Innhald

6. Fagskoleutdanning

6.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen slutter seg til omtalen i proposisjonen og viser for øvrig til behandlingen av Prop. 47 L (2017–2018) Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) – etter behandlingen endret til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Komiteen slutter opp om målsettingen om å styrke fagskoleutdanningen, og viser til at den nye fagskoleloven som ble vedtatt i mai 2018, innebar et stort, viktig og riktig løft for hele fagskolesektoren og uten tvil vil bidra til økt status for utdanningene og til å styrke studentenes rettigheter. Loven slår fast at fagskoleutdanningene nå defineres som høyere yrkesfaglig utdanning. Dette vil gi fagskoleutdanningene større anerkjennelse og tydeliggjøre at utdanningene ved fagskolene og i universitets- og høgskolesystemet er parallelle og på nivå over videregående skole. Betegnelsen høyere yrkesfaglig utdanning sender et viktig signal både til potensielle søkere og ikke minst til arbeidslivets aktører om den viktige kompetansen kandidatene fra fagskolene besitter.

Komiteen peker på at det er viktig med fortsatt satsing på kvalitetsutvikling og utvikling av nye og relevante studietilbud i fagskolene, og merker seg at det også i 2019 foreslås å bevilge midler til å øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolene og til å videreutvikle fagskoleutdanningene. Komiteen viser videre til at det er viktig at fagskoleutdanningen blir mer tilgjengelig og synlig som et utdanningsvalg etter videregående opplæring, og at midlene som foreslås til tiltak og prosjekter for å øke synligheten og tilgjengeligheten, vil kunne bidra til dette.

Komiteen viser til at det vil være et stort behov for flere fagarbeidere innenfor mange bransjer i årene fremover. Dette vil gjelde personer med fagbrev, men det er også behov for at flere tar høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene er en viktig leverandør av norske fagarbeidere, og det er ikke uten grunn at fagskoleutdanningene kalles arbeidslivets utdanning. Fagskoleutdanningene er utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, og skal også i fortsettelsen videreutvikles i tett samarbeid med disse.

Komiteen peker på at fagskolene uten tvil også vil spille en stor og avgjørende rolle for å sikre etter- og videreutdanning til norske arbeidsplasser i den omstillingen det norske arbeidslivet står i. Fagskolene kan tilby fleksible etter- og videreutdanningstilbud til fagarbeidere og virksomheter som møter krav om omstilling, ikke minst som følge av ny teknologi og digitale løsninger i mange bransjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glade for at regjeringen fortsetter å løfte fagskoleutdanningene i statsbudsjettet for 2019. Flertallet viser til at Norge kommer til å trenge tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden. Derfor er det avgjørende at vi jobber for at mange nok velger yrkesfag på videregående, og at flere går videre på en høyere yrkesfaglig utdanning. Flertallet er glad for at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har gitt fagskolene den plassen de fortjener i utdanningssystemet. De siste årene har regjeringen lagt frem en stortingsmelding om fagskoleutdanning med 48 tiltak, opprettet en utviklingspott for kvalitetsutvikling i fagskoleutdanningene, tildelt flere nye studieplasser og fått på plass en ny fagskolelov som styrker studentenes rettigheter og øker utdanningens status i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at regjeringen ikke har satt av penger til en eneste ny fagskoleplass i budsjettet for 2019 – dette på tross av at næringslivet etterspør flere fagarbeidere med fagskoleutdanning, slik også NHOs kompetansebarometer slår fast. Norge trenger flere stolte fagarbeidere, og det er viktig at en prioriterer flere studieplasser innenfor fagskolene, slik at en kan dekke den etterspørselen som næringslivet etterlyser.

Post 60 Tilskudd til fagskoler

Komiteen viser videre til at det ble gjort en endring i finansieringssystemet til fagskolene i statsbudsjettet for 2018. Den nye tilskuddsordningen inneholder et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. Midlene blir nå tildelt fylkeskommunen, som tildeler midlene videre til egne både offentlige og private fagskoler.

