Kommisjonen har i løpet av sommeren publisert utkast til retningslinjer om forståelsen av sentrale begreper under EUs forordning om tredjelandssubsidier (Foreign Subsidies Regulation – FSR), og invitert til innspill som ledd i evalueringen av forordningen.  

Forordningen om tredjelandssubsidier trådte i kraft i 2023, og var da en nyskapning i EU: Til forskjell fra subsidier gitt av EUs medlemsland og EØS EFTA-landene, som er underlagt kontroll gjennom EUs statsstøtteregler, har EU tidligere hatt begrensede muligheter for å reagere mot konkurransevridende subsidier gitt av tredjeland. Forordningen om tredjelandssubsidier (Foreign Subsidies Regulation – FSR) ble vedtatt for å bøte på dette, og pålegger meldeplikt til Kommisjonen der foretak som mottar tredjelandssubsidier over visse terskler, er involvert i offentlige anbudsprosedyrer i EU eller oppkjøp av selskaper i det indre markedet. Den gir også Kommisjonen mulighet til å gripe inn på eget initiativ. Ganske raskt etter ikrafttredelsen ble det klart at Kommisjonens egen arbeidsbyrde med meldinger etter forordningen ble langt høyere enn opprinnelig ventet. Forordningen er tidligere omtalt EU/EØS-nytt 29. august 2023.

Både utarbeidelse av retningslinjer og evaluering av forordningen er pålagt i forordningen selv: Kommisjonen er pålagt å publisere retningslinjer om forståelsen av enkelte sentrale begreper i forordningen innen 12. januar 2026 (artikkel 46). Videre pålegges Kommisjonen (artikkel 52) å avgi en rapport om anvendelsen av forordningen til Europaparlamentet og Rådet innen 13. juli 2026, og kan i den forbindelse foreslå endringer i forordningen, blant annet endringer i meldepliktsreglene og saksbehandling.

Høring av utkast til nye retningslinjer

Utkast til retningslinjer ble publisert 18. juli i år, og høringen er åpen frem til 11. september. Nærings- og fiskeridepartementet har også lagt ut informasjon om og lenke til retningslinjene på sine hjemmesider. Høringen er åpen for alle interesserte parter (enkeltpersoner, foretak, og offentlige organisasjoner).

Utkastet til retningslinjer handler om definisjonen av konkurransevridning, om balansetesten, og om bruk av Kommisjonens myndighet til å pålegge melding også under terskelverdiene. Mens meldeplikten utløses av at de involverte foretakene mottar finansielle bidrag fra tredjeland som overstiger visse terskelverdier, kan Kommisjonen bare gripe inn dersom den også kan påvise konkurransevridning, og utfører en såkalt «balansetest», dvs. at konkurransevridningen avveies mot eventuelle positive følger av subsidien. I omtalen av «konkurransevridning» tar Kommisjonen blant annet utgangspunkt i praksis så langt, og gir veiledning om fire spesifikke situasjoner der subsidier kan påvirke konkurransen negativt: (i) ved oppkjøp av andre selskaper (ii) ved påvirkning av beslutninger i den løpende driften av foretaket, (iii) gjennom endring av investeringsbeslutninger i foretaket, og (iv) gjennom påvirkning av aktiviteter på andre ledd i verdikjeden (for eksempel økt etterspørsel etter visse innsatsfaktorer). I forbindelse med offentlige anbud fokuserer retningslinjene på om subsidien setter foretaket i stand til å inngi et urimelig fordelaktig tilbud, og gir nærmere veiledning for denne vurderingen. I omtalen av balansetesten gis blant annet veiledning om hvilke positive effekter som kan være relevante.

Utkastet inneholder også veiledning om Kommisjonens myndighet til å pålegge melding under tersklene som er angitt i forordningen. Kommisjonen presiserer blant annet at dette kan være aktuelt i sektorer som er særlig strategiske eller viktige. Det gis også retningslinjer om saksbehandlingen i slike tilfeller.

