5. Arbeidet i presidiet og de fire fagutvalgene

5.1 Presidiet

Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. Presidiet er rådets høyeste besluttende organ mellom sesjonene og kan treffe beslutninger på rådets vegne. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet vedtar Nordisk råds budsjett. De norske medlemmene i presidiet var Jorodd Asphjell, Helge Orten og Heidi Greni.

En viktig oppgave for presidiet er forhandlingene med Nordisk ministerråd om ministerrådets budsjett. Presidiet fremmer Nordisk råds prioriteringer for budsjettet etter innspill fra utvalg og partigrupper. Som de foregående årene var det krevende budsjettforhandlinger med Nordisk ministerråd også i 2022. Det ble inngått et kompromiss våren 2022 der mange av Nordisk råds prioriteringer var hensyntatt og 22,5 mill. danske kroner ble omdisponert. En hovedsak for Nordisk råd har vært å begrense kutt i budsjettet for kultur- og utdanningssektoren. Kuttene er en følge av Visjon 2030 vedtatt i 2019 og Nordisk ministerråds fireårige budsjettplan som skal understøtte visjonen. I budsjettplanen økes bevilgningene til klima- og miljøtiltak, mens det kuttes tilsvarende i andre deler av budsjettet, hovedsakelig i rammene for kultur og utdanning. Som en del av budsjettkompromisset for 2023 ble det også nedfelt en forventning om at Nordisk ministerråd følger opp Nordisk råds enstemmige vedtak om å gjenopprette et forpliktende samarbeid om transport/infrastruktur.

Presidiet har ansvaret for Nordisk råds internasjonale samarbeid og utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Arbeidet fulgte prioriteringene i Nordisk råds internasjonale strategi 2018–2022, som slår fast at Nordisk råd vil spille en aktiv rolle i å fremme nordiske verdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og likestilling.

Nordisk råd har i en årrekke hatt kontakt med russiske parlamentarikere. På fast basis har russiske parlamentarikere blitt invitert som gjester til Nordisk råds hovedsesjon. Det har også vært organisert et årlig studieprogram for russiske parlamentarikere. I pandemiårene ble programmet ikke gjennomført, men det var planlagt gjenopptatt i 2022. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble imidlertid alt samarbeid med Russland avsluttet.

Baltisk forsamling er en viktig partner for Nordisk råd. Det ble avholdt to møter mellom presidiene i Baltisk forsamling og Nordisk råd. I tillegg deltok nordiske og baltiske parlamentarikere på hverandres hovedsesjoner. Russlands krig i Ukraina og konsekvensene for nærområdene dominerte dagsordenen. Presidiet deltok aktivt i Det parlamentariske østersjøsamarbeidet, der de særlig la vekt på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter samt spørsmål knyttet til renere hav og bedre miljø.

Arktis er et prioritert område for Nordisk råd, og presidiet deltar som observatør i det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Presidiet ivaretar også kontakten med Vestnordisk råd, og representanter for begge råd deltar på hverandres hovedmøter. I 2020 ble det etablert formelle interparlamentariske relasjoner mellom Nordisk råd og Europaparlamentet, slik Stortinget har hatt i en årrekke. Første møte i dette formatet fant sted i februar 2022 i Helsingfors.

Presidiet behandlet medlemsforslag om ulike temaer, blant annet sivil kriseberedskap, fellesnordisk innsats for gjenoppbygging av Ukraina og nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet. Presidiet drøftet også hvorvidt det er behov for endringer i Helsingforsavtalen som regulerer det nordiske samarbeidet, ettersom blant annet nordisk samarbeid om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk ikke inngår i avtalen. Spørsmål om Nordisk råds interne organisering når det gjelder ansvar for disse politikkområdene, ble også løftet. Det arbeides videre med å vurdere behovet for en revidering av Helsingforsavtalen i 2023.

5.2 Utvalget for et holdbart Norden

Utvalget for et holdbart Norden arbeider med saker som omhandler klima, natur og miljø, og FNs bærekraftsmål står sentralt. Utvalget har blant annet arbeidet for å fremme de unges innflytelse på utviklingen av en global FN-avtale for natur og mennesker (biodiversitet).

Utvalget ble frem til september 2022 ledet av riksdagsmedlem Magnus Ek fra Sverige, med stortingsrepresentant Ola Elvestuen som nestleder. Elvestuen overtok som leder av utvalget ved Nordisk råds sesjon i Helsingfors i 2022, og Staffan Eklöf fra Sverige overtok som nestleder. Øvrige norske medlemmer i utvalget har vært Tove Elise Madland og Lene Westgaard-Halle. Himanshu Gulati kom inn i utvalget i mars 2022 etter å ha vært medlem i Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur.

