Hver høst kommer ESA til Norge for å diskutere uavklarte saker knyttet til norsk gjennomføring og etterlevelse av regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. På pakkemøtet utveksler man informasjon og prøver å komme videre i uløste saker som gjelder det indre marked, dvs. saker som gjelder bl.a. «de fire friheter», transport og telekommunikasjon og veterinær-/næringsmiddelregelverk. Her er brevet fra ESA til norske myndigheter med annotert agenda for møtene 13.-14. november 2025. Brevet gir en kort omtale av de i alt 31 sakene som ESA ønsket å ta opp på møtet med norske myndigheter. Av disse ble 15 saker også diskutert på pakkemøtet i fjor eller har vært tatt opp på tidligere pakkemøter. På fjorårets pakkemøte var det i alt 33 saker på agendaen (jf. omtale i EU/EØS-nytt 15. november 2024). Vi gir her en nærmere omtale av enkelte saker fra årets møte. Vi viser til ESAs saksnummer innledningsvis (jf. henvisning i brevet fra ESA).

Sak 93059 – Anvendelse av kollektivtransportforordningen artikkel 5(3a) for direktetildeling av PSO-kontrakt til Vy for trafikkpakke Sør og Sak 90137 – direktetildeling av Østlandet 1 og 2
Konkurranseutsetting har vært svært politisk omstridt i Norge. Spørsmålet reguleres av den såkalte kollektivtransportforordningen, slik den er endret ved fjerde jernbanepakke. Under de tidligere reglene kunne kontrakter om ulønnsom persontrafikk på jernbane tildeles direkte, dvs. uten konkurranse, etter kollektivtransportforordningen. Denne muligheten opphørte fra 25. desember 2023, og alle nye kontrakter om persontrafikk skulle deretter anbudsutsettes. 

I 2021 besluttet den nylig tiltrådte Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen å avlyse pågående konkurranse om trafikkpakken Østlandet 4, at den planlagte trafikkpakken Østlandet 5 ikke skulle konkurranseutsettes. Etter en forhandlingsprosess med Vy og Flytoget, ble all persontogtrafikk med jernbane på Østlandet i mars 2023 tildelt Vy. Disse kontraktene er tema for sak 90137, hvor det har vært omfattende korrespondanse mellom norske myndigheter og ESA. Saken var diskutert både på pakkemøtet i 2023 og møtet i 2024. ESA har underveis stilt spørsmål ved ulike sider av prosessen. 3. oktober i år sendte ESA imidlertid et såkalt «Pre-article 31 letter» til Norge i saken. Dette er ikke et spørsmålsskriv, men et brev der ESA gir uttrykk for en posisjon, før det eventuelt sendes et formelt åpningsbrev.

I brevet av 3. oktober er ESA særlig opptatt av følgende: Selv om kollektivtransportforordningen tillater tildeling av kontrakter med driftstilskudd for ulønnsom persontogtrafikk, må dette bygge på en forutgående markedsanalyse som viser at lønnsom, kommersiell drift ikke er mulig, og det må også gjøres en forutgående vurdering av omfang og utforming av disse kontraktene. ESA mener at Norges vurderinger på disse punktene ikke er gode nok. ESA viser særlig til at konkurransebegrensningen slike kontrakter innebærer, blir uforholdsmessig blant annet fordi man har slått all trafikk i et så stort område sammen, uten å vurdere om deler av trafikken kunne vært drevet på rent kommersielt grunnlag, dvs. uten avtale med Jernbanedirektoratet.

I pakkemøtebrevet, sendt få dager senere, gir ESA uttrykk for at de ønsker å diskutere saken generelt.

Sak 93059 gjelder Samferdselsdepartementets beslutning av 22. oktober 2024 om å tildele Vy kontrakt om trafikkpakke Sør (Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen) når nåværende kontrakt med GoAhead utløper i 2027. ESA innledet saken i etterkant av pakkemøtet i fjor. Saken stod derfor ikke på agendaen for fjorårets pakkemøte, men beslutningen om direktetildeling ble tatt opp der, se nærmere omtale av pakkemøtet 2024.

Som begrunnelse for direktetildelingen har norske myndigheter vist til en bestemmelse i kollektivtransportforordningen som gir mulighet for direktetildeling av kontrakter i opptil fem år, når det foreligger «exceptional circumstances» (artikkel 5(3a)). Dette kan blant annet omfatte situasjoner der «changes to the scope of one or more public service contracts are required in order to optimise the provision of public services». Norske myndigheter mener dette er tilfellet: Blant annet har norske myndigheter erfart uventet interesse for å drive rent kommersiell trafikk på den aktuelle strekningen, og dermed ansett det nødvendig å gjennomføre en større markedsanalyse, som også omfatter andre trafikkpakker. Regjeringen viser til at man må ha tid til å gjennomføre dette, og at det rett og slett ikke vil være nok tid til å gjennomføre en ny anbudskonkurranse før 2027.

ESA er til nå ikke overbevist: Den 24. oktober sendte overvåkningsorganet et åpningsbrev til Norge i saken. I brevet understreker ESA at «exceptional circumstances» er et snevert unntak, at regelverket uansett innebærer en plikt til løpende markedsvurderinger, og at unntaket Norge viser til om endring av kontraktsomfang, dermed ikke kan brukes for å få tid til å gjennomføre slike. ESA peker også på at bruk av unntaket i denne saken syntes å sammenfalle med det Samferdselsdepartementet på forhånd hadde ansett som et ønsket utfall, nemlig at midlertidig kontrakt tildeles Vy.

Pakkemøtebrevet ble sendt før ESAs åpningsbrev i saken og viser derfor ikke til dette, og Norge har ikke svarfrist før i desember. I pakkemøtebrevet gir ESA uttrykk for at de særlig ønsker å diskutere status for den nye vurderingen av kontraktspakkene, og informasjon om Jernbanedirektoratets vurdering av den kommersielle interessen enkelte jernbaneselskap hadde vist for strekningene.

