I EU/EØS-nytt 6. mai 2025 omtalte vi Europakommisjonens innspillsrunde om det som den gang ble kalt «Industrial Decarbonisation Accelerator Act», og som nå er omdøpt til «Industrial Accelerator Act». Rettsakten er annonsert som et flaggskipsinitiativ under Ren industriplan, og ble lagt frem av Europakommisjonen 4. mars (jf. pressemelding). Til tross for navnebyttet kaller Politico rettsakten «en klimalov i forkledning.» Det var også et hovedpoeng da EUs industrikommissær Séjourné presenterte rettsakten: «We need to be very clear — the IIA is going to accelerate decarbonization. That’s the whole point of it.»

Formålet med det nye regelverket er å få fart på den grønne omstillingen i europeisk kraftintensiv industri, samtidig som konkurranseevnen opprettholdes. I september 2025 ga regjeringen innspill til EUs høringsrunde, og fremhevet da blant annet at «regjeringen (er) tydelig på at vi deler Europakommisjonens ambisjoner om å forbedre rammevilkårene for kraftintensive industrier i Europa på en måte som gjør det mulig å fortsette å kutte utslipp.»

Forordningsforslaget er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og rettsakten endrer forordning 2018/1724, forordningen om etablering av et rammeverk for å styrke Europas industrielle produksjonssystem for nullutslippsteknologier (NZIA) og byggevareforordningen fra 2024. Målet er å øke etterspørselen etter lavkarbonteknologi og -produkter produsert i Europa, styrke produksjonen og skape arbeidsplasser, samtidig som industriens opptak av rene teknologier støttes. Industriens andel av EUs BNP har mål om å økes til 20 % innen 2035. Energi og Klima skriver at «Planen er at den skal gi europeisk industri det de trenger for å ta opp konkurransen med Kina.» EUs industrikommissær Séjourné sa da han presenterte forslaget at «Hvis vi ikke gjør noe, vil 100 prosent av de grønne teknologiene veldig snart bli produsert i Kina.» (Altinget.no).

Rettsakten adresserer tre hoveddelproblemer:

• Sårbarheter i forsyningskjeden i strategiske sektorer og teknologier
• Begrenset etterspørsel for europeiske lavkarbonindustriprodukter
• Gjennomføring av storskala-prosjekter

Disse utfordringene adresseres i rettsakten, som konsentreres omkring:

• Krav til europeisk innhold i offentlige anskaffelser og støtteordninger
• Vilkår for utenlandske investeringer
• Raskere tillatelsesprosesser for industriprosjekter (forenkling)

Politico skriver at «i bunn og grunn krever Brussel nå at myndighetene (…) oppmuntrer industrien til å investere i dekarbonisering for å vinne offentlige kontrakter.»

Sektorer som dekkes

Rettsakten fokuserer på sektorer som er strategisk viktige og som står overfor et sterkt konkurranse- og strukturpress: energiintensive industrier (stål, sement, aluminium, kjemikalier), bilindustrien og nullutslippsteknologier – sektorer som er avgjørende for en rekke nedstrømsindustrier og som står overfor synkende produksjon i Europa og økende global konkurranse. Kommisjonen skriver at verdikjeden til hver sektor/teknologi ble gjenstand for en grundig analyse for å avgjøre hvor EU står i forhold til strategiske avhengigheter og strukturelle utfordringer.

Made in EU

Industrial Accelerator Act innfører målrettede krav til «Made in EU» og/eller lavkarbonkrav for offentlige anskaffelser og støtteordninger for å øke etterspørselen etter europeiske produkter. Disse vil gjelde for utvalgte strategiske sektorer, og skal styrke europeisk produksjonskapasitet og øke etterspørselen etter europeiskprodusert teknologi og produkter. For stål foreslås spesifikke lavkarbonpreferanser. Ifølge Kommisjonen vil tiltaket vil gi investorer tillit og forutsigbarhet og gjøre rent stål til en sentral del av EUs industrielle fremtid, jf. også Kommisjonen handlingsplan for stål og metaller. Kommisjonen viser til at man i stedet for å anvende en ensartet terskelverdi for «Made in EU» så skreddersys krav til hver sektor. Tilnærmingen lar EU gradvis øke andelen av europeiskproduserte komponenter der det er mest effektivt, påpeker Kommisjonen. På Europaportalen.se kan du lese mer om krav til europeisk innhold for ulike sektorer.