Komiteen mener det er viktig at fylkeskommunen bidrar til å sikre et mangfold av private og offentlige tilbud. Komiteen mener kjennskap til lokale og regionale forhold er viktig for at fagskolene skal utvikle gode studietilbud i tråd med det lokale og regionale kompetansebehovet, og mener derfor det er viktig at det er dette forvaltningsnivået som har ansvaret for fagskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å bevilge 725,4 mill. kroner over kap. 240 post 60. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår at 2,7 mill. kroner inkludert i totalbevilgningen kommer som en følge av at det ble overført for lite midler fra Helse- og omsorgsdepartementet da tilskuddsordningen for fagskoleutdanning ble opprettet i statsbudsjettet for 2018.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som bevilger ytterligere 15,5 mill. kroner over kap. 240 post 60 og vil gi 300 nye plasser til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene, som del av Arbeiderpartiets opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser. Disse medlemmer mener at det ikke er nok å bare snakke om at flere skal velge yrkesfaglige studieretninger og fagskoleutdanning, men at man må sette handling foran ord og faktisk bevilge midlene som skal til for å få flere studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer mener at en også må styrke fagskolene ved å satse på etter- og videreutdanning for å sikre og videreutvikle god pedagogisk kvalitet på utdanningen og gi fagskolelærere bedre muligheter til etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig sektor. Mens vel 30 pst. over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Innenfor enkelte bransjer er det mangel på relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2018 viser at 53 pst. av medlemsbedriftene har behov for flere fagskoleutdannede. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har uttalt at det de kommende årene bør være større vekst i fagskoleutdanningen enn i universitets- og høyskolesektoren. Allikevel har antall studieplasser i fagskolen økt langt mindre enn antall studieplasser i annen høyere utdanning de siste årene. Disse medlemmer mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2019 ikke legger opp til nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør nettopp disse utdanningene.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen med 17,7 mill. kroner for å etablere 500 nye fagskoleplasser i 2019.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader og forslag i Innst. 254 S (2016–2017), hvor partiet blant annet ba regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene med sikte på å øke utdanningskapasiteten betraktelig sammenlignet med dagens studenttall. Dette medlem imøteser gjerne at en slik plan legges fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Disse medlemmer viser til at fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Studenter som går i fylkeskommunale fagskoler, betaler i gjennomsnitt 24 500 kroner i skolepenger. Disse medlemmer mener dette gir studenter som ønsker å ta høyere yrkesfaglig utdanning, en betydelig kostnadsulempe sammenlignet med studenter som tar utdanning på universitet og offentlige høyskoler, og kan være en årsak til at andelen fagskolestudenter er lav sammenlignet med annen høyere utdanning. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke basisfinansieringen av fagskoleutdanningene slik at det blir en likebehandling av studenter innen offentlig høyere utdanning.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke basisbevilgningen til fagskoler med 15 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoleutdanning

Komiteen er tilfreds med at utviklingspotten for kvalitet i fagskoleutdanningene som ble opprettet i statsbudsjettet for 2018, videreføres i statsbudsjettet for 2019. Høy kvalitet i utdanningstilbudet og godt samsvar mellom utdanningstilbudet og den kompetansen arbeidslivet etterspør, er viktig. Komiteen viser til at utviklingspotten fra og med i år blir forvaltet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre god pedagogisk kvalitet på fagskolene, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning for fagskolelærere. Disse medlemmer mener det er viktig at også fagskolelærere får tilbud om slike etter- og videreutdanningsmidler, og mener det er behov for en opptrapping her i årene fremover, i tråd med større interesse for fagskoleutdanning, og målet disse medlemmer har om en opptrappingsplan for flere fagskolestudenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen til utvikling av fagskolesektoren med 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

6.2 Kap. 241 Felles tiltak for fagskolesektoren

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal bidra til å nå målene om et godt kunnskapsgrunnlag om fagskolesektoren, høy kvalitet i fagskoleutdanningen og en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.