Sak 89887 – Oppfølgning av arbeidsmiljølovens innleieforbud
ESA ønsket også å diskutere saken om begrensninger på innleie fra bemanningsforetak nærmere på pakkemøtet, det såkalte «innleieforbudet». Diskusjonen skulle gjelde «the case as such and, also, in light of the most recent correspondence», men nærmere temaer var ikke angitt.

Saken har fått svært mye omtale, og har vært behandlet i ulike spor: ESA initierte i februar 2023 en undersøkelse av endringene i arbeidsmiljøloven § 14-12 og Forskrift om innleie fra bemanningsforetak. Sommeren 2023 sendte ESA Norge et åpningsbrev i saken, der ESA anså at endringene var i strid med EØS-avtalen. Åpningsbrevet er nærmere omtalt i bakgrunnsinformasjon til europautvalgets møte 15. september 2023. I mellomtiden ble det imidlertid anlagte flere nasjonale søksmål om de samme bestemmelsene, og Oslo tingrett anmodet EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. ESA gikk ikke videre med saken mens den lå i EFTA-domstolen.

EFTA-domstolens rådgivende uttalelse kom i november i fjor, og ble langt på vei ansett som en anerkjennelse av at de norske reglene var legitime, selv om nasjonale domstoler har det siste ordet i foreleggelsessaker, se nærmere omtale av uttalelsen i EU/EØS-nytt 22. november 2024. I august i år konkluderte Oslo tingrett med at reglene var lovlige, se omtale på Rett24.

Når ESA i brevet før pakkemøtet viser til et ønske om å diskutere saken «in light of the most recent correspondence», er dette antakelig en ny informasjonsforespørsel fra ESA, datert 4. november 2025, dvs. uken før pakkemøtet. I forespørselen skriver ESA at det «has taken note that the judgement of the Oslo District Court has been appealed».

ESA stiller i alt 20 spørsmål om restriksjonene, under fem ulike overskrifter: De første åtte spørsmålene gjelder virkningene av restriksjonene på ulike parameter, blant annet nedgang i bruk av innleie fra vikarbyråer; andelen fast ansatte, midlertidig ansatte og bruk av overtid. De neste fire gjelder begrunnelsen for tiltakene: Her er ESA særlig opptatt av Norges begrunnelse om å fremme «permanent and direct employement», og om det er faste ansettelser eller direkte ansettelse hos arbeidsgiver som er hovedbegrunnelsen. Deretter stiller ESA tre spørsmål om tiltakenes egnethet og konsekvens, blant annet om bruk av unntakene i regelverket. ESA stiller videre spørsmål om myndighetenes planer for videre evaluering av ordningen, og minner om at «the justification for the restrictions on the use of temporary work agencies must be maintained for as long as the measure is in force». En egen del gjelder også bruken av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-12(2), som gir adgang til innleie fra vikarbyrå etter avtale med fagforening med innstillingsrett. Avslutningsvis stiller ESA spørsmål om et særlig unntak i regelverket for landbrukssektoren, som ble tilføyd etter at de opprinnelige reglene var vedtatt.

Norge har frist til 15. desember med å besvare brevet.

Sak 94448 – Klage om Norgespris
Innføringen av Norgespris har vært politisk omstridt, men ordningen har også blitt klaget inn til ESA av Norges Naturvernforbund, Norsk Varmepumpeforening, Norsk Varme og en rekke leverandører av varmepumper, vedovner, ved og teknologi for smart energibruk. Klagen er basert på to ulike grunnlag: For det første mener klagerne at ordningen innebærer ulovlig statsstøtte, i strid med EØS-avtalen artikkel 61. For det andre mener de at den er i strid med elmarkedsdirektivet.

Statsstøtteklagen var ikke tema på pakkemøtet, da statsstøttesaker diskuteres på et eget pakkemøte. I klagen om elmarkedsdirektivet argumenterer klagerne for at ordningen er i strid med artikkel 3, som etter EU-domstolens tolkning forbyr offentlige inngrep i elektrisitetsmarkedet dersom de ikke forfølger et formål av allmenn økonomisk interesse, og er forholdsmessige og ikke-diskriminerende. Blant klagernes argumenter er blant annet at Norgespris treffer for bredt til å oppfylle disse kravene, ved at det gjelder alle husholdninger, og til og med fritidsboliger. Videre mener klagerne at ordningen er i strid med kravene om at nettselskaper skal skille ut aktivitet som ikke gjelder nettvirksomheten, og forbudet mot kryssubsidiering, i artikkel 26 og 31. Disse argumentene er knyttet til at administrasjonen av ordningen er lagt til nettselskapene.

Samme dag som pakkemøtebrevet (10. oktober) sendte ESA et omfattende spørsmålsskriv til Norge, som Europower har innhentet og delvis oversatt. Spørsmålene gjelder ulike sider ved ordningen, blant annet formålet og utformingen, hvordan den vil påvirke insentivene til energisparing/energieffektivitet, markedspåvirkning og forutgående konsekvensutredning. I et kontroversielt punkt ber ESA også om å få utlevert Advokatfirmaet Wiersholms juridiske vurderinger av ordningen, som regjeringen har innhentet. Disse er ikke tidligere offentliggjort. Departementet svarte ESA 7. november, men svaret synes å være unntatt offentlighet, og regjeringen skal også ha fått utsatt fristen til 15. desember på noen av spørsmålene.

