21. april avsa EU-domstolen dom i sak C-769/22 Kommisjonen mot Ungarn, om en endringslov i Ungarn fra 2021 som på ulike måter forbyr eller hindrer tilgang til innhold og reklame som fremstiller eller fremmer en annen kjønnsidentitet enn den som ble tildelt ved fødsel, kjønnsskifte eller ikke-heterofil legning. EU-domstolen slo fast at den ungarske lovgivningen var i strid med e-handelsdirektivet, direktivet om audiovisuelle medietjenester, tjenestedirektivet, personvernforordningen (GDPR), tjenestefriheten, en rekke bestemmelser i EUs charter om grunnleggende rettigheter og – for første gang noensinne – Traktaten om Den europeiske union (TEU) artikkel 2, som slår fast EUs grunnleggende verdier. Dommen er avsagt i plenum, dvs. at alle domstolens dommere deltok. Hele 16 EU-land, samt Europaparlamentet, intervenerte til støtte for Kommisjonen.  

Den ungarske lovgivningen det var tale om, ble innført ved en lovendring i 2021, med tittelen Lov LXXIX om strengere tiltak overfor personer dømt for pedofili og endringer i visse lover vedtatt for barns beskyttelse. Endringsloven gjorde endringer i en rekke andre lover, blant annet om barns rettslige status, reklame, medietjenester og massemediekommunikasjon, og loven om offentlig utdanning. Endringene hadde til felles at de «have the effect, in essence, of prohibiting or restricting access to content having as a defining element the portrayal or promotion of deviation from the self-identity corresponding to the sex assigned at birth, of gender reassignment, or of homosexuality», slik domstolen oppsummerer det i pressemeldingen.

Domstolen vurderer lovendringene opp mot en rekke ulike bestemmelser i EU-retten:

• Tjenestefriheten og særlovgivning på tjenestefrihetens område: Domstolen vurderer først om begrensningene som er innført på audiovisuelt og elektronisk innhold er i strid med direktivet om audiovisuelle medietjenester (direktiv 2010/13/EU, som endret ved direktiv (EU) 2018/1808). Direktivet knesetter tjenestefriheten på det audiovisuelle området, og bygger på et senderlandsprinsipp. Det åpner imidlertid for at medlemstatene kan innføre visse begrensninger i tjenestefriheten, blant annet av hensyn til å beskytte barn. Domstolen anerkjenner at medlemsstaten har en viss skjønnsmargin i disse vurderingene, blant annet for å sikre at innhold for mindreårige er tilpasset deres alder. Denne vurderingen må imidlertid være i tråd med EUs Charter om grunnleggende rettigheter, blant annet artikkel 21, som forbyr enhver form for diskriminering basert på kjønn. Begrensningene i den ungarske loven var eksplisitt rettet kun mot fremstilling av annen kjønnsidentitet enn tildelt ved fødsel, kjønnsskifte og homofili, er «directly based on sex», og dermed i strid med Charteret. Domstolen gjør deretter tilsvarende vurderinger av forholdet til e-handelsdirektivet, traktatens tjenestefrihetsregler og tjenestedirektivet (det siste knyttet til undervisningsaktiviteter).
• Charterets bestemmelser om rett til privatliv og familieliv, og ytrings- og informasjonsfrihet: I tillegg til at Charteret indirekte ble brukt ved vurderingen av de grunnene Ungarn hadde påberopt i sitt forsvar for loven, gjorde domstolen en selvstendig vurdering av forholdet til Charteret artikkel 7 og 11 (retten til privatliv og familieliv og ytrings- og informasjonsfrihet). Domstolen peker på at retten til privatliv og familieliv omfatter «gender identity, names, sexual orientation and sexual life» (avsnitt 438). Begrensningene på mindreåriges tilgang til innhold om kjønnsidentitet, kjønnsskifte og homofili bidro etter domstolens mening til å stigmatisere og ekskludere personer med annen kjønnsidentitet og seksuell legning. Dette særlig i lys av at de i endringslovens overskrift viser til tiltak mot personer «dømt for pedofili». Domstolen finner også at begrensningene er i strid med ytringsfriheten.
• GDPR: Enkelte bestemmelser om Ungarns straffesaksregister ga tilgang til opplysninger om personer dømt i visse sedelighetssaker som involverte barn uten tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger, og oppfylte derfor ikke krav om beskyttelse av personopplysninger etter GDPR og Charteret om grunnleggende rettigheter.   
• TEU artikkel 2 – EUs grunnleggende verdier: Den mest oppsiktsvekkende delen av dommen gjelder forholdet til TEU artikkel 2, som slår fast at «[T]he Union is founded on the values of respect for human dignity, freedom, democracy, equality, the rule of law and respect for human rights, including the rights of persons belonging to minorities. These values are common to the Member States in a society in which pluralism, non-discrimination, tolerance, justice, solidarity and equality between women and men prevail.» Rettighetene i EUs Charter om grunnleggende rettigheter er en konkretisering av dette. Det har tidligere vært omdiskutert om artikkel 2 gir opphav til selvstendige, rettslige forpliktelser som statene kan dømmes etter. Domstolen understreker at ikke ethvert brudd på Charteret også er et brudd på artikkel 2: «…only manifest and particularly serious breaches of one or more values common to the Member States may give rise to a finding, in the context of an action for failure to fulfil obligations, that there has been a failure by a Member State to fulfil legally binding obligations under Article 2 TEU, such breaches being incompatible with the very identity of the Union as a common legal order of a society in which pluralism prevails» (avsnitt 551). I dette tilfellet var det imidlertid tale om omfattende stigmatisering og marginalisering av personer med annen kjønnsidentitet enn fødselskjønnet og ikke-heterofile personer, som også ble forsterket gjennom lovgivningsteknikken der disse ble satt i samme bås som personer dømt for pedofili (avsnitt 554). Dette var så alvorlig at det var i strid med artikkel 2.

Det er første gang domstolen slår fast at en EU-stat kan dømmes for brudd på artikkel 2 TEU i et traktatbruddssøksmål, og dommen blir derfor ansett som juridisk banebrytende. Da generaladvokat Ćapeta avga sin uttalelse i saken 5. juni i fjor, gikk hun også inn for å slå fast et selvstendig brudd på artikkel 2 TEU. Uttalelsen ga opphav til mye diskusjon i juridiske miljøer om hvor langt konseptet om «felleseuropeiske verdier» strekker i EU, se blant annet diskusjon på nettstedet Verfassungsblog.