesdirektiver, men inneholder en del særregler som skal ivareta konfidensialitetsbehov og andre sikkerhetsaspekter i forvars- og sikkerhetsanskaffelser. I forslaget til en forsvarsomnibus, som ble fremlagt 17. juni i år, foreslo Kommisjonen enkelte endringer i direktivet, blant annet å heve terskelverdiene, åpne opp for flere ulike typer anskaffelsesprosedyrer, samt et midlertidig unntak fra kravet om utlysning av visse forsvarsanskaffelser, for å redusere administrative byrder for mindre anskaffelser, se bl.a. omtale EU/EØS-nytt 20. juni i år. I konsultasjonsdokumentet for høringen (må lastes ned) skriver Kommisjonen imidlertid at dette ikke er nok: Det er også «necessary to assess further potential for simplification, and greater efficiency of the legal framework for the EU defence procurement to tackle persistent issues contributing to the fragmentation, slowness, and low level of transparency of defence procurement in the EU.»

Kommisjonens problembeskrivelse peker på at medlemsstatenes «ability to procure in a fast and agile way innovative and cost-efficient defence and sensitive security goods, services and works» må bedres, samtidig som legitime sikkerhetsinteresser og medlemsstatenes egen myndighet på det utenriks- og forsvarspolitiske området må respekteres. I dag står flaskehalser i produksjonen, langdryge innkjøpsprosedyrer, komplekse rettslige krav, hindringer for tilslutning til kontrakter, vanskeligheter med tilpasning til ny teknologi og svake insentiver til fellesanskaffelser i veien for dette. Videre er det vanskelig for SMBer og nystartede foretak og foretak i vekst å identifisere kontraktsmuligheter i forsvarssektoren, og det trengs økt satsning på digitalisering. Det europeiske forsvarsmarkedet er stort, og voksende som følge av økt forsvarssatsning i medlemslandene, men fortsatt fragmentert langs nasjonale grenser.

Kommisjonens initiativ skal gi et mer effektivt, transparent og konkurransedyktig rammeverk, og dermed bidra til et felles marked for forsvarsrelaterte varer og tjenester. Effektene man søker å oppnå med initiativet er:

• Forenkling, blant annet raskere og smidigere prosedyrer, som fjerner administrative byrder og frigjør ressurser for medlemsstatene
• Økt bruk av fellesanskaffelser, blant annet ved å fjerne rettslig usikkerhet og forbedring av prosedyrer. Dette skal bidra til kostnadsbesparelser som følge av stordriftsfordeler og økt forhandlingsstyrke, og bidra til å styrke Europas forsvarsteknologiske og -industrielle base.
• Legge til rette for økning i forsvarsanskaffelser, slik at medlemsstatene og EU kan oppnå «Defence Readiness» innen 2030, slik EU har mål om.
• Økt transparens og digitalisering, som blant annet skal gjøre det enklere for mindre foretak og foretak i vekst å delta i forsvarsanskaffelser.
• Endringene ventes ikke å ha betydelige miljøkonsekvenser. Ved å bidra til økning i forsvarsrelaterte anskaffelser, styrking av den forsvarsteknologiske og industrielle basen og gjennom europeisk preferanse»-kriterier, antas initiativet å ha positive sosiale effekter i form av nye kvalitetsarbeidsplasser i unionen.

Kommisjonen vil gjennomføre en konsekvensutredning, og høringen skal inngå i grunnlaget for denne. Den offentlige høringen suppleres av en særskilt høring målrettet mot berørte parter i samme periode, og en gjennomføringsdialog planlagt for annet kvartal 2026. Den offentlige høringen er rettet mot alle berørte, herunder industrien (både veletablerte og nye foretak, samt nystartede foretak og vekstselskap i teknologisektoren), offentlige myndigheter og privatpersoner. Kommisjonen nevner også særskilt internasjonale organisasjoner på forsvarsområdet, offentlige innkjøpere i forsvarssektoren, frivillige organisasjoner, finansinstitusjoner, arbeidslivets parter, akademia og forskningsinstitutter som aktører det vil være særlig interessant å få innspill fra.

Gjennomgangen er tidligere annonsert bl.a. i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026, og henger sammen med Kommisjonens gjennomgang av de alminnelige anskaffelsesdirektivene (se omtale i EU/EØS-nytt 22. oktober 2025). Den skal dessuten inngå i EUs bredere strategiske innsats på forsvarsområdet, som blant annet omfatter planene om en «forsvarsunion», EUs forsvarsindustrielle strategi og planen Defence Readiness 2030.

Forsvarsanskaffelsesdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen, og Norge deltar også i en rekke andre EU-initiativer på forsvarsområdet. Høringen er derfor av interesse for norske offentlige og private aktører. Det er imidlertid uvisst hvordan planer om «European preference»-kriterier vil slå ut for EØS EFTA-landene. EØS EFTA-statene har tidligere vært bekymret for at slike kriterier kan innrettes slik at det bare er EU-aktører, og ikke aktører fra EØS EFTA-landene, som tilgodeses. Før sommeren innga de tre EØS EFTA-landene en felles EFTA-kommentar om dette, der de ga uttrykk for at preferansekriterier må gjelde hele EØS, inkludert de tre EFTA-landene, se omtale i EU/EØS-nytt 13. juni i år.

Uavhengig av gjennomgangen av direktivet som EU har iverksatt, arbeider norske myndigheter med en reform av reglene for forsvarsanskaffelser. En arbeidsgruppe leverte sin rapport, med forslag til regelendringer, til Forsvarsdepartementet den 5. september i år. Også for denne arbeidsgruppen var det et mål å foreslå tiltak for å gjøre det mulig å gjennomføre forsvarsanskaffelser raskere. Ifølge departementets pressemelding har arbeidsgruppen blant annet fremhevet at «det ikke nødvendigvis er lovverket som er problemet», men i stedet pekt på «at andre krav og interne prosedyrer i staten ofte gjør prosessene trege».