Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Avgrens utvalet

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (61 - 80 av 411)

  • Spørjetimespørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 11.04.2024

    Svart på på vegner av: Utenriksministeren

    Svart på: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Om EU ifølge EØS-avtalen kan tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og om hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om

  • Spørjetimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 11.04.2024

    Svart på: 17.04.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

    Om statsråden mener at EØS-avtalen står i veien for eller styrker muligheten til å skape flere arbeidsplasser innen bearbeiding av fisk i Norge

  • Spørjetimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 11.04.2024

    Svart på på vegner av: Energiministeren

    Svart på: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Om regjeringen har bestemt seg for å innføre EUs fjerde energimarkedspakke

  • Spørjetimespørsmål fra Morten Wold (FrP) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 11.04.2024

    Sett fram av: Lavrans Kierulf (FrP)

    Svart på: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden vil legge til rette for at midler tildelt gjennom bysamarbeidet i Buskerud som er øremerket lavere billettpriser, i stedet kan brukes for å opprettholde kollektivlinjer som nå blir lagt ned

  • Munnleg spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Om statsråden innen utgangen av denne sesjonen kan komme med et konkret nytt krav til innvandrere som står utenfor aktivitet

  • Munnleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om statsråden fortsatt insisterer på å holde fast ved dagens kommunalpolitikk som fører til utarming av kommunene

  • Munnleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Om hvorfor regjeringen vil endre reglene om fraværsgrense som vil gjøre det lettere for skoleelever å skulke og vanskeligere å være syk

  • Munnleg spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Om det ikke er på tide at regjeringen lar Udir føre tilsyn og kontroll med hele konsernet Læringsverkstedet, ikke bare med de enkelte barnehagene

  • Munnleg spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om kva regjeringa vil gjera for å få på plass både krav og føreseieleg kompensasjon for meirkostnadene til fylkeskommunane når det gjeld utsleppskutt frå ferje- og båttrafikken

  • Munnleg spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Om statsråden synes det er rettferdig at de som har bidratt gjennom et langt yrkesliv i fremtiden må stå enda lengere i arbeidslivet før de kan pensjonere seg

  • Munnleg spørsmål fra Henrik Asheim (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 10.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Om når regjeringen vil slutte med politikk som er stikk i strid med alt det arbeidslinjen innebærer og faktisk endre til å endre den til å flere ut i arbeidslivet

  • Spørjetimespørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til finansministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.04.2024

    Svart på: 17.04.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Om hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger

  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.04.2024

    Svart på: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om kva regjeringa vil gjera for å rydde opp og fjerne byar som Bergen og Trondheim frå «fy-lista» i dei statlege retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar

  • Spørjetimespørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til utenriksministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.04.2024

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina. Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?

  • Munnleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland

    Vi fortsetter med kraft. Mangelen på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett – uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm. I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024, er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, utover at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling. Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid og skal heller ikke rapportere på dette. Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?

  • Munnleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland

    Jeg er helt sikker på at også olje- og energiministeren har lyst til å informere Stortinget i dag, så den muligheten har jeg lyst til å gi ham. I dag er kraftforbruket i Norge på i underkant av 140 TWh, og vi har en kraftproduksjon som ligger rundt 155 TWh. Det gir oss et overskudd på omtrent 15 TWh. Nå er det svært mange aktører som kommer på banen og stadig vekk advarer om at vi nærmer oss et kraftunderskudd i løpet av få år. Årsaken er bl.a. at det er en betydelig økning i kraftforbruk, bl.a. som følge av omstilling til nye næringer og elektrifisering, og selvfølgelig et fravær av ny kraftproduksjon. Miljødirektoratet mener at vi vil trenge 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene vi har satt oss. NVE mener at vi kommer til å få et overforbruk på 21 TWh innen 2030, mens DNV GL anslår at forbruket vil øke med hele 44 TWh. Disse framskrivingene innebærer at vi må bygge ut betydelige mengder kraft hvis vi skal unngå kraftunderskudd i 2030. Energikommisjonen anbefalte i sin rapport at målet for økt kraftproduksjon bør være omtrent 40 TWh innen 2030, og 2030 er, som vi vet, kun seks år til. Kan statsråden gi en oversikt over hvordan regjeringen ligger an med den økte kraftproduksjonen innen 2030, og gjerne si litt om hvor mange ekstra terawattimer statsråden ser for seg at Norge vil produsere før 2030?

