AMT-direktivet om audiovisuelle medietjenester, først vedtatt i 2010 og betydelig oppdatert i 2018, har vært den mest sentrale rettsakten i EUs regulering av audiovisuelle medietjenester. Artikkel 33 i direktivet pålegger Kommisjonen å utarbeide en ex post-evaluering av direktivet til Rådet og Europaparlamentet innen 19. desember 2026. Som ledd i arbeidet med denne evalueringen har Kommisjonen lansert en ny Call for evidence for an impact assessment, med frist 21. desember 2025. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, og innspillsrunden er derfor av interesse for norske aktører. Etter denne innspillsrunden vil Kommisjonen i første kvartal 2026 gjennomføre en større offentlig høring, samt målrettede høringer av spesielle interessentgrupper og bredere arbeidsmøter med berørte grupper.

I bakgrunnsdokumentet (må lastes ned) viser Kommisjonen til at direktivet har vært en hjørnestein i EUs medieregulering, og skal bidra til at medieinnhold kan spres på tvers av grenser og fremme konkurransedyktighet. Samtidig skal det beskytte seere, og da særlig mindreårige, samt bidra til kulturelt mangfold og mediemangfold i det indre marked. Som hovedregel bygger direktivet på hjemstatsprinsippet, dvs. at det en tilbyder er underlagt reglene i senderstaten. Det audiovisuelle medielandskapet endrer seg imidlertid raskt. Siden revisjonen i 2018 har det vært betydelige endringer, og Kommisjonen peker særlig på følgende:

Siden forrige revisjon av direktivet, har lineære tjenester «been losing their relevance, giving way to other media services and consumption channels, in particular video-on-demand services and user-generated content on smart TVs, smartphones and online platforms.» Selv om utviklingstrekkene startet tidligere, er de nå helt dominerende, ifølge Kommisjonen. Kommisjonen understreker også at «new players - influencers - have become established, and media content distribution techniques based on personalised, targeted, shorter, faster and less curated formats have become an important part of the European audiovisual ecosystem». Kommisjonen er på denne bakgrunnnen særlig opptatt av om det nåværende regelverket gir manglende balanse mellom ulike grupper av markedsaktører, der noen grupper er mye hardere regulert enn andre, om konkurransen i annonsemarkedet vris og av at enkelte grupper tilbydere får utilstrekkelig synlighet på blant annet smart-TV og andre grensesnitt.

Samtidig er Kommisjonen bekymret for at beskyttelsen av seerne er ulike mellom ulike distribusjonsplattformer. Dette gjelder særlig mindreårige. Noen medlemsstater regulerer nye markedsaktører som for eksempel influensere, mens andre ikke gjør det. Dette kan føre til fragmentering av det indre markedet, undergraving av medieaktørenes økonomiske grunnlag og negativ virkning på mediemangfold og kulturelt mangfold i EU. Kommisjonen viser også til at spredning av skadelig innhold på nett, parallelt med at tilgangen til velrennomerte medier blir dårligere, undergraver sosial tillit, tilliten til mediene og demokratiske institusjoner.

Endelig har EUs regulering på tilstøtende digitale områder utviklet seg betydelig. Kommisjonen anser at denne utviklingen gjør det nødvendig «to explore possibilities for simplifying or streamlining AVMSD rules», og da særlig «areas where AVMSD rules could be rendered more complementary to the existing EU digital rulebook». Her siktes det trolig særlig til nye regler i digitaltjenesteforordningen (DSA), digitalmarkedsforordningen (DMA) og mediefrihetsforordningen (Media Freedom Act).

Kommisjonen mener det er viktig at en eventuell revisjon skjer på EU-nivå, ikke i den enkelte medlemsstat, for å unngå fragmentering av det indre markedet. Kommisjonen vil særlig vurdere tre handlingsalternativer:

1. status quo, dvs. ingen endring av direktivet;
2. målrettede revisjoner for å sikre at reglene bedre reflekterer utviklingen innen teknologi, markedsforhold og andre regelverk. Det vil i så fall særlig være aktuelt å se på direktivets virkeområde (dvs. om nye aktørgrupper, som influensere, bør reguleres), regler om synlighet og annonsering, og regler for å beskytte seere, særlig mindreårige, mot skadelig innhold;
3. en storskala omdanning av direktivet til et generelt innholdsdirektiv eller -forordning.

Både under alternativ (ii) og (iii) vil regelforenkling være en viktig målsetning. I tillegg er det en målsetning å beskytte seerne (særlig mindreårige) bedre mot skadelig innhold, samt å bedre beskyttelsen av grunnleggende rettigheter, særlig artikkel 11 (ytringsfrihet) i EUs Charter om grunnleggende rettigheter.

Kommisjonen følger med høringen opp Rådets konklusjoner om evalueringen av det rettslige rammeverket for audiovisuelle medietjenester og videodelingsplattformer fra 26. mai i år. Her ba Rådet om at Kommisjonen, i den kommende gjennomgangen, særlig skulle se på direktivets virkeområde («Analyse whether the AVMSD definitions cover all relevant services providing audiovisual media content, and assess […] the potential need for clarifications»), behovet for beskyttelse av mindreårige («Examine whether, […] the existing rules still adequately ensure a high level of protection of minors from potentially harmful or unsuitable content that may impair their physical, mental or moral development on services providing audiovisual content»), samspillet mellom AVMSD og DSA når det gjelder reglene om videodelingsplattformer, og på om håndhevingsprosedyrene i grensekryssende saker er effektive nok.