ESA anga følgende diskusjonstemaer for pakkemøtet: (i) Discussions on the Norway Price’s objective, justification and proportionality; (ii) Discussions on the Norway Price’s impact on the Third Electricity Directive and other relevant EEA law; (iii) Discussions on the impact of the Norway Price on the electricity market; (iv) Discussions on the relationship of the Norway Price with other price-related measures applicable in Norway.

Sak 91996 – Manglende mulighet til godkjennelse av utenlandske profesjonsutdanninger etter egnethetsprøve i Norge
Saken gjelder anerkjennelse av utdanning som klinisk ernæringsfysiolog fra andre EØS-land i Norge. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet legger opp til at ved eventuelle forskjeller i utdanningen, kan søkeren bevise sin egnethet enten gjennom en egnethetsprøve eller etter praksisperiode. ESA har gransket norsk praksis, og konkluderte i et åpningsbrev sendt i oktober 2024 med at en egnethetsprøve ikke var noen praktisk mulighet i Norge, se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 3. oktober 2024. Saken ble også diskutert på pakkemøtet i 2024. I etterkant av pakkemøtet sendte ESA et oppfølgningsbrev til Norge, der Norge ble bedt om å redegjøre for hvordan egnethetsprøver ville bli organisert, hvordan regelverket ville bli endret, og hvordan økonomisk tap for søkere som hadde ventet lenge på godkjennelse av sin utdanning ville bli håndtert.

I pakkemøtebrevet viser ESA blant annet til et svar fra Norge fra juni i år, hvor det gis uttrykk for at egnethetsprøver vil bli etablert i løpet av 2025 og at de profesjonene hvor behovet var mest akutt ville bli prioritert. Norge hadde likevel vist til praktiske skritt (anskaffelser) som må gjennomføres før slike prøver kan avholdes. ESA ber derfor Norge rapportere om fremgangen. Spesifikke spørsmål ESA ønsket diskutert, var: «which professions are prioritised, and which kind of training institutions are envisaged to be entrusted with the testing», og om regjeringen «has reassessed the situation for supervised training periods where it currently requires a position at a university hospital and where such places are very scarce».

Endelig vil ESA diskutere om regjeringen, i lys av et mulig behov for å endre yrkeskvalifikasjonsforskriften § 18 om saksbehandling ved kontroll av yrkeskvalifiksjoner, har vurdert konsekvensene av eventuelle brudd på saksbehandlingsfristene bestemmelsen oppstiller. Bestemmelsen pålegger i dag Helsedirektoratet å informere tjenesteyter om yrkeskvalifikasjonene vil bli kontrollert eller ikke innen en måned etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon. Blir beslutningen fattet senere, skal tjensteyteren underrettes om årsaken og når beslutningen vil foreligge, og en avgjørelse skal uansett fattes innen to måneder. Det fremgår videre av tredje ledd at en tjenesteyter «som ikke har mottatt beslutning om kontroll av yrkeskvalifikasjoner innen to måneder etter at Helsedirektoratet mottok nødvendig dokumentasjon, har rett til å utøve yrket».

Sak 90906 – Samsvarsvurdering av utsendingsdirektivet
Saken om utsendingsdirektivet har sitt utspring i en såkalt «samsvarsvurdering», dvs. ESAs rutinemessige kontroll med at EØS-rettsakter er korrekt gjennomført. Utsendingsdirektivet skal sikre at arbeidstakere som sendes fra en EØS-stat til en annen, på visse områder omfattes av vertsstatens reguleringer, selv om arbeidsforholdet for øvrig reguleres av reglene i hjemstaten. I brevet om pakkemøtet viser ESA til tidligere korrespondanse i saken, og at saken også ble diskutert på pakkemøtet i 2024.

Etter at ESA sendte brevet om pakkemøtet, men før selve møtet, har ESA imidlertid tatt ytterligere skritt i saken: Den 8. oktober i år sendte ESA nemlig Norge et såkalt åpningsbrev, dvs. første formelle steg i ESAs traktatbruddsprosedyre, der ESA konkluderer med at enkelte bestemmelser i det reviderte utsendingsdirektivet fra 2018 ikke er korrekt gjennomført i norsk rett. ESAs åpningsbrev er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 22. oktober 2025. Norges hadde to måneders svarfrist, men vi har ikke sett noe svar, eller annen senere korrespondanse i saken.

Sak 84737 – Samsvarsvurdering av elektrisitetsdirektivet
Det har stormet rundt mulig EØS-innlemmelse av nye rettsakter på elektrisitetsområdet det siste året, men ESA har først en rolle når rettsakter er innlemmet i EØS, og skal gjennomføres og anvendes nasjonalt.

ESA gjør derfor en samsvarsvurdering av de direktivene som gjelder i Norge, dvs. elektrisitetsdirektivet av 2009 og gassmarkedsdirektivet av 2009 (det siste har liten betydning i Norge da vi har et lite utviklet nedstrøms gassmarked). Selve korrespondansen i saken er fra en tid tilbake: ESA sendte i oktober 2020 spørsmål til Norge om struktur, organisering, oppgaver og uavhengighet for den nasjonale reguleringsmyndigheten, dvs. Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og mottok svar noen måneder senere. ESA viser i pakkemøtebrevet til at saken deretter har vært diskutert på pakkemøtene i 2021, 2022 og 2023, samt i regelmessige møter i 2024 og 2025.

ESA skriver at de ønsker å diskutere to spørsmål: (i) Discussions on the organisation and structure of RME, og (ii) Discussions on the framework for RME’s competences, especially with regard to tariffs.

Vi er ikke kjent med etterfølgende korrespondanse i saken.