  • Munnleg spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Mitt spørsmål går til justisministeren. Så langt i år har vi opplevd 16 grusomme drapssaker i Norge, og mange steder, særlig i de store byene, har voldskriminaliteten økt dramatisk, spesielt blant de aller yngste. Nylig kunne vi lese at voldslovbrudd begått av jenter under 18 år hadde doblet seg i Trøndelag det siste året. Dette skjer samtidig som det har vært en nedbygging av politiet i Norge med ca. 500 politiårsverk siden dagens regjering overtok. Nå legger politiet ned forebyggende enheter, og de må opprette nye tjenestesteder de ikke ville ha. Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden få ned kriminaliteten generelt, og spesielt blant ungdom, når forebyggingsenhetene legges ned.

  • Munnleg spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Mitt spørsmål går også til næringsministeren, som ved flere anledninger har uttrykt store ambisjoner for Norge som gründer-nasjon. Han har bl.a. sagt: Dette er ord som vi i Venstre kan applaudere. Samtidig mener vi det er viktig at de som ønsker å drive i det små, også skal få lov til det. Friheten til å drive sin egen arbeidsplass er for mange en viktig verdi i seg selv. Jeg ser jo at det er en stor kontrast mellom de ambisjonene som næringsministeren uttaler, og det som folk opplever: en regjering som er i ferd med å ta fra dem levebrødet. Da tenker jeg spesifikt på det nye regelverket som strammer inn på innleie, og som i praksis gir dem som er selvstendige konsulenter og eneste ansatte i eget AS, næringsforbud. Flere tusen selvstendige IT-konsulenter står nå i fare for å måtte legge ned den arbeidsplassen de selv har bygd opp, som f.eks. programvareutvikleren Lars André Møen, en av de som næringsministeren skryter av at han vil heie fram som en idrettsstjerne. Han skriver på LinkedIn: Siden det er jeg som står her, og ikke Møen, løfter jeg spørsmålet videre: Er dette virkelig visjonen for AS Norge – at Møen og tusenvis av andre skal oppleve å få næringsforbud fordi de er små og ikke store? Er denne typen regler med på å gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i, slik statsråden har ambisjoner om?

  • Munnleg spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Mitt spørsmål går til næringsministeren. I dag ser vi at LO er ute og raser mot lederlønnsveksten på toppen av samfunnet. Etter år med galopperende lederlønninger der veksten for folk på toppen har vært langt høyere enn for ansatte, varslet næringsministeren med eierskapsmeldingen høsten 2022 et oppgjør med ekstreme topplønninger i statlig eide selskap – da skulle det strammes inn. Med de nye reglene som trådte i kraft fra nyttår, skal ikke bonusene for sjefene i selskaper som f.eks. Equinor kunne overstige 25 pst. av fastlønnen, og bare unntaksvis skal de på toppen kunne ha større inntektsvekst enn de ansatte. Vi må si at det har åpenbart ikke imponert i absolutt alle styrerom, for denne våren har det kommet melding på melding om ekstreme topplønninger i norske selskaper, også statlig eide selskaper. I Equinors årsrapport går det fram at konsernsjefen, Anders Opedal, tjente svimlende 20,7 mill. kr. Nå får vi gjennom Dagens Næringsliv høre at styrelederen i Equinor, Jon Erik Reinhardsen, har sagt at styret har besluttet en ekstraordinær justering av grunnlønnen for konsernledelsens medlemmer fra 1. januar i år med mål om – og nå siterer jeg styrelederen – «å sørge for at den totale godtgjørelsen ikke påvirkes av de nye reglene». Vi har også sett lignende grep bli tatt i Telenor. Da er mitt spørsmål om næringsministeren anser at denne typen grep er i tråd med intensjonen bak innstrammingene i eierskapsmeldingen.

  • Munnleg spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.04.2024

    Svart på: 03.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Mitt spørsmål går til justisministeren. Eg vil starta med å ønskja vel overstått påske. Det er ei påske som eg veit har gjeve mange av våre politifolk nye krevjande arbeidsoppgåver. Lokalsamfunn står med kriser etter alvorlege drapssaker, både i Hallingdal og i Oslo nyleg. Dette er berre to av eksempla som har prega nyheitsbildet denne påska, og det er dessverre eit bilde vi ser meir og meir av, der kriminaliteten stig, og ressursane politiet har for å motverka og førebyggja, blir mindre og mindre. Det blir færre politifolk kvar einaste månad med Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering, men meir kriminalitet gjer at dei som er igjen i politiet, får ein tøffare kvardag. Utsiktene til dei som utdannar seg til dette yrket, er heller ikkje gode til å få fast jobb når dei er ferdig utdanna. Me lever i ei veldig utrygg tid. Då har me i denne salen eit stort ansvar for å gjera det me kan for å tryggja innbyggjarane våre. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva er planen hennar for å satsa meir på politiet for å tryggja innbyggjarane i Noreg?