Hvem vil så «Made in EU» gjelde for? Ifølge forslaget kan opptil 40 land med frihandelsavtaler eller som er parter i WTOs anskaffelsesavtale regnes som europeiske. Kommisjonen vil imidlertid få rett til å ekskludere land som ikke åpner markedene sine for europeiske selskaper på samme vilkår. Politico skriver at foreliggende forslag setter opp en strengere liste med kriterier, sammenlignet med tidligere utkast, som Kommisjonen skal bruke for å vurdere om handelspartnere oppfyller standardene som kreves for at de skal kvalifisere som «partnere» i henhold til forordningen: «How the Commission interprets those criteria will be decisive in determining whether countries like the U.K., Switzerland, Japan or Korea get to join the club.»

Artikkel 7 omhandler, 8 og 9 (s. 40-41) angir nærmere bestemmelser om hva som utgjør «Union origin», «Content equivalent to Union origin in public procurement» og «Content equivalent to Union origin in other forms of public intervention».

Mens et tidligere lekket utkast til rettsakten nevnte EØS EFTA eksplisitt, er dette ikke tilfelle nå, men den er markert EØS-relevant. «For norske bedrifter er det viktig at vi nå ser ut til å være omfattet av de nye «Made in Europe»-bestemmelsene», uttaler NHO-direktør Ole Erik Almlid til Energi og Klima.

Sikre at utenlandske direkteinvesteringer gir merverdi i EU

For å sikre at utenlandske direkteinvesteringer styrker EUs forsyningskjeder, fremmer teknologioverføring og støtter utvikling av kvalitetsjobber i Europa, innfører rettsakten visse betingelser for investeringer over 100 millioner euro i sektorer som batterier, elektriske kjøretøy, solceller og kritiske råvarer. En rekke vilkårene anføres.

Altinget.no gir følgende oppsummering av kravene:

• Minst halvparten av de ansatte skal være lokal europeisk arbeidskraft.
• De utenlandske investorene kan ha maksimalt 49 prosent eierskap.
• Det skal være samarbeid med én eller flere EU-enheter.
• Det skal inngås avtaler om lisensiering, IP-rettigheter og lignende.
• Én prosent av årlig global bruttoomsetning skal gå til FoU i EU.
• 30 prosent av innsatsvarene skal være fremstilt i EU.

Kommisjonen viser til at tiltakene utfyller EUs eksisterende rammeverk for screening av utenlandske direkteinvesteringer (FDI). Mens screening av FDI fokuserer på nasjonale sikkerhetsrisikoer, tar Industrial Accelerator Act for seg den økonomiske virkningen av store investeringer på det indre markeds funksjon, som for eksempel forsyningssikkerhet.

Direkte utenlandske investeringer omtales fra s. 46 (artikkel 17).

Forenkle tillatelser

Som del av Kommisjonens forenklingsagenda skal rettsakten også legge til rette for digitalisering av tillatelsesprosedyrer for industriprosjekter. Dette inkluderer innføring av et enkelt digitalt «one-stop-shop» (en innsending - en tillatelsesprosedyre) med klare tidsfrister. Tiltakene er utformet for å gi større klarhet, forutsigbarhet og juridisk sikkerhet for investorer. Ved å redusere administrative forsinkelser og sikre transparente prosesser, skal rettsakten redusere investeringsrisikoen og fremskynde prosjektutrulling, ifølge Kommisjonen.

Rettsakten omtaler «Single access points» nærmere i artikkel 4 (s. 39). Artikkel 5 omhandler «Permit-granting procedure», der det fremgår at «Member States shall establish a single permit-granting procedure based on a single application covering all permits required for industrial manufacturing projects.» Her er det blant annet krav om at senest 45 dager etter mottak av søknaden om tillatelse til industrielle produksjonsprosjekter skal vedkommende myndighet enten bekrefte at søknaden er fullstendig, eller be om eventuell manglende informasjon som er nødvendig for å behandle den.