Sak 94417 – Uføretrygd (disability benefits)
Saken er et resultat av flere klager ESA har mottatt, og som ESA i august 2025 slo sammen til én sak. Norske myndigheter ble varslet om den nye saken ved brev datert 28. august, og tar opp flere, ulike spørsmål om hvordan opptjeningsperioder fra andre EØS-land beregnes ved vurdering for uføretrygd. ESAs spørsmål i det innledende brevet er særlig knyttet til prinsippet om sammenlegging av opptjeningsperioder i trygdeforordningen artikkel 5, prinsippet om lik behandling av stønader, inntekt, fakta og hendelser («assimilation of facts») i artikkel 6, og forbudet mot indirekte diskriminering. ESA stiller også et spørsmål om de særlige vilkårene for uføretrygd for personer under 26 år. Norge besvarte ESAs spørsmål 15. oktober.

I brevet om pakkemøtet oppga ESA et ønske om å diskutere saken «in the context of the questions raised in the letter, including in light of the reply received in the meantime».

Saken er ny i år. På fjorårets pakkemøte ble en annen sak om opptjening av uførepensjon i andre EØS-land diskutert. Saken, og oppfølgende korrespondanse vinteren 2025, er omtalt i EU/EØS-nytt 25. april i år.

Sak 91342 – Grensekryssende arbeidsmarkedstiltak
Saken ble også diskutert på fjorårets pakkemøte, og gjelder i korthet norske regler om arbeidsmarkedstiltak. Disse gjelder bare for personer med lovlig opphold i Norge eller som driver lovlig virksomhet i Norge. Hvis man flytter ut, vil ikke nødvendigvis opplæringsplanen kunne godkjennes, og man vil dermed kunne miste arbeidsavklaringspenger. ESA sendte Norge et oppfølgningsbrev etter fjorårets pakkemøte, der de blant annet ba om avklaring av noen viktige begreper i regelverket og nærmere opplysninger om hvilke typer opphold utenfor riket som var godtatt uten bortfall av ytelser. Det har vært noe etterfølgende korrespondanse i saken, både med norske myndigheter og med AAP-aksjonen, se ESAs dokumentarkiv om saken.

I brevet for årets pakkemøte skriver ESA at mottatte data viser at arbeidsmarkedstiltak vanligvis mottas av personer som også mottar arbeidsavklaringspenger, og at den norske regjeringen med dette «has essentially accepted the Directorate’s description of the national rules in question.» ESA skriver videre at selv om restriksjonene gjelder alle typer arbeidsmarkedstiltak og flere typer sosiale ytelser, fokuserer man foreløpig særlig på opplæring i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. ESA ønsker diskusjon om saken som sådan, «including in light of the most recent correspondence.»

Sak 90753 – Implementering av datalinktjenester – oppfølgning av EFTA-domstolens dom i sak E-15/22
I 2022 tok ESA ut stevning mot Norge for EFTA-domstolen, for manglende innføring av såkalte datalinktjenester i henhold til artikkel 3 og 7 i kommisjonsforordning (EF) 29/2009. Disse skulle vært innført innen 5. februar 2018.

Norge bestred ikke dette for EFTA-domstolen, men hadde vist til at «Avinor ANS is as yet unable to provide and operate data link services as it has determined that the current air traffic management system in Norway does not support this service. Norway states that the only viable solution is to replace the air traffic management system, an option eventually chosen by Avinor ANS, with a targeted implementation date of 2025». EFTA-domstolen erklærte ved dom i sak E-15/22 av 12. juli 2023 at Norge hadde brutt regelverket.

I pakkemøtebrevet viser ESA til at Norge i 2024 uttrykte tvil om muligheten for å overholde fristen i 2025. Norge hadde videre vist til Luftfartstilsynets godkjenning av en plan fra Avinor som la opp til at full etterlevelse først oppnås i juli 2028. Saken ble også diskutert på fjorårets pakkemøte. På årets pakkemøte ønsket ESA å diskutere følgende:

1. What is the status of the deployment of data link services in Norway?
2. Possible updates to the corrective action plan in order to better understand the progress of the deployment of the data link system as it progresses.

Sak 93706 – Norske regler for utflyttingsskatt (exitskatt)
Saken gjelder ESAs undersøkelse av de norske reglene for utflyttingsskatt (exitskatt), som er angitt i § 10-70 i Skatteloven. I et brev 13. juni 2025 ba ESA regjeringen om informasjon om det norske utflyttingsskattesystemet for fysiske personer, særlig om de siste endringene som er gjennomført. ESA skriver i brevet at Norge de siste årene gradvis har innført strengere regler for utflyttingsbeskatning av privatpersoner. ESA bemerker at skattesystemet i et EFTA-land som hovedregel ikke dekkes av EØS-avtalen: «However, the EFTA States must nonetheless exercise their competence in the area of taxation consistently with EEA law. Under existing case law, taxing residents’ capital gains on a realisation basis while taxing the gains of those moving to another EEA State at the time of emigration has been considered a difference in treatment that constitutes an obstacle to free movement and freedom of establishment».

ESA ber om informasjon om de gjeldende norske reglene for utflyttingsskatt for fysiske personer, spesielt informasjon om endringene som ble vedtatt i 2024. Regjeringen blir også bedt om å gi informasjon om sin tolkning av relevant EØS-rett for spesifikke deler av regelverket for utflyttingsskatt, og hvilke forholdsmessige hensyn som er tatt.

Finansdepartementet besvarte forespørselen om informasjon i et brev til ESA 18. september 2025, hvor det blant annet ble gitt en overordnet beskrivelse av det norske systemet for beskatning av aksjeinntekt, og de norske reglene for utflyttingsskatt, samt departementets syn på relevant EØS-rett på området: «As our review will show, the Ministry is of the opinion that the exit tax rules are in compliance with EEA law».

På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere Norges svarbrev, «in particular the proportionality of the conditions for deferral, the 70% dividend rule, and further discussion of point 1(b) of the Authority’s request for information, on whether it is possible to obtain a more flexible and individual payment plan, for example in case of established liquidity issues following realisation of the underlying shares or after deferral period expires, taking into account e.g. the new Collection Act and related mechanisms, such as the availability of payment agreements».

