Kommisjonen vedtok 16. mars nye retningslinjer om statsstøtte til landtransport og multimodal transport, samt et nytt gruppeunntak for de samme sektorene. De nye reglene erstatter jernbaneretningslinjene fra 2008, om statsstøtte til jernbanesektoren, og er vedtatt etter en lang revisjonsprosess som startet med en Fitness Check av de tidligere reglene i 2019. Kommisjonen skriver i pressemeldingen om de nye reglene at Fitness Checken av 2019 viste at «the Railway Guidelines made an important contribution to encouraging a modal shift to rail and to promoting interoperability. At the same time, the evaluation showed that adjustments were needed to reflect market and technological developments and the current EU's strategic priorities.»

Kommisjonens faktaark oppsummerer de viktigste endringene slik:

• Alle former for landtransport som er mer bærekraftige enn ren veitransport, omfattes (jernbane, vannbåren transport og bærekraftig multimodal transport).
• Med et nytt gruppeunntak får uproblematiske støttetiltak fritak fra kravet om forutgående notifikasjon til Kommisjonen.
• Mer fleksible regler, som bidrar direkte til grønn og digital omstilling.
• Flere støttekategorier omfattes, som for eksempel bygging av godsterminaler og lansering av visse kommersielle forbindelser for jernbane og vannbåren transport.

Også på områder som allerede er dekket, tar de nye reglene sikte på å klargjøre og forenkle regelverket og understøtte bærekraftige transportformer. Blant annet gis det mye mer veiledning enn tidligere om støtte for å redusere eksterne kostnader ved transport (som forurensning, arealbruk og kø), blant annet ved å gi insentiver til overgang til transportformer med lavere eksterne kostnader (for eksempel jernbane). Kommisjonen skriver i pressemeldingen at disse bestemmelsene «are designed to support a shift from road to more sustainable ways of transport, while ensuring that aid remains targeted and proportionate». De nye retningslinjene inneholder også et kapittel om støtte for forpliktelse til offentlig tjeneste (Public Service Obligation – PSO), dvs. situasjoner der staten gjennom pålegg eller avtale gir en aktør i oppdrag å utføre en tjeneste som det er samfunnsmessig behov for, men som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom. I persontransportsektoren er bruk av PSO-forpliktelser utbredt, og støtte til dem reguleres av kollektivtransportforordningen, men verken denne forordningen eller de tidligere retningslinjene dekket PSO innenfor godstransport.

En annen forenkling består i at uproblematiske støttetiltak nå dekkes av det nye gruppeunntaket. Gruppeunntak – dvs. rettsakter som forhåndsunntar visse former for støtte uten krav om forutgående notifikasjon og godkjenning – er velkjent fra andre deler av statsstøtteretten. Det nye gruppeunntaket for landtransportsektoren dekker mange av de samme støtteformålene som retningslinjene, forutsatt at visse vilkår er oppfylt, blant annet at støtten må ligge under angitte maksimalnivåer som angitt i forordningen.

De nye reglene, både retningslinjene og gruppeunntaket, trer i kraft 30. mars. Reglene gjelder parallelt med kollektivtransportforordningen. Det kan dessuten også finnes støtteformer som ikke dekkes av noe regelverk, og som derfor eventuelt må vurderes direkte etter traktatens regler.

Betydning for Norge

Statsstøttereglene er del av EØS-avtalen, og ESA har vedtatt egne retningslinjer som speiler de nåværende jernbaneretningslinjene av 2008. ESA vil normalt vedta egne retningslinjer på denne måten, eller vedta at de følger Kommisjonens regler. Eksempler fra de senere årene på at ESA har anvendt jernbaneretningslinjene i norske saker, er vedtak 185/22/COL og 056/19/COL, som begge gjelder en norsk støtteordning for godstransport på jernbane. Det nye gruppeunntaket vil måtte innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte før det kan gi fritak fra notifikasjonsplikt i EØS EFTA-landene. Det er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side.