Styrke bærekraftig produksjon – etablering av industriklynger

Medlemsstatene skal ifølge rettsakten utpeke industrielle akselerasjonsområder for å gi insentiv til etablering av strategiske klynger. Prosjekter vil dra nytte av raskere tillatelser, forbedret koordinering og tilgang til infrastruktur, finansiering og kompetanseøkosystemer. Målet er å skape konkurransedyktige industrielle knutepunkter som tiltrekker seg investeringer og legger til rette for dekarbonisering. Dette punktet omtales nærmere i kapittel 5 (fra artikkel 25), s. 53.

I artikkelen på Europaportalen.se  gis en nærmere oversikt over forslagets hovedpunkt.

Forventede effekter

Ifølge Kommisjonen vil lavkarbontiltak alene kunne generere mer enn 600 millioner euro i merverdi i stål-, aluminium- og sementindustrien innen 2030, og opptil 10,5 mrd. euro i hele verdikjeden for bilindustrien. Det vil også kunne skapes titusenvis av arbeidsplasser (85 000 i batteriprosjekter og 58 000 i solcelleproduksjon), samtidig som arbeidsplasser innen stål,- aluminium og sementindustrien bevares etter hvert som man går over til renere produksjon. Det er også en betydelig klimaeffekt.

Foreløpige reaksjoner

Forslaget har fått blandede mottakelser, og skapte også intern splid i Kommisjonen med hensyn til hvorvidt tredjeland skulle inkluderes, melder Financial Times. Tyskland har rettet skarp kritikk mot forslaget, som har vært diskutert lenge før rettsakten ble fremlagt. Tysklands økonomiminister Katherina Reiche uttalte forleden uke at rettsakten vil kunne skape «en regulatorisk ødemark som ingen lenger kan forstå». I en felles uttalelse «on strengthening the competitiveness of European industry» som er undertegne av 13 medlemsstater redegjøres det nærmere for en rekke synspunkt. Også Sverige har advart mot å skrive inn «Made in EU»-kriterier i lovgivningen. Energiminister Ebba Busch uttalte forleden uke at det å kjøpe europeiske varer «bare vil lindre noen symptomer, men ikke kurere [dårlig konkurranseevne]».

Forslaget har også fått blandet mottakelse i Europaparlamentet. EPP ønsker initiativet velkommen, men advarer mot proteksjonisme. MEP Christophe Grudler (Renew Europe) sier at «Hver euro av offentlige penger må først og fremst skape produksjon, verdi og arbeidsplasser i Europa». Også MEP Isabella LÖVIN (De grønne) ønsker Kommisjonens tilnærming velkommen. «Det gir det langsiktige perspektivet og klarheten som bedrifter trenger» (Europaportalen.se).

Rettsakten er ment å beskytte viktige industrier i Europa, men møtes med blandet mottakelse av bilprodusenter og leverandører, jf. nærmere omtale i Politico.

Betydning for Norge

Rettsakten er markert EØS-relevant, og endrer blant annet NZIA som ligger til vurdering for innlemmelse i EØS. Næringsminister Myrseth lover ifølge Energi og Klima å følge opp at norsk industri skal likebehandles under kravene om «Made in EU».

Ytterligere informasjon

Commission proposes Industrial Accelerator Act to strengthen industry and create jobs in Europe | Questions and answers on the Industrial Accelerator Act | Fakta-ark
Industrial Accelerator Act (med vedlegg) | Subsidiarity Grid Accompanying the document

Omtaler

EU-kommissionen vill rädda industrin med krav på europeiskt innehåll (Europaportalen.se)
Under forberedelse: Industrial Decarbonisation Accelerator Act (EU/EØS-nytt 6. mai 2025)
Nytt forslag om «Made in EU» – Norge havner på innsiden (Energi og Klima)
Norge inkludert når EU vil beskytte utvalgte industrier – nå skal biler og vindmøller være «Made in Europe» (Altinget)
Brussels says its ‘Made in Europe’ act is ready for prime time. Here’s why it isn’t (Politico)
EU car rescue plan sparks industry civil war (Politico)