ESA lukket en relatert sak i juni 2025 som bygget på en klage mot Norges utflyttingsskatt (sak 93011), siden problemstillingene som ble reist her samsvarer med de som behandles i sak 93706: «The Internal Market Affairs Directorate (“the Directorate”) has informed the complainant of its intention to propose to the Authority that the case relating to their complaint be closed, and the legal issues therein taken forward under Case No 93706 as a lead case».

Sak 88929 – NAVs behandling av IP-adresser
ESA åpnet i juli 2022 en egeninitiert sak om NAVs praksis knyttet til behandling og lagring av IP-adresser, som ble brukt til å avdekke om personer som sendte inn meldekort for arbeidsstatus, oppholdt seg i Norge eller utenlands. På pakkemøtet i 2022 gjorde norske myndigheter det klart at det tidligere regimet for sporing av IP-adresser var opphørt, og informerte om den nye praksisen. I det såkalte «nye regimet» brukte NAV masseinnsamling av data fra Valutaregisteret (Currency Transaction Register) for å identifisere stønadsmottakere som potensielt bor i utlandet. Saken sto også på dagsorden på pakkemøtet i 2023, hvor den norske regjeringen presenterte hovedpunktene i det nye regimet. Ifølge informasjonen ESA sendte norske myndigheter i forkant av 2023-møtet er det ikke noe krav om mistanke for å behandle et individs transaksjoner: «The Circular goes on to state that mass collection must as far as possible, be carried out using criteria that characterise people as belonging to "risk groups" (a term which is undefined)». ESA spurte her om det nye regimet var i overensstemmelse med bestemmelser i GDPR, basert på bruken av valutaregisteret.

Etter pakkemøtet i 2023 initierte NAV en full gjennomgang av dagens praksis med å bruke valutaregisteret til kontrollformål. Regjeringen gjorde det i januar 2024 klart at NAV hadde stanset denne bruken inntil det er foretatt en grundig vurdering av regimet. Som en oppfølging av dette, stilte ESA i februar 2024 tre spørsmål «principally pertaining to whether an alternative means of control had been put in place in lieu of the Currency Transaction Register, measures had been taken to ensure GDPR compliance (including the results of any impact assessment), and requesting details of relevant circulars and instruments enacted for this purpose». Regjeringen besvarte brevet 25. juni 2024, hvor de ga en kort redegjørelse for tiltakene som var iverksatt, og skrev at de ønsket å diskutere ESAs spørsmål på pakkemøtet 2024.

Det har vært korrespondanse i saken mellom ESA og Arbeids- og velferdsdirektoratet etter 2024-møtet. 5. november 2024 sendte ESA Norge en informasjonsforespørsel, der de viste til historikken i saken, og Norges presentasjon av status i pakkemøtet. Ifølge ESA hadde Arbeids- og velferdsdirektoratet i pakkemøtet redegjort for en pågående prosess med gjennomføring av Data Protection Impact Assessments (DPIAs) om innsamling av personopplysninger for kontrollformål, og at det var for tidlig å si noe om hvordan det fremtidige kontrollregimet ville bli. ESA ba deretter om «a clear timeline for the steps to be taken with respect to the new regime».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet oversendte beskrivelse av nytt kontrollregime til ESA 3. mars 2025, dvs. hvordan data fra valutaregisteret skal brukes fremover. Her redegjør departementet blant annet for tiltak for dataminimering (overflødig informasjon om blant annet netthandel filtreres ut), hjemmelen for massekontroll, valutaregisterets status, hvordan risikogrupper identifiseres, samt kontrollprosedyrer og utvelgelse av saker som skal undersøkes nærmere. Departementet mener at masseinnhenting er nødvendig for å identifisere saker som skal undersøkes nærmere, for statistiske undersøkelser av potensialet for trygdejuks, samt at det virker preventivt ved å avskrekke fra mulig trygdemisbruk. Departementet mener at det foreligger få gode alternativer til masseinnhenting og rutinene som er vedtatt for dataminimering, sletting og bruk tilsier at behandlingen ikke er veldig inngripende, og bruken derfor er forholdsmessig.

Etter ytterligere epostkorrespondanse møtte representanter fra ESA representanter fra regjeringen i Brussel 1. juli 2025. Her uttrykte ESA bekymring over om det foreslåtte regimet var i samsvar med EØS-retten. Det ble bestemt at saken igjen skulle diskuteres på pakkemøtet 2025, og at norske myndigheter skulle oppdatere ESA om de foreslåtte endringene til kontrollregimet. Ifølge informasjonen som ble sendt norske myndigheter i forkant av pakkemøtet, ønsket ESA svar på følgende spørsmål i møtet:

• Er det fremlagte utkastet til nytt kontrollregime tatt i bruk, og i så fall fra hvilken dato? Og hvis ikke, når er gjennomføring planlagt?
• Hvilke endringer er blitt gjort i utkastet etter meningsutvekslingen 1. juli 2025, og hvilke tiltak har blitt gjennomført for å imøtekomme ESAs bekymringer?
• Hvordan har den norske regjeringen utøvd kontroll i mellomtiden?

Sak 94430 – Norske lønnsvilkår på skip i norske farvann
Saken gjelder den norske lovendringen fra juni 2025, som innførte et krav om norske lønnsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. ESA åpnet en egen-initiert sak 24. juli 2025 for å undersøke om lovgivningen var forenelig med EØS-retten.

