29. april publiserte Kommisjonen nye statsstøtteretningslinjer som åpner for at statene kan gi støtte til bedrifter i sektorer som rammes særlig hardt av kostnadsøkninger som følge av krisen i Midtøsten. Retningslinjene har fått navnet Middle East Crisis Temporary State Aid Framework (METSAF), og gjelder fra vedtakelsen og frem til 31. desember 2026. Kommisjonen skriver i pressemeldingen at retningslinjene «is a targeted and temporary framework to address the effects of the crisis on some of the most exposed sectors of the economy: agriculture, fishery, transport and energy-intensive industries». I tillegg inneholder retningslinjene «a temporary adjustment to the Clean Industrial Deal State aid Framework (CISAF) allowing for further flexibility and higher aid intensities to address electricity price spikes».

Kommisjonen understreker innledningsvis i retningslinjene (avsnitt 9) at den midlertidige støtten må opprettholde insentivene til å redusere forbruket, og «should not jeopardise efforts to transition towards using clean energy.»

Et viktig poeng i retningslinjene er imidlertid at Kommisjonen også viser til muligheter for støtte til de utsatte sektorene under eksisterende (permanente) regler. Del 1 av retningslinjene går gjennom de ulike mulighetene som finnes på de ulike områdene. Kommisjonen viser her til gruppeunntak på ulike områder og forordningen om bagatellmessig støtte (lave støttebeløp). En av mulighetene Kommisjonen viser til, er det generelle gruppeunntaket (GBER) artikkel 46, som åpner for støtte i form av «reductions in taxes under Directive 2003/96/EC», dvs. EUs energiskattedirektiv. Direktivet er ikke innlemmet i EØS, men gjennom statsstøttereglene vil det indirekte få betydning også for støtte som gis i form av lettelse av energiavgifter i Norge. GBER artikkel 46 åpner for at støtte generelt kan gis i form av avgiftsreduksjon ned til direktivets minimumssatser, og for enkelte typer foretak lavere. Andre muligheter i eksisterende regelverk er blant annet muligheten for å tildele kontrakter om offentlig støtte til foretak som driver tjeneste av allmenn økonomisk betydning i transportsektoren, som for eksempel offentlig passasjertransport med buss.

De nye mulighetene Kommisjonen åpner for i del 2 av retningslinjene omfatter støtte gjennom ulike støtteinstrumenter i landbruks-, fiskeri- og transportsektoren. Generelt tillates medlemsstatene å kompensere opp til 70% av mottakerens ekstrakostnader som følge av prisøkninger på drivstoff og gjødsel, basert på forskjellen mellom markedspris og historiske benchmark-priser. En forenklet mulighet der støttebeløpet beregnes basert på størrelsen og typen av mottakerens aktiviteter kan benyttes for små støttebeløp (under 50 000 euro).

For kraftkrevende industrier som har tilgang på strømprisstøtte etter CISAF-retningslinjene (Clean Industrial Deal State Aid Framework) kap. 4.5, vil det «be possible to increase the aid intensity from 50% to up to 70% for the electricity cost of the eligible consumption.»

Nærings- og fiskeridepartementet publiserte 6. mai en egen pressemelding om retningslinjene, der de blant annet skriver at «EFTAs overvåkningsorgan er forpliktet til å vedta retningslinjer for offentlig støtte som svarer til Europakommisjonens vedtak, og det er forventet at det vil komme et vedtak med virkning for Norge innen kort tid.» Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor, er imidlertid noen av de omfattede sektorene knyttet til primærproduksjon innenfor landbruk og fiskeri. Primærproduksjonsvirksomhet omfattes generelt ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og enkelte av de særlige rettsaktene som Kommisjonen viser til (bl.a. gruppeunntakene på landbruks- og fiskeriområdet) er ikke innlemmet i EØS. Enkelte deler av retningslinjene er derfor antakelig ikke, eller bare i liten grad, relevante for Norge.