Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

AMT-direktivet om audiovisuelle medietjenester: Høring

Kommisjonen åpnet nylig en offentlig høring av AMT-direktivet. Det overordnede målet er å vurdere hvorvidt direktivet, som ble vedtatt i 2018, fortsatt fremmer et konkurransedyktig og mangfoldig medieøkosystem, der det sikres tilstrekkelig synlighet for europeiske medier og der seere, spesielt unge, er tilstrekkelig beskyttet når de konsumerer audiovisuelt innhold på nett. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og høringen antas derfor å være av interesse for norske aktører. 

AMT-direktivet om audiovisuelle medietjenester, først vedtatt i 2010 og betydelig oppdatert i 2018, har vært den mest sentrale rettsakten i EUs regulering av audiovisuelle medietjenester. Direktivet skal blant annet bidra til å sikre fri bevegelse av audiovisuelle medietjenester i EØS-området, beskytte forbrukere og fremme kulturelt mangfold og informasjonsfrihet. Direktivet stiller krav til tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester og innholdet i deres tjenester.

Artikkel 33 i direktivet pålegger Europakommisjonen å utarbeide en ex post-evaluering av direktivet innen 19. desember 2026. Vi omtalte Kommisjonens innspillrunde før jul i EU/EØS-nytt 4. desember 2025, der det også ble annonsert at Kommisjonen ville gjennomføre en større offentlig høring. Høringen ble åpnet 10. februar og er åpen til 1. mai 2026.

Kommisjonens høringsdokument (må lastes ned) skisserer, som i innspillsrunden, tre alternativ:

  1. status quo, dvs. ingen endring av direktivet;
  2. målrettede revisjoner for å sikre at reglene bedre reflekterer utviklingen innen teknologi, markedsforhold og andre regelverk. Det vil i så fall særlig være aktuelt å se på direktivets virkeområde (dvs. om nye aktørgrupper, som influensere, bør reguleres), regler om synlighet og annonsering, og regler for å beskytte seere, særlig mindreårige, mot skadelig innhold;
  3. en storskala omdanning av direktivet til et generelt innholdsdirektiv eller -forordning.

Med løsningsmodell 2 og 3 vil det også bli vurdert hvordan direktivet kan forenkles for å redusere unødvendige regulatoriske byrder.

Høringen har som mål å samle inn synspunkter fra medieregulatorer og andre nasjonale myndigheter, relevante EU-organer, forskningsorganer og akademia, offentlige og private kringkastere, leverandører av audiovisuelle medietjenester og videodelingsplattformer, influencere, annonsører, representanter for industrien, SMB, bransjerepresentanter, innholdsprodusenter og -distributører, foreninger og organisasjoner som representerer rettighetshavere, forbrukerforeninger, kulturorganisasjoner, sivilsamfunnet og andre relevante interessenter.

Direktivet er innlemmet i EØS, og høringen antas derfor å være av interesse for norske aktører. 

Ytterligere informasjon

Audiovisual media services – evaluation and update of EU rules

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 19.02.2026 09:10
: