18. mars sendte ESA et såkalt åpningsbrev (det første steget i ESAs formelle traktatbruddsprosedyre) til Norge for manglende oppfyllelse av sentrale mål for innsamling og gjenvinning av avfall. Målene følger av avfallsdirektivet (direktiv 2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF) og deponidirektivet (1999/31/EF) og WEEE-direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU). Samlet setter disse direktivene følgende krav:

• Minst 50 % av det kommunale avfallet skal gjenbrukes eller resirkuleres innen 2020
• Resirkulering av 55 % av alt emballasjeavfall innen 2008
• Resirkulering av 60 % av glassemballasje innen 2008
• Resirkulering av 60 % av papir- og pappemballasje innen 2008
• Resirkulering av 50 % av metallemballasje innen 2008
• Resirkulering av 22,5 % av plastemballasje til ny plast innen 2008, og
• Resirkulering av 15 % av treemballasje innen 2008
• Å sørge for separat innsamling av 65 % av gjennomsnittlig vekt av elektrisk og elektronisk utstyr som er satt på markedet i medlemsstaten, eller 85% av elektrisk eller elektronisk avfall generert på statens territorium, innen 2019.

ESAs vurdering i åpningsbrevet er basert på Norges siste tilgjengelige rapportering, for 2023, som Norge rapporterte i 2025. Basert på denne rapporteringen konkluderer ESA med at Norge ikke har oppfylt følgende krav:

• Kravet til gjenbruk eller resirkulering av minst 50 % av kommunalt avfall. Norge sørget i 2023 for gjenbruk eller resirkulering av 41,7 % av dette avfallet.
• Kravet om separat innsamling av elektrisk og elektronisk avfall. Norge sørget for separat innsamling av elektrisk og elektronisk avfall tilsvarende 47,8 % av vekten av elektrisk og elektronisk utstyr satt på markedet, mot kravet på 65 %.

Norge gis en frist på to måneder til å svar ESA. ESA kan deretter, hvis forholdet ikke rettes eller saken løses på annen måte, sende Norge en grunngitt uttalelse, som er siste steg i traktatbruddprosedyren før saken eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen.

Norge er imidlertid ikke alene om å slite med å oppfylle kravene i avfallsregelverket: ESA skriver i pressemeldingen at åpningsbrevet følger «en tilsvarende tilnærming på EU-nivå. Etter å ha publisert sin egen rapport om tidlig varsling åpnet Europakommisjonen traktatsbruddprosedyre mot alle de 27 EU-medlemsstatene for manglende oppfyllelse av ett eller flere av de samme målene». Dessuten sendte ESA, samme dag som åpningsbrevet mot Norge, også et åpningsbrev til Island om manglende oppfyllelse av målene i avfallsdirektivene.

Etter flere av direktivene blir kravene gradvis strengere, med nye krav for 2025, 2030 og 2035. ESA vedtok i oktober 2024 en såkalt «Early Warning Report», der den påpekte at alle de tre EØS EFTA-statene kom til kort på noen av kravene som skal oppnås for 2025. For Norges del gjaldt dette målet om gjenbruk eller resirkulering av minst 55% av det kommunale avfallet, samt krav om resirkulering av 50% av plastemballasje. Norge oppfylte i 2021 heller ikke kravet om å gjenvinne 65% av det totale emballasjeavfallet, men var ifølge ESA «i rute» til å nå dette målet i 2025. Se omtale av Early Warning-rapporten i EU/EØS-nytt 23. oktober 2024. I pressemeldingen om åpningsbrevet nevner ESA også forholdet til de kommende, strengere kravene omhandlet i rapporten om tidlig varsling fra 2024: «Norge må ta nødvendige tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket. I dette arbeidet kan Norge blant annet bygge på de landspesifikke anbefalingene i ESAs rapport om tidlig varsling. Dette vil også være viktig for å sikre at Norge oppfyller de reviderte målene i EØS-regelverket om avfall for 2025, 2030 og 2035.»