De siste ukene har energipriser blitt diskutert både i flere ministerrådsmøter og i Europaparlamentet (se egen sak om diskusjonen i plenumssamingen i Europaparlamentet). EU-landene har etterlyst en tydelig veiledning om hva som er tillatt innenfor EUs regelverk. Europakommisjonens svar kom i dag i form av en såkalt «verktøykasse», en meddelelse med tittelen Tackling rising energy prices: a toolbox for action and support.

Pressemeldingen og Q&A oppsummerer Kommisjonens foreslåtte tiltak.

Kommisjonen foreslår blant annet disse tiltakene på kort sikt for å beskytte forbrukere og bedrifter:

• Gi nødhjelp til energifattige, gjennom direkte utbetaling eller reduserte strømregninger. Dette kan finansieres gjennom inntektene fra EUs kvotehandelssystem (ETS).
• Utsatt betalingsfrist for strømregninger.
• Gi målrettet og midlertidig reduksjon i skattesatsene for sårbare husholdninger.
• Gi støtte til bedrifter eller industri i tråd med EUs statsstøtteregler.

Kommisjonen understreker at det mest effektive forsvaret mot stigende energipriser er å få fortgang i produksjon av fornybar energi, og dermed redusere landenes eksponering for den variable prisen på importert gass.

Kommisjonen foreslår blant annet disse tiltakene på mellomlang sikt:

• Øke investeringene i fornybar energi, renoveringer og energieffektivitet. Fremskynde auksjoner og tillatelsesprosesser for fornybar energi, som vind- og solenergiparker.
• Støtte utviklingen av blant annet batteri- og hydrogenteknologi, for å øke lagringskapasiteten for fornybar energi.
• Be ACER om å undersøke fordeler og ulemper ved dagens utforming av elektrisitetsmarkedet, og foreslå anbefalinger til Kommisjonen der det er relevant.
• Vurdere å revidere EUs forordning om forsyningssikkerhet.
• Undersøke mulige fordeler av felles innkjøp og lagring av gass (strategiske gasslager). Ordningen skal være frivillig.
• Legge fram et forslag til en rådsrekommandasjon om hvordan EU-landene kan håndtere de sosiale konsekvensene av det grønne skiftet.
• Øke forbrukernes rolle i energimarkedet ved å gi dem mulighet til å velge og bytte leverandør, generere sin egen strøm og delta i «energy communities».

De høye energiprisene har satt ytterligere press på Kommisjonen i spørsmålet om å klassifisere investeringer i kjernekraft som bærekraftig i EUs taksonomi. Ti EU-land, blant dem Frankrike og Finland, har sendt et felles brev til Kommisjonen. Det var på forhånd spekulert i om dagens meddelelse skulle varsle et tilleggsforslag til EUs taksonomi som handler om overgangsteknologier, som gass. Dette står i meddelelsen: «As announced in the Commission’s Communication of April 2021, the Commission will adopt a complementary Delegated act of the EU Taxonomy Regulation covering activities not yet covered in the EU Taxonomy Climate Delegated Act. This complementary Delegated Act will cover nuclear energy subject to and consistent with the results of the specific review process underway in accordance with the EU Taxonomy Regulation. This complementary Delegated Act will also cover natural gas and related technologies as transitional activity in as far as they fall within the limits of Article 10(2) of the EU Taxonomy Regulation. The merits of a sunset clause for transitional activities will be considered in this context. The Commission will consider proposing legislation to support the financing of certain economic activities, primarily in the energy sector, including gas, that contribute to reducing greenhouse gas emissions in a way that supports the transition towards climate neutrality, but are not eligible to be included in the Taxonomy».

EUs energibyrå ACER publiserte i dag rapporten High Energy Prices. ACER slår fast at selv om ulike faktorer har bidratt til de høye energiprisene i Europa, er den viktigste drivkraften prisen på naturgass, hovedsakelig forårsaket av et stramt globalt LNG -marked. Det forventes en betydelig nedgang i engrospriser på gass og elektrisitet våren 2022. En sentral variabel på kort sikt er hvor stort gassbehovet blir i vinter. ACER skriver at «high energy prices naturally raise a number of concerns for governments, e.g. affordability for end-consumers and especially vulnerable consumers, as well as competitiveness of industry, inflationary pressures and wider macroeconomic implications for the economic recovery». I rapporten presenterer ACER noen viktige politiske hensyn, både på kort og lang sikt.