Nordisk råd har 87 valgte
medlemmer fra landenes respektive parlamenter. Danmark, Finland,
Norge og Sverige har 20 representanter hver. Danmarks representanter
innbefatter to fra Færøyene og to fra Grønland, mens Finland har
to representanter fra Åland. Island har syv representanter. Samarbeidet
bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer og rådets arbeidsordning.
Nordisk råds arbeid ledes
av et presidium bestående av 15 av rådets medlemmer. Det politiske
samarbeidet om konkrete saker skjer først og fremst i de nordiske partigruppene
og i Nordisk råds fagutvalg: utvalget for velferd, utvalget for
et holdbart Norden, utvalget for vekst og utvikling samt utvalget
for kunnskap og kultur. Det øverste organet er plenarforsamlingen,
som på de to årlige sesjonene vedtar en rekke rekommandasjoner til
de nordiske regjeringene. En komplett oversikt over alle rekommandasjoner
fra Nordisk råd i 2022 følger som vedlegg til årsrapporten.
Nordisk ministerråd er
et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Ministerrådet
følger opp anbefalinger vedtatt av Nordisk råd, og fremmer forslag til
beslutninger for Nordisk råd. Hvert år fremlegger ministerrådet
et budsjettforslag for det kommende året for Nordisk råd. Budsjettet
er på ca. 1,5 milliarder norske kroner, der hvert land bidrar ut
fra en fordelingsnøkkel tilsvarende landets andel av samlet nordisk
BNP.
Statsministrene har det
overordnede ansvaret for det nordiske samarbeidet og avholder årlige
møter. Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske
saker i sine regjeringer og er ansvarlige for behandlingen av budsjettet
for nordisk samarbeid. I 2022 hadde Norge formannskapet i Nordisk
ministerråd, og nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim
(Sp) ledet samarbeidsministrenes arbeid i Nordisk ministerråd. Stortingets
delegasjon har hatt jevnlig kontakt med samarbeidsministeren.