ESA sendte 5. november 2025 et brev til norske myndigheter hvor de presenterte sitt syn på saken. Her skriver ESA at hovedbekymringen er at tiltakene begrenser friheten til å tilby maritime transporttjenester for borgere i EØS EFTA-land og EUs medlemsland. ESAs foreløpige vurdering er at lovendringen er uforenelig med rådsforordning 4055/86 om adgang til å yte tjenester på sjøtransport mellom medlemsland og mellom medlemsland og tredjeland, og kabotasjeforordningen: tjenesteyting innen sjøtransport. I tillegg mener ESA at systemet for overvåking er uforenelig med havnestatskontrolldirektivet (2009).

På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere de foreslåtte tiltakenes proporsjonalitet, nødvendighet og egnethet, samt effekten av tiltakene i forhold til eksisterende støtteordninger som er godkjent av ESA.

Sak 94430 etterfølger en egeninitiert sak (88939) som omhandler det norske lovforslaget, og som var tema på pakkemøtet i 2024. ESA sendte et brev til norske myndigheter høsten 2024, hvor de uttrykte at lovforslaget var i strid med forordningen om maritim kabotasje, og at Norge ikke har underbygd at tiltaket er forholdsmessig når det gjelder forholdet til det generelle regelverket om maritime tjenester. Nærings- og fiskeridepartementet gjorde i lovproposisjonen en egen gjennomgang av forholdet til EØS-avtalen og konkluderte, i motsetning til ESA, med at forslaget er i tråd med EØS-avtalen. Utvikling i saken etter fjorårets pakkemøte ble omtalt i EU/EØS-nytt 25. april 2025. ESA avsluttet sak 88939 tidligere i år: «The purpose of the case was to monitor the various stages of the legislative process in Norway. The case was closed on 5 August 2025 after that process had come to an end», skriver ESA i brevet fra 5. november 2025. En relatert konsultasjonsprosess (sak 92737) ble avsluttet samtidig.

Sak 87300 – Eget initiativsak om norsk utvisningspraksis knyttet til mindre straffbare handlinger
I brev datert 20. september 2021 informerte ESA norske myndigheter om at man ønsket å undersøke om Norges lovgivning og praksis som gir grunnlag for utvisning av EØS-borgere for mindre straffbare handlinger, var forenlig med EØS-retten. Initiativet knyttet seg særlig til artikkel 27 i direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet). ESA sendte flere forespørsler med anmodning om informasjon til Norge, og saken ble også diskutert på pakkemøtet i 2022.

Siden saken ble åpnet, har et nytt rundskriv (UDI RS 2010-022) blitt utstedt. Dette har vært i kraft siden november 2023. Rundskrivet gir detaljert informasjon om faktorene som vil bli tatt i betraktning når UDI fatter beslutning om å bortvise eller utvise en EØS-borger eller et familiemedlem til en EØS-borger fra norsk territorium. Det inneholder også informasjon om minimumsterskler for utvisning for en rekke forskjellige typer straffbare handlinger.

Siste korrespondanse i saken er ESAs forespørsel om informasjon 2. april 2025, hvorpå man mottok svar fra norske myndigheter 27. juni 2025. Vedlagt dette brevet ga Justis- og beredskapsdepartementet eksempler på beslutninger tatt i henhold til det nye rundskrivet og annen informasjon ESA ba om. Departementet påpeker i brevet at «The attached decisions will demonstrate how different factors are taken into consideration when the Immigration Authorities decide to expel or reject an EEA national.»

På pakkemøtet ber ESA norske myndigheter blant annet å forklare kriteriene som vedtakene ble basert på. Videre ber ESA om en avklaring på hvorvidt EØS-borgere og/eller britiske borgere som faller inn under separasjonsavtalens virkeområde er blitt utvist på grunn av bøter (forenklet forelegg) etter vedtakelsen av de nye og oppdaterte rundskrivene og statistikk knyttet til dette.

Sak 92209 – Gjennomføring av havnesikkerhetsdirektivet
Saken gjelder direktiv 2005/65/EF (havnesikkerhetsdirektivet), som også har vært diskutert på tidligere pakkemøter (jf. EU/EØS-nytt 15. november 2024). Direktivet supplerer havnesikkerhetsforordningen, og samlet skal regelverket bidra til økt sikkerhet i havner. ESA mener at Norge har valgt å unnta en rekke havner fra direktivet der havnen ikke omfatter mer enn selve havneanlegget, uten at direktivet selv åpner for dette. Saken, og ESAs åpningsbrev, er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 25. september 2024. Den 15. oktober sendte ESA en grunngitt uttalelse til Norge, der man viser til «en systematisk og langvarig forvaltningspraksis der Norge ikke har anvendt havnesikkerhetsreglene i flere havner, og har lagt til grunn en restriktiv tolkning av hva som utgjør en «havn» etter EØS-reglene om havnesikkerhet. Flere havner har derfor ikke oppfylt kravene om risikovurderinger og vurdering av behov for sikkerhetstiltak. ESA mener derfor at Norge, ved å opprettholde en forvaltningspraksis som begrenser anvendelsen av EØS-reglene for havnesikkerhet, ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen.»  

En grunngitt uttalelse er det andre steget i en overtredelsessak. Norge har nå to måneder på seg til å uttale seg før ESA tar stilling til om saken skal tas inn for EFTA-domstolen. På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere hvilke grep som er tatt av norske myndigheter siden uttalelsen ble sendt.

