Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) la 3. mars frem en briefing som peker på sammenheng mellom miljøforurensning og psykisk helse. Briefingen baserer seg på en gjennomgang av vitenskapelig litteratur med særlig fokus på metaanalyser. Psykiske helsetilstander som dekkes i briefingen, inkluderer depressive og bipolare lidelser, angst- og fryktrelaterte lidelser, schizofreni og andre psykotiske lidelser.

EEA viser til at psykisk helse oppstår fra et komplekst samspill mellom ulike faktorer som inkluderer genetikk, sosiale og økonomiske determinanter, samt psykologiske, livsstilsmessige og andre faktorer. Mange av faktorene og deres interaksjon er ikke godt forstått. Ny dokumentasjon tyder imidlertid på at forurensning, spesielt visse luftforurensende stoffer, miljøstøy og noen giftige kjemikalier, kan utløse psykiske lidelser, forverre symptomer eller bidra til sykdomsutvikling gjennom langvarig eksponering.

Briefingen gir en sammenfatning av de viktigste typene forurensning i Europa og deres sannsynlige sammenheng med psykiske lidelser. Briefingen påpeker at det er viktig å merke seg at en sammenheng mellom forurensning og negative psykiske helseutfall ikke automatisk innebærer årsakssammenheng. Å påvise sistnevnte krever mer langsiktige og omfattende studier.

Briefingen redegjør for luftforurensning, miljøstøy (vei- og jernbanetrafikk og flystøy) og kjemikalier.

Når det gjelder luftforurensning, indikerer studier at eksponering for utendørs luftforurensning i kritiske stadier av hjernens utvikling (for eksempel i livmoren, barndommen og tidlig ungdomstid) er assosiert med strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen. Systematiske analyser som undersøker effekten av luftforurensning på depresjon, viser videre en statistisk signifikant sammenheng mellom langvarig eksponering for dårlig luftkvalitet og økt forekomst eller risiko for ny depresjon eller at depressive symptom forverres. «Some evidence also indicates that short-term air pollution can result in exacerbation of symptoms of anxiety and can trigger bipolar episodes», påpeker briefingen.

Når det gjelder miljøstøy vil kronisk eksponering for lavnivåstøy kunne aktivere kroppens stressrespons og føre til søvnforstyrrelser. Dette kan igjen føre til betennelser og stress, som kan bidra til psykisk uhelse. Briefingen viser til en rekke studier som utforsker forholdet nærmere, blant annet EEAs siste briefing on children and environmental noise, der eksponering for miljøstøy er assosiert med en høyere forekomst av atferdsproblemer hos barn.

Eksponering for et bredt spekter av miljøkjemikalier er kjent for eller mistenkes å være assosiert med «adverse mental health outcomes.» Mekanismene som ligger til grunn for å forklare sammenhenger («although they remain poorly understood») involverer ofte forstyrrelser i nevrotransmittersystemer og reseptorfunksjoner, skriver EEA. Det meste av litteraturen som omtaler sammenheng mellom kjemikalier og mental helse fokuserer på tungmetaller, spesielt bly. Briefingen viser også til studier som omhandler hormonforstyrrende kjemikalier og plantevernmidler.

Det europeiske miljøbyrået gir følgende oppsummering av sine hovedfunn:

• Miljøforurensning bidrar sannsynligvis til en rekke psykiske helseproblemer.

• Studier indikerer konsekvent at luftforurensning, for eksempel i form av finpartikler og nitrogendioksid (NO2) er assosiert med depresjon og depressive symptomer.
• Støy fra fly og veitrafikk kan være assosiert med økt risiko for depresjon og angst, spesielt for de i sårbare grupper.
• Eksponering for bly, passiv røyking, hormonforstyrrende stoffer og andre kjemikalier, spesielt i utviklingsfaser av livet, kan øke risikoen for psykiske helseproblemer senere i livet.

Briefingen redegjør avslutningsvis for «Opportunities for action», og viser her til ulike tiltak, som en effektiv gjennomføring av det reviderte luftkvalitetsdirektivet og annet EU-regelverk, men ikke minst behov for mer forskning for å vite mer om sammenhengene mellom visse typer miljøeksponeringer og psykiske lidelser.

Briefingen konkluderer med at det er en økende mengde dokumentasjon som knytter forurensning til psykiske helseproblemer og understreker hvor viktig det er å integrere miljø- og folkehelsepolitikk. Vitenskapelige studier indikerer at luftforurensning, miljøstøy og kjemisk eksponering, spesielt i sensitive utviklingsfaser av menneskelivet, er forbundet med økt risiko for en rekke psykiske lidelser. Mens noen sammenhenger i økende grad etableres, forblir andre indikative. Dette fremhever kompleksiteten i å skille miljøpåvirkninger fra andre determinanter. Likevel kan selv beskjedne reduksjoner i forurensningsnivåer gi betydelige forbedringer i psykisk helse i befolkningen. Denne forståelsen forsterker viktigheten av å proaktivt gjennomføre EU-direktiver og strategier for å redusere forurensning, påpeker EEA. Alt i alt er det også behov for ytterligere forskning for å forstå årsakssammenheng og utforske langsiktige effekter.

Ytterligere informasjon

Pollution and mental health: current scientific evidence