I de senere årene har EU tatt en rekke skritt for å øke forsyningssikkerheten for kritiske råvarer. Rapporten fra EUs revisjonsrett (European Court of Auditors) «Critical raw materials for the energy transition – Not a rock-solid policy» undersøker resultatene av innsatsen, og det gis en rekke anbefalinger til Kommisjonen, jf. pressemelding. Ifølge rapporten gjør ikke EU nok for å redusere sin avhengighet av tredjeland for slike råvarer.

Målet med undersøkelsen var å vurdere om tiltak på EU-nivå sikrer kritiske råvarer til EUs energiomstilling i lys av målene som er satt. Rapporten undersøker nærmere om:

• EUs råvarepolitikk setter en tydelig kurs
• Importdiversifisering begynner å vise resultater
• Flaskehalser som hindrer innenlandsk produksjon er fjernet
• Potensialet i bærekraftig ressursforvaltning utnyttes fullt ut
• Strategiske prosjekt i EU har potensial til å øke forsyningssikkerheten

Bakgrunn

Kritiske råvarer har stor økonomisk betydning og samtidig høy forsyningsrisiko. Europa er avhengig av import for å dekke sitt behov, særlig med tanke på det grønne skiftet. EUs overgang til fornybar energi er avhengig av batterier, vindturbiner og solcellepaneler, som alle krever råvarer som litium, nikkel, kobolt, kobber og sjeldne jordmetaller. De fleste av disse materialene er konsentrert i enten ett eller en håndfull ikke-EU-land som Kina, Tyrkia og Chile. For å håndtere denne sårbarheten la Kommisjonen i 2023 frem forslaget om et rammeverk for å sikre EU-tilgang til en diversifisert, rimelig og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.  Forordningen om kritiske råvarer (CRMA), vedtatt i 2024, inkluderer tiltak for å styrke EUs verdikjeder for kritiske råvarer, overvåke og redusere forsyningsrisiko, samt øke bærekraftig forbruk av slike råvarer i EU. Forordningen identifiserer 34 kritiske råvarer og 17 strategiske råvarer, jf. forordningens vedlegg I og II.

Forordningen setter også følgende ikke-bindende mål for samlet kapasitet for strategiske råvarer i EU som skal oppnås innen 2030: EU skal utvinne 10 % av sitt årlige behov, prosessere 40 % og dekke 25 % gjennom resirkulering. Rettsakten er sammen med rammeverket for å styrke Europas industrielle produksjonssystem for nullutslippsteknologier (Net Zero Industry Act) ment å bidra til økt forsyningssikkerhet og robusthet i EUs energisystem, og til å nå klimamålene for 2030 og 2050. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

Nærmere om rapporten

I sin vurdering av Kommisjonens tiltak fant revisjonsretten at EU står overfor en rekke utfordringer. Ifølge rapporten er EUs 2030-mål «utenfor rekkevidde». Rapporten anbefaler at Kommisjonen styrker EUs råvarepolitikk, sørger for at importdiversifisering medfører bedre forsyningssikkerhet, adresserer finansieringsflaskehalser, utnytter bærekraftig ressursforvaltning bedre og øker merverdien av strategiske prosjekter.

Diversifisering av importen

Forordningen om kritiske råvarer (CRMA) setter kun ikke-bindende mål innen 2030. Men det er fortsatt en lang vei å gå for å nå målene, påpeker revisjonsretten, som mener EU vil slite med å sikre forsyningen av strategiske råvarer man trenger innen utgangen av tiåret. Rapporten bemerker at arbeidet med å diversifisere importen ikke har gitt nevneverdige resultat foreløpig. EU har inngått 14 strategiske partnerskap de siste fem årene, hvorav syv i land med lav styringsscore. Importen fra disse landene falt imidlertid mellom 2020 og 2024 for omtrent halvparten av råvarene som ble undersøkt. EU har også økt sin aktivitet mot tredjeland, blant annet gjennom nye frihandelsavtaler. Det er imidlertid uklart i hvilken grad disse har ført til bedret forsyningssikkerhet, ettersom det ikke finnes kvantifisert informasjon tilgjengelig . Samtidig setter geopolitiske kriser forsyningssikkerheten i fare, påpeker rapporten.

Bærekraftig ressursforvaltning

Bærekraftig ressursforvaltning kan redusere EUs etterspørsel etter kritiske råvarer gjennom sirkularitet, substitusjon og ressurseffektivitet. CRMA legger opp til at minst 25 % av EUs strategiske råvarer skal komme fra resirkulerte kilder innen 2030. Rapporten påpeker at slik det er nå, har 7 av 26 materialer som trengs for energiomstillingen resirkuleringsgrader mellom 1 % og 5 %, mens 10 ikke resirkuleres i det hele tatt. Videre er de fleste resirkuleringsmål ikke spesifikke for individuelle råvarer. Selv om resirkulering er økonomisk levedyktig for noen kritiske råvarer, er resirkulering fortsatt underutviklet der mindre mengder brukes. Europeiske resirkuleringsselskaper lider også under teknologiske og regulatoriske barrierer, påpeker rapporten.

Flaskehalser

EU har som mål å øke innenlandsk utvinning av strategiske råvarer for å dekke 10 % av forbruket. Revisjonsretten skriver at utforskning av forekomster i EU fortsatt er underutviklet. Arbeidet med å avgjøre om det finnes ressurser som kan utnyttes, har nettopp begynt, gjennom blant annet EuroGeoSurveys og nasjonale program. Men selv når nye forekomster blir funnet, kan det ta opptil 20 år før et gruveprosjekt er i drift, påpeker rapporten.