Evaluering av FSR – invitasjon til å gi innspill

Evalueringen ble lansert 12. august, med sikte på ferdigstillelse av en rapport innen juli 2026. Den består av to deler: En offentlig høring gjennom et spørreskjema «to gather views on specific elements of the implementation and enforcement of the FSR from all interested parties, like companies, law firms, Member States, business associations, individuals or research community», og en Call for evidence «seeking more general feedback from all interested parties on the main aims of the FSR review report, its scope and context». Fristen for å gi innspill er 18. november 2025.

Spørreskjemaet (krever opprettelse av profil og innlogging) består av i alt 26 spørsmål med flervalgssvar, men med mulighet for å gi utdypende kommentarer til hvert spørsmål. Spørsmålene gjelder synspunkter på/erfaring med vurdering av konkurransevridning, forordningens definisjon av særlig konkurransevridende subsidier (artikkel 5), anvendelse av balansetesten (artikkel 6), Kommisjonens mulighet til å iverksette egeninitierte undersøkelser (artikkel 9), samt generelle synspunkter på og erfaringer med nytteverdi og reguleringsbyrde. Deretter spørres det spesifikt om erfaring med forordningen henholdsvis ved fusjoner/oppkjøp og i offentlige anbud. Her er Kommisjonen særlig opptatt av om terskelverdiene er passende, og av om tidsbruk og kostnader som følge av forordningen står i et rimelig forhold til nytteverdien.

Kommisjonens Call for evidence består av et generelt bakgrunnsdokument som beskriver formålet med høringen. Her vises det til at evalueringen særlig skal se på konkurransevridning, listen over de mest konkurransevridende subsidiene (artikkel 5), balansetesten (artikkel 6), Kommisjonens egeninitierte undersøkelser (artikkel 9), samt meldepliktstersklene for henholdsvis fusjoner og oppkjøp og offentlige anbud. Kommisjonen skriver også at den, avhengig av utfallet av høringene, kan foreslå endringer i forordninger i tillegg til rapporten. Muligheten for endringer i terskelverdiene og tidsfrister i saksbehandlingen nevnes særskilt.

Interesse for norske aktører

Forordningen er ikke merket som EØS-relevant, og er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Tvert imot anses faktisk subsidier gitt av EFTA-landene også som tredjelandssubsidier (se spørsmål 21). Foretak som mottar norsk statsstøtte, kan altså risikere inngrep, og, kanskje praktisk viktigere, de får meldeplikt ved deltakelse i oppkjøp/fusjoner og offentlige anbud dersom tersklene i forordningen er nådd. Det er derfor en rekke norske aktører som kan være berørt av forordningen og som dermed kan ha interesse av høringene.

En hovedbekymring fra norsk side har vært at foretak som mottar norsk statsstøtte, gjennom meldeplikten opplever omfattende informasjonskrav og ekstrakostnader som foretak med støtte fra EU-landene slipper. Dette gjelder til tross for at støtte gitt av EØS EFTA-landene er underlagt tilsvarende statsstøttekontroll som støtte gitt fra EU-land. Verken utkastet til retningslinjer eller evalueringen tar eksplisitt opp forholdet til EØS EFTA-landene og EØS-avtalens statsstøtteregler. Spørreskjemaet har imidlertid et spørsmål om erfaring med «the introduction or application of subsidy-control legislation in non-EU jurisdictions (for example, similar to the EU’s State aid rules)» (spørsmål 11). Det er også en rekke spørsmål om hvordan meldepliktsregimet påvirker kostnader og tidsplan ved fusjoner og oppkjøp eller offentlige anbud, om informasjonskravene oppleves forholdsmessige, og om aktører fra tredjeland kan ha holdt seg unna for eksempel et anbud som følge av meldeplikten. I bakgrunnsdokumentet til Call for evidence, skriver Kommisjonen at rapporten som skal utarbeides, «will also describe developments in international relations regarding the subsidy control systems of non-EU countries. In line with the Commission’s 2024–2029 priorities, the report will also look at administrative burdens on businesses, including small and medium-sized enterprises, in the implementation process».  Høringen berører dermed flere temaer der situasjonen for foretak som mottar støtte fra EØS EFTA-land, kan være relevant.