Europakommisjonen la 4. mars frem handlingplanen for gjennomføringen av EUs sosiale søyle, med tre overordnede mål om sysselsetting, etterutdanning og fattigdomsreduksjon som skal innfris innen 2030:

• Minst 78 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20-64 år skal være sysselsatt i 2030. Mot slutten av 2019 var tallet 73.1 prosent.
• Minst 60 prosent av voksne skal årlig delta på etterutdanning. I 2016 var andelen 37 prosent.
• Antallet personer som er i risiko for fattigdom eller sosial utestengelse bør reduseres med minst 15 millioner. I 2019 befant 91 millioner EU-borgere seg i den kategorien.

Initiativene som varsles i handlingsplanen er i stor grad ikke-bindende, og mange av initiativene er tidligere kjent gjennom Kommisjonens arbeidsprogram, skriver Altinget.dk: «Der er dog også ting i handlingsplanen, som instinktivt får nervøsiteten til at brede sig på dansk jord. Der er en såkaldt rådsanbefaling om minimumsindkomst på tapetet til næste år, som EU-landene har bedt om. Godt nok ikke lovgivning som sådan, men stadig noget, der får advarselsflagene til at blafre».

Enkelte lovforslag varsles, blant annet:

• Plattformarbeidere: Et initiativ for å bedre arbeidsvilkår for plattformarbeidere kan bli lagt frem i løpet av 2021. Kommisjonen åpnet en høring med arbeidslivets parter 24. februar, for å avgjøre om det er nødvendig å legge frem et initiativ på EU-nivå, og har også startet en prosess for å avklare forholdet mellom plattformarbeideres forhandlingsrett og EUs konkurranseregler. Begge initiativene er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 3. mars.
• Retten til å være offline: Kommisjonen har fått en oppfordring av Europaparlamentet om å legge frem et lovforslag om retten til å være offline utenfor arbeidstid (omtalt i EU/EØS-nytt 21. januar), og skriver i handlingsplanen at de vil følge opp dette initiativet.
• Bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner: I 4. kvartal 2021 vil Kommisjonen legge frem et lovforslag for å bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner, inkludert kjønnstrakassering på arbeidsplassen.
• Den «sosiale resultattavlen»: Tavlen vurderer medlemslandenes fremdrift rundt sosiale spørsmål, og skal oppdateres. Den reviderte resultattavlen vil inneholde nye overordnede indikatorer for voksenopplæring, barnefattigdom, funksjonshemmedes sysselsetting og krevende boligkostnader.

Kommisjonen presenterte også et direktivforslag om lønnsgjennomsiktighet, som skal styrke prinsippet om likelønn mellom kvinner og menn. Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen Business Europe støtter målet om å bekjempe lønnsdiskriminering, men mener et initiativ på EU-nivå må respektere arbeidslivets parters kompetanse for lønnsfastsettelse i medlemslandene. Den europeiske arbeidstakerorganisasjonen ETUC skriver i en pressemelding at lovforslaget inneholder mange gode prinsipper, «but is let down by inadequate tools to make it work in practice». Både danske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner reagerer på direktivforslaget, som de mener bryter med den danske arbeidsmarkedsmodellen.

Lovforslaget er omtalt i en ny rapport fra EU-delegasjonens forbrukerråd: «Direktivutkastet vil gjelde for både offentlige og private virksomheter. Medlemslandene kan gå lenger enn forslaget ved å gi arbeidstagere sterkere rettigheter, men forslaget kan ikke brukes som begrunnelse for å svekke arbeidstageres rettigheter mot diskriminering». I direktivforslaget ligger blant annet at:

• virksomheter med minst 250 ansatte skal offentliggjøre informasjon om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hvis lønnsdifferansen ved sammenlignbare arbeidsoppgaver er mer enn 5 prosent og mangler saklig begrunnelse, skal virksomheten utarbeide tiltak.
• Arbeidstakere skal ha rett til erstatning hvis de diskrimineres lønnsmessig, og arbeidsgiver har bevisbyrden.
• Det blir forbudt for arbeidsgiver å spørre arbeidssøkere om lønnsnivå i nåværende og tidligere stillinger, for å hindre at uberettigede lønnsforskjeller videreføres.

Kommisjonen la 4. mars også frem en anbefaling med forslag til arbeidsmarkedstiltak (EASE) medlemslandene kan innføre for å håndtere situasjonen etter koronakrisen, når den omfattende støtten til ulike bransjer skal fases ut. «Det omfattar bland annat förslag om omskolning av vissa yrkesgrupper till andra där efterfrågan är högre och stöd till arbetsförmedlingar och företag. Till detta ska medlemsländerna kunna ansöka om pengar från EU-budgeten och coronafonden», skriver Europaportalen.se.

Arbeids- og sosialkommissær Nicolas Schmit presenterte samme dag handlingsplanen for den sosiale søylen for arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet (EMPL). Handlingsplanen ble positivt mottatt, men i den påfølgende debatten varslet flere representanter at de ønsker å gå lenger enn Kommisjonen, skriver Agence Europe.

Det portugisiske formannskapet har planlagt en uformell høynivå-videokonferanse 15. mars, hvor EUs arbeids- og sosialministre skal diskutere handlingsplanen for den sosiale søylen. Debatten ventes å fokusere på søylen i relasjon til gjenoppreisingen på arbeids- og sosialområdet etter koronakrisen, samtidig som det forventes at medlemslandene vil fremheve områder hvor de ser behov for økt fokus eller eventuelt nye initiativ på EU-nivå eller i medlemslandene, skriver den danske regjeringen i et samlenotat til Folketingets Europaudvalg. Den danske regjeringen støtter den sosiale søylens grunnleggende formål for å sikre fremgang på arbeids- og sosialområdet på tvers av medlemslandene, men mener at tiltak på EU-nivå ikke alltid er den rette veien for å sikre dette: «Det er derfor helt centralt for regeringen, at det videre arbejde med søjlen respekterer kompetencefordelingen mellem Kommissionen og medlemslandene på beskæftigelses- og socialområdet, og at nærhedsprincippet overholdes». 

Den norske regjeringen skriver i arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU 2021 at Norge støtter målsettingene i EUs sosiale søyle, og at regjeringens mål er å «sikre at nytt og oppdatert regelverk er forenlig med det norske trepartssamarbeidet og den norske velferdsmodellen».

En nylig publisert opinionsundersøkelse, gjennomført i medlemslandene på oppdrag fra Kommisjonen, viser at 88 prosent av de spurte mener at sosiale spørsmål er viktig for dem personlig, mens bare tre av ti kjenner til EUs sosiale søyle. På spørsmål om flere eller færre beslutninger skal tas på EU-nivå, var svenskene delte når det kom til spørsmål om sosial trygghet, men støttet flere EU-beslutninger knyttet til saker som anstendige arbeidsvilkår og likebehandling av menn og kvinner.