I 2022 hadde utvalget særlig fokus på sirkulærøkonomi blant annet knyttet til matsvinn, gjenbruk av materialer, klimasmart bygging, svanemerking av emballasje og gjenbruk av vindmøller. Utvalget har også hatt fokus på naturbaserte løsninger for opptak og lagring av CO2 og har arbeidet for å fremme grønne partnerskap og grønne og klimavennlige investeringer. Utvalget har vært opptatt av å gi ungdom mulighet til å bidra til den grønne omstillingen ved blant annet å etablere et nordisk ungdomsfond for klima og biodiversitet. Medlemmer fra utvalget har deltatt på flere internasjonale konferanser, blant annet FNs klimatoppmøte i Sharm el- Sheikh (COP27), hvor Himanshu Gulati deltok i november 2022, og FNs konferanse om biologisk mangfold (COP15) i desember 2022, hvor Lene Westgaard-Halle deltok.

Utvalget har behandlet nye medlemsforslag, blant annet knyttet til å gjøre Norden ledende i Europa for fangst, transport og lagring av CO2, nordisk samarbeid for å bekjempe invaderende arter, felles nordiske tiltak for utfasing av fossilt brensel og opprettelse av et klimaråd for unge.

Utvalget har arrangert webinarer i sammenheng med behandlingen av ulike medlemsforslag, bl.a. om kriminalisering av miljøforbrytelser og om næringslivsansvar, menneskerettigheter og eiendomsrett til naturressurser.

5.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen og arbeider med saker som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også under dette utvalget, sammen med boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden.

Utvalget ledes av riksdagsmedlem Eva Lindh fra Sverige og nestleder Tone Wilhelmsen Trøen. Øvrige norske medlemmer i 2022 var Tobias Drevland Lund, Kathy Lie, Tor André Johnsen og Per Olav Tyldum. Per Olav Tyldum ble erstattet av Kjerstin Wøyen Funderud i september 2022. Tor André Johnsen gikk over til utvalget for vekst og utvikling oktober 2022.

Utvalget behandlet i 2022 medlemsforslag knyttet til digitale krenkelser og trusler, forslag om menneskerettighetsbasert narkotikapolitikk, forslag knyttet til estetiske injeksjoner og kirurgiske skjønnhetsinngrep, tiltak mot barnefattigdom, nordisk samarbeid knyttet til long-covid, og medlemsforslag relatert til forebygging og bekjemping av partnerdrap. Utvalget behandlet også ministerrådsforslag om justissektorens samarbeidsprogram for 2021–2024, ministerrådets forslag til program om funksjonshinderspørsmål 2023–2027 og Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for helse- og sosialpolitikk 2022–2024.

Utvalget oppfordret i 2021 de nordiske parlamentene til å sette antibiotikaresistens på dagsordenen gjennom egne debatter. I Stortinget tok Tone Wilhelmsen Trøen initiativ til en interpellasjonsdebatt som ble holdt 10. mars 2022.

5.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for saker som omhandler kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2022 fem norske medlemmer: Kathrine Kleveland, May Britt Lagesen, Helge André Njåstad, Helge Orten og Himanshu Gulati. Orten og Gulati byttet til andre utvalg underveis i året.

Utvalget formulerte sju rekommandasjoner til ministerrådet. Disse handlet bl.a. om å styrke det nordiske i lærerutdanningene og etablere bedre rammer for vennskapsskoler og vennskap mellom utdanningsinstitusjoner i Norden.

En annen rekommandasjon handlet om å gjøre Sveriges nasjonale senter for musikktalenter i Vänersborg om til et nordisk senter. Målet er å styrke rekrutteringen til å omfatte talentfulle barn og unge i hele Norden. Utvalget utarbeidet også en rekommandasjon som anbefalte ministerrådet å starte et program for erfaringsutveksling mellom bibliotekene om utlån av andre gjenstander enn bøker, da med referanse til fremtidens sirkulære økonomi. I tillegg anbefalte utvalget ministerrådet å legge frem en forskningspolitisk redegjørelse.

Utvalget hadde tre medlemsforslag til behandling. Disse handlet om å styrke samarbeidet mellom folkehøgskolene i Norden, å utarbeide en fellesnordisk pilegrimssatsing og at studentrabatter skal kunne godkjennes i hele Norden.