Sak 84698 – Tunneldirektivet: Sikkerhetskrav
Denne saken omhandler norsk overholdelse av forpliktelser etter tunneldirektivet fra 2004 vedrørende minstekrav til sikkerhet i tunneler i det transeuropeiske veinettet. Saken er en «gjenganger», og var også diskutert på pakkemøtet i 2022, 2023 og i 2024 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 14. november 2023 og 15. november 2024). På pakkemøtet i 2024 presenterte norske myndigheter status for implementeringen av direktivet i Norge og indikerte at antallet tunneler som skal oppgraderes innen utgangen av 2025, vil bli redusert til 9. I tillegg vil 20 tunneler i det transeuropeiske nettverket bli erstattet med nye veistrekninger. Disse tallene ble bekreftet i brevet til ESA fra 29. januar 2025. På møtet ønsket ESA å diskutere eventuell utvikling i saken – herunder:

• Hva er statusen for samsvar iht direktivet for tunneler som faller inn under dets virkeområde, og i hvilken grad har alternative sikkerhetstiltak blitt gjennomført i tunneler som ennå ikke er i samsvar med direktivet?
• Er det informasjon som indikerer mulige endringer i den tidligere presenterte tidsrammen for å oppfylle minimumssikkerhetskrav i direktivet?

 Saken, og utvikling fremt til april i år, er også nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 25. april 2025.

Sak 93705 – Aggregering av pensjonsopptjening fra internasjonale organisasjoner
Den 13. mars 2025 mottok ESA en klage mot Norge angående manglende aggregering av opptjeningsperioder for pensjonsrettigheter forbindelse med ansettelse i internasjonale organisasjoner. Ifølge klageren, som var aktiv i flere internasjonale institusjoner der Norge var medlem, i omtrent 20 år, ville Norge bare betrakte tre år av disse 20 årene i Statens Pensjonskasse (SPK).

Den 16. april 2025 sendte ESA en forespørsel om informasjon til Norge, som norske myndigheter besvarte 28. mai 2025. Her opplyses at det finnes en særavtale om inkludering av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjeneste, som tillater en person som er underlagt offentlig tjenestepensjon å forbli tilknyttet og opptjene forsikringsperioder i maksimalt fem år mens de arbeider i utlandet i en internasjonal organisasjon. Den 26. september 2025 sendte ESA en tilleggsforespørsel til AID, med en rekke spørsmål man ønsker svar på. Dette er utgangspunkt for samtalene på pakkemøtet.

Sak 93835 – Tilgang til familieytelser i Norge der begge foreldrene må oppfylle rettighetskriteriene
Den 3. april 2025 mottok ESA en klage mot Norge angående retten til kontantstøtte. Ifølge klageren er det nødvendig at begge foreldrene, når de bor sammen, oppfyller kravet om fem års trygdetilhørighet i Norge for å ha rett til ytelsen. Hvis foreldrene ikke bor sammen, er det tilstrekkelig at den ene forelderen oppfyller kravet.

ESA sendte en forespørsel om informasjon til Norge, der man indikerte at dette ville være problematisk under trygdeforordningen og den tilhørende gjennomføringsforordningen (883/2004 og 987/2009), hvor sistnevnte i artikkel 60(1) fastsetter som prinsipp at ett familiemedlems oppfyllelse av kriteriene  er tilstrekkelig for å søke om familieytelser i henhold til forordningen i en EØS-stat, ettersom familien alltid skal sees på som én helhet.

Den norske regjeringen avklarte situasjonen for foreldre som bor i forskjellige EØS-stater i sitt svarbrev av 16. juni 2025. I slike tilfeller ville én forelder være tilstrekkelig for å etablere retten til omsorgsytelse, og dermed ville Norge overholde artikkel 60(1) i forordning 987/2009. Etter ESAs oppfatning har norske myndigheter imidlertid ikke utdypet hva som vil bli situasjonen der en ektefelle kommer eller returnerer fra en annen EØS-stat til Norge, hvor tilgangen til sosiale ytelser, herunder aggregering av trygdeperioder, bestemmes av forordning 883/2004. Derfor ble det sendt en tilleggsforespørsel om informasjon til Norge 17. september 2025. Det fremgår at diskusjonene på pakkemøtet vil bli holdt i sammenheng med svaret fra Norge.

Sak 94713 – Tilgang til foreldrepenger i Norge når ektefellen jobber i Sverige
16. september 2025 mottok ESA en klage mot Norge angående tilgang til foreldrepenger i Norge, hvor den ene ektefellen også har rett til foreldrepenger i Sverige. Klageren viste til NAVs veiledning (Hovednr. 45 – Rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd), som sier at foreldrepenger brukt i en annen EØS-stat trekkes fra den respektive norske delte foreldrepermisjonskvoten. Klageren mener at dette ikke er i samsvar med artikkel 5 i forordning 883/2004 om aggregering av ytelser, inntekt, fakta og hendelser, i motsetning til det som fremgår av veiledningen. Den 8. oktober 2025 sendte ESA en forespørsel om informasjon til Norge, som det ventes svar på innen 7. november 2025. Dette var ESAs utgangspunkt for dialogen på pakkemøtet.

Sak 94575 – Finanstilsyn: Uavhengigheten til kompetent myndighet i Norge
ESAs indre markedsavdeling undersøker nå om norske myndigheter har sikret at dens kompetente myndigheter har den uavhengigheten som kreves i henhold til EØS-retten for å utføre finanstilsynsoppgaver. I ESAs brev forut for pakkemøtet henvises det her til ny lov om finanstilsyn (LOV-2024-06-21-41). I henhold til § 1-4, første ledd, kan Finanstilsynet pålegges behandlingen av enkeltsaker der disse gjelder prinsipielle spørsmål eller saker av vital betydning for samfunnet. I tillegg beholder Finansdepartementet visse fullmakter i henhold til finansforetaksloven. Disse ser ut til å dekke et bredt spekter av områder, inkludert tildeling av konsesjoner, involvering i godkjenning av oppkjøp og økning av kvalifiserte eierandeler, godkjenning av fusjoner og fisjoner, og etablering av finanskonsern. På pakkemøtet ønsker ESA å avklare omfanget av departementets kompetanse innen finanstilsyn og den praktiske anvendelsen av denne.