Langvarige og komplekse tillatelsesprosesser er fortsatt flaskehalser som forsinker oppstart av prosjekter. I tillegg til administrative hinder påvirker miljømessige og sosiale hensyn hvor lang tid slikt tar. Her påpeker rapporten at «The Commission (…) has (..) started to address the permitting bottleneck in the Critical Raw Materials Act, mainly through one-stop shop solutions.»

Kritiske råvarer bearbeides for det meste utenfor EU. I EU påvirkes bearbeidingskapasitet av mangel på teknologi og at prosesseringskapasitet stenges ned, delvis på grunn av høye energikostnader. I 2025 lanserte Kommisjonen en rekke tiltak for å styrke konkurranseevnen i flere sektorer og håndtere høye energikostnader. Det er imidlertid for tidlig å vurdere i hvilken grad disse initiativene vil bidra til å forbedre situasjonen, påpeker rapporten.

Rapporten påpeker også at EU-finansiering er tilgjengelig for initiativ knyttet til kritiske råvarer, men at den er spredt på tvers av ulike programmer, instrumenter og ulike generaldirektorater i Kommisjonen.

Strategiske partnerskap

I løpet av de siste fem årene har EU signert 14 strategiske partnerskap knyttet til råvarer, herunder med Norge. Siste nytt er en intensjonserklæring mellom EU, USA og Japan. Europaportalen.se omtaler denne nærmere i artikkelen «Ny mineralpakt ska bryta Kinas grepp.» Når det gjelder de strategiske EU-prosjektene kan disse «bring benefits, but many projects will struggle to secure supply for the EU by 2030», påpeker revisjonsretten. Her er rapportens hovedanbefaling nummer fem at «The Commission should, as part of the Critical Raw Materials Act evaluation in 2029, consider extending the eligibility for strategic projects to more critical raw materials that are relevant for the energy transition, while prioritising projects that have offtake agreements with EU-based customers and allowing the selection of projects with a longer timeframe.»

Rapportens fem overordnede anbefalinger kan leses i sin helhet her:

• Styrk grunnlaget for EUs råvarepolitikk (s. 8)
• Sørg for at innsatsen for å diversifisere importen fører til sikrere forsyning (s. 9)
• Ta tak i flaskehalser som hindrer fremdrift i produksjonen i EU (s. 10)
• Gjør bedre bruk av bærekraftig ressursforvaltning(s. 11)
• Øk merverdien av EUs strategiske prosjekter (s. 12)

Kommisjonens svar

Kommisjonen har utarbeidet et tilsvar til rapportens anbefalinger, der man i hovedsak ønsker disse velkommen. Kommisjonen er videre «committed to implementing the recommendations identified as most relevant and achievable to improve the governance and resilience of the EU’s CRM strategy.» Kommisjonen erkjenner at det å bygge kapasitet og sikre forsyning av kritiske råvarer til EU er en langsiktig prosess, og at noen prosjekter kanskje ikke leverer fullt ut innen 2030. Kommisjonen viser videre til initiativ som er annonsert i handlingsplanen RESourceEU, der blant annet et nytt europeisk senter for kritiske råvarer vil bli opprettet i 2026 for å koordinere anskaffelser og investeringer.

Altinget.dk skriver i sin omtale av revisjonsrettens rapport at «I EU-Kommissionen tager man kritikken fra EU-revisorerne "til efterretning" (…). Talspersonen understreger, at det er "en af vores højeste prioriteter og en garanti for vores strategiske autonomi" at styrke EU's indsats for kritiske råstoffer.»

Betydning for Norge

Den norske posisjonen til forordningen om kritiske råvarer (CRMA) er at den er EØS-relevant og i tråd med norske interesser, og Norge samarbeider også tett med EU om bærekraftige verdikjeder innen blant annet landbaserte råvarer og batterier. Flere av anbefalingene til Kommisjonen i revisjonsrapporten antas derfor å kunne berøre også Norge. I anbefaling nr. 4 anmodes Kommisjonen blant annet om å innføre bindende resirkuleringsmål for individuelle kritiske råvarer, og realistiske innsamlings- og gjenvinningsmål for avfall som inneholder kritiske råvarer. I anbefaling nr. 5 står det videre at «As part of the Critical Raw Materials Act evaluation in 2029, consider extending the eligibility for strategic projects to more critical raw materials that are relevant for the energy transition, while prioritising projects that have offtake agreements with EU-based customers and allowing the selection of projects with a longer timeframe.»

Kommisjonen gir sin vurdering av anbefalingene i dette svaret til revisjonsrapporten. Her kan nevnes at Kommisjonen skriver til anbefaling nr. 2 om å styrke grunnlaget til EUs råvarepolitikk: «The Commission will continue to refine this methodology, including by improving the granularity of trade data and improving demand projections for strategic raw materials, in line with evolving policy needs and in view of the review and possible update of the lists of critical and strategic raw materials in 2027.» Videre, når det gjelder anbefaling nr. 4: «Any future review of the Net Zero Industry Act is to consider including CRM substitution. At the same time, the Commission is developing the Advanced Materials Act (…) which has as an important focus on CRM substitution.»

Ytterligere informasjon

EU risks running short of raw materials for renewables (European Court of Auditors)
Special report: Critical raw materials for the energy transition – Not a rock-solid policy
Joint press statement among the European Commission, the United States Government, and the Japanese Government following February 4 Critical Minerals Ministerial meeting 
Ny mineralpakt ska bryta Kinas grepp (Europaportalen.se)