Utvalget har stilt seg kritisk til Nordisk ministerråds nedskjæringer på kultur- og utdanningsområdet, noe som har preget utvalgets arbeid og diskusjoner gjennom året. Dette var også hovedtema for et samrådsmøte med de nordiske kulturministrene under hovedsesjonen.

5.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også under utvalgets arbeidsområder.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i 2022 hatt seks norske medlemmer: Stein Erik Lauvås, Karianne B. Bråthen, Liv Kari Eskeland, Per Olav Tyldum, Tor André Johnsen og Freddy André Øvstegård. Lauvås er utvalgets nestleder. Per Olav Tyldum og Freddy André Øvstegård har gått over i andre utvalg. Karianne B. Bråthen er utvalgets medlem i grensehindergruppen.

Prioriterte temaer i 2022 har vært transport, arbeidsmarked og digitalisering. Etter fire år fikk utvalget gjennomført en politisk dialog (et møte for å avslutte en sak der det ikke er enighet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd) om sitt forslag om å gjenopprette et ministerråd for transport. Dialogen fant sted med den norske samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård under sesjonen i Helsingfors. Den norske regjeringen er positiv til forslaget, men Sverige og Finland er fortsatt imot. Spørsmålet ble også løftet i plenum under spørretimen med samarbeidsministrene på sesjonen. I svarene fra samarbeidsministrene ble det vist til at ulikt syn på etablering av et slikt ministerråd gjør at Nordisk råds enstemmige anbefaling om å opprette dette foreløpig ikke er fulgt opp.

Utvalget har gjennom året deltatt i arbeidet med en rapport om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Digitalisering og behovet for å kunne benytte elektronisk ID på tvers i Norden har også vært et viktig tema for utvalget. Mange grensehinder vil kunne løses med dette.

Utvalget har videre behandlet saker om tollsamarbeid, ungdomsarbeidsledighet, strategi for hydrogen, bærekraftig turisme, arktisk turistklynge, digitalt utenforskap og energipolitikk.

5.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en grensehindergruppe som består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd var Helge Orten, Karianne B. Bråthen og Himanshu Gulati medlemmer i grensehindergruppen i 2022. Grensehindergruppen samarbeider tett med Nordisk ministerråds grensehinderråd.

I 2022 har grensehinderarbeidet prioritert gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, digitalisering og skatterelaterte grensehinder. Dette er hinder som har oppstått under pandemien med utstrakt bruk av hjemmekontor over grensene.

Gruppen har også initiert et samarbeid med grensehinderrådet for å kunne samarbeide om felles saker nasjonalt som vil bli videre fulgt opp i 2023.

5.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen med den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Liv Kari Eskeland ble i november valgt til leder av kontrollkomiteen. I tillegg har Tobias Drevland Lund vært norsk medlem av komiteen siden 2021.

Vanligvis gjennomfører komiteen hvert år en rekke besøk til nordiske institusjoner som mottar finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. På grunn av pandemien ble det i 2022 ikke mulig å gjennomføre disse. Det er derfor planlagt en rekke institusjonsbesøk i 2023.

Kontrollkomiteen har i 2022 utført én granskning som omhandlet prosessen rundt kåringen av Nordisk råds prisvinnere. Tre andre granskninger ble besluttet i 2022, og disse vil gjennomføres i 2023. En av de besluttede granskningene handler om resultatene av Nordisk ministerråds prosjekter og hvorvidt de oppnår sine mål.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger om regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å behandle disse beretningene. Den danske riksrevisjonen har de seneste årene påpekt store svakheter i økonomiadministrasjonen og prosjektforvaltningen i Nordisk ministerråd. Kontrollkomiteen ser med stort alvor på at riksrevisjonen fortsatt har forbehold overfor ministerrådet når det gjelder interne kontroller, tildeling av tilskudd og styring av offentlige tilskuddsordninger. Kontrollkomiteen har merket seg at Nordisk ministerråd arbeider for å rette opp svakhetene og styrke økonomiforvaltningens styring og kontroll. Samtidig ba kontrollkomiteen om at Nordisk ministerråd gir løpende orienteringer om hvordan riksrevisjonens anbefalinger følges opp.

Nordisk ministerråds bevilgningsbrev til de nordiske institusjonene er et viktig styringsverktøy. Kontrollkomiteen påpekte, i likhet med tidligere år, at det er forbedringspunkter når det gjelder målformuleringene i bevilgningsbrevene, og ba ministerrådet følge opp dette.