Sak 94034 – Egen initiativsak om avløpsrensing i Norge
Saken gjelder avløpsdirektivet og gjennomføring i Norge. Den 6. juni 2025 informerte ESA norske myndigheter om at de undersøkte samsvar med ESA-beslutningen som ga Norge unntak for Ladehammeren renseanlegg i Trondheim. Norske myndigheter ble bedt om å avklare visse spørsmål og forklare rettslig gjennomføring av sentrale bestemmelser i avløpsdirektivet. Norge besvarte ESAs henvendelse den 7. juli 2025. Etter en innledende vurdering besluttet ESA å utvide saken til å omfatte gjennomføring av direktivet på nasjonalt nivå, og den 8. september 2025 sendte ESA en tilleggsforespørsel med anmodning om ytterligere informasjon til Norge.

På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere (i) alternative kriterier for primærbehandling, (ii) plikt til å tilby oppsamlingssystemer og (iii) behandlingskrav (nærmere detaljer fremgår i ESA brev), samt eventuelle andre spørsmål som måtte oppstå i lys av svarbrevet fra norske myndigheter.

Saken, og mulig norsk feilpraktisering av avløpsdirektivets krav til sekundærrensning gjennom mange år, har tidligere i høst fått en del oppmerksomhet i media og i juridiske miljøer, og er blant annet omtalt i mer detalj i EU/EØS-nytt 23. september 2025.  

Sak 86194 – Bekymring om forringelse av vannforekomster på grunn av deponering av gruveavfall
Saken gjelder korrekt gjennomføring og anvendelse av artikkel 4(7) i vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) i Norge. Den 30. august 2023 publiserte norske myndigheter et forslag som blant annet inneholdt en endring av paragraf 12  i vannforskriften («Section 12 of the Norwegian Water Regulation»), med sikte på å tilpasse ordlyden i denne bestemmelsen til ordlyden i artikkel 4(7) i vanndirektivet. I brev av 31. januar 2025 indikerte norske myndigheter at regjeringen har som mål å vedta eventuelle endringer i paragraf 12 i løpet av 2025.

ESA viser i sin omtale av saken til EFTA-domstolens dom i sak E-13/24, Friends of the Earth Norway og Young Friends of the Earth Norway (saken er omtalt i EU/EØS-nytt 11. mars 2025), samt til Borgarting lagmannsretts dom fra 12. august 2025, som staten har anket. I pakkemøtet ønsker ESA en (i) oppdatering om forslaget om å endre paragraf 12 i vannforskriften, samt (ii) hvilke tiltak den norske regjeringen har til hensikt å iverksette, om noen, for å sikre at praksis etter artikkel 4(7) i vanndirektivet er i samsvar med EFTA-domstolens dom i E-13/24.

Sak 88013 – Kontroll av vannforekomster (vannkraft)
Som tidligere omtalt (jf. EU/EØS-nytt 20. juni 2024) har ESA tidligere hatt flere saker mot Norge om forringelse av vannforekomster med utgangspunkt i blant annet kraftproduksjon og fiskeoppdrett. Vannportalen har oversikt over korrespondanse mellom Norge og ESA i saker om vanndirektivet fra 2015-2024. Denne saken gjelder implementeringen av artikkel 11 i vanndirektivet. I brev av 6. mai 2024 la ESA frem sitt foreløpige syn på at Norge ikke hadde innført og anvendt artikkel 11(3)(e) og 11(5) i direktivet. Saken ble diskutert på et møte i Oslo 20. juni 2024. 

I et brev datert 30. august 2024 indikerer norske myndigheter at man vil vurdere hvordan artikkel 11(3)(e) i vanndirektivet kan innføres i norsk lov, med sikte på å vedta endringer innen 1. januar 2026. Norske myndigheter indikerte også at man ville vedta en forskrift for å forlenge standardvilkårene for vannkraftanlegg innen 1. januar 2026, eller 1. juli 2026, dersom lovendring skulle vise seg nødvendig.

Siste korrespondanse mellom ESA og Norge er brev datert 10. desember 2024. På pakkemøtet bes norske myndigheter om å gi en oppdatering av planlagte endringer.

Sak 94263 – Strukturert dialog - oppfølging av vurderingen av vannforvaltningsplanen
Den 7. april 2025 publiserte ESA en rapport om gjennomføringen av vanndirektivet (jf. omtale i EU/EØS-nytt 10. april 2025), ledsaget av landsspesifikke vurderinger. Etter publisering av rapporten har ESA innledet «strukturerte dialoger» med hver av EØS EFTA-statene. Tanken er å identifisere nødvendige tiltakspunkter og gjøre opp status over fremdriften i oppfølgingen av ESAs anbefalinger. Den 20. juni 2025 møttes representanter fra ESA og norske myndigheter til en innledende vurdering av hvordan Norge har tenkt å følge opp anbefalingene. På pakkemøtet vil diskusjonen fortsette, jf. spørsmål (s. 35) som ønskes belyst.

Sak 90918 – Samsvarsvurdering av direktiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO2
Saken gjelder implementeringen av karbonlagringsdirektivet (CCS-direktivet). Saken har også vært diskutert på tidligere pakkemøter, og i 2023 informerte norske myndigheter ESA om at man planla en revisjon av nasjonal lovgivning som gjennomfører CCS-direktivet. På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere status i saken. I ESAs brev til norske myndigheter forut for pakkemøtet er følgende spørsmål angitt:

• Hva er status og tidslinje for regjeringens revisjon av den nasjonale lovgivningen som implementerer CCS-direktivet?
• Hva er omfanget av revisjonen, dvs. hvilke nasjonale bestemmelser skal endres?
• Hva er de planlagte endringene angående tredjepartstilgangsordningen?