4. Hovedsaker i 2022

4.1 Russlands invasjon av Ukraina

Russlands angrepskrig i Ukraina preget møtene i Nordisk råd etter 24. februar 2022. Nordisk råds temasesjon i Malmø i mars var sterkt preget av den nylige invasjonen, og Ukrainas ambassadør til Danmark deltok på møtet. I september holdt Nordisk råd et toppmøte med baltiske kolleger hvor også ukrainske parlamentarikere og representanter for den russiske og belarussiske opposisjonen var invitert. På Nordisk råds hovedsesjon 1.–3. november i Helsingfors var fokus sikkerhet, krigen i Ukraina og Nordens fremtidige rolle i verden. Det ble lagt opp til en overordnet fremtidsdiskusjon med fokus på hvordan de nordiske landene kan samarbeide i en urolig verden og slå ring om felles verdier som demokrati, folkerett og en regelbasert verdensorden. Fremtidsdiskusjonen var førende for toppmøtet med de nordiske statsministrene, plenumsdebatten om utenrikspolitikk som fant sted med de nordiske utenriksministrene, og de nordiske utenriksministrenes møte med Nordisk råds presidium.

Under sesjonen var den finske presidenten Sauli Niinistö gjestetaler. Han understreket at det nordiske samarbeidet var viktigere enn noen gang, og at den krevende sikkerhetssituasjonen og de historisk raske prosessene knyttet til NATO-søknadene i Sverige og Finland hadde styrket samarbeidet. Den årlige forsvarspolitiske redegjørelsen ble holdt av forsvarsminister Bjørn Arild Gram, som i 2022 ledet det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort at samarbeidet både politisk og operativt har blitt enda tettere. Innen NORDEFCO-samarbeidet drøftes en ny visjon i lys av svensk og finsk NATO-søknad, og det ses på muligheter for et tettere sivilt-militært samarbeid for å styrke beredskapen.

4.2 Energi- og klimaspørsmål

Krigen i Ukraina og energikrisen i Europa har også preget det nordiske samarbeidet på klima- og energifeltet. De nordiske landene har som ambisjon å styrke forsyningssikkerheten i Norden i tråd med visjonen om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region. Et overordnet spørsmål er hvordan Norden kan få til det grønne skiftet som vi i dagens situasjon har «dobbelt hastverk» med å gjennomføre – både for å nå klimamålene og for å sikre en stabil energiforsyning. Nordisk samarbeid om grønn omstilling er en sentral del av visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

4.3 Krisesamarbeid og grensehinderspørsmål

Arbeidet i Nordisk råd i 2022 har også vært preget av oppfølging av initiativer på krise- og beredskapsområdet som kom i kjølvannet av pandemien. På Nordisk råds sesjon i Helsingfors la de nordiske samarbeidsministrene frem en rapport om status for arbeidet med å styrke det nordiske samarbeidet om kriseberedskap med utgangspunkt i anbefalingene i den såkalte Enestam-rapporten om nordisk krisesamarbeid. Flere forslag om styrket nordisk kriseberedskap ble også behandlet under sesjonen. Arbeidet med å redusere grensehinder mellom de nordiske land pågår kontinuerlig. Blant sakene som har vært i fokus i 2022, er digitale betalingsløsninger, skatteordninger for grensependlere og godkjenning av yrkesutdanninger